... at blant Dan Andersens brubrenningsmesterverk av 200 grunner til å si opp jobben i Cappelen Damm (omtalt i kommentaren til venstre), finner vi: «fordi printeren alltid streiker», «jeg mista meg selv», «jeg synes Cappelen Damms fremtidsplaner er uetiske», «Calendar Girl», «jeg er kunstner, og vi skal liksom lide litt», og ikke minst «jeg gikk opp ni tusen kroner i lønn ved å gå over til Tiden».
Bæ: Anna Blix skriv om korleis våre ulne vennar byggjer landet.
Ode til sauen
For mange moderne nordmenn og -kvinner er sauen først og fremst eit kjøtstykke med ull på, ei vandrande vegsperring, eit offerlam i ulvedebatten mellom sjølvsentrerte bybarn og sneversynte bygdisar. «Sau» blir også brukt som synonym for dumskap og flokkmentalitet. Dette er sjølvsagt ikkje den fulle og heile sanninga om sauen. I si første bok gir biolog Anna Blix, som mange vil kjenne frå Klassekampens Naturligvis-spalte, eit tiltrengt korrektiv til slike fårestillingar. «En hyllest til sauen» viser oss at sauen ikkje berre er ein kjøt- og klesleverandør, men også ein landebyggjar og landskapspleiar av rang. For sjølv om sauen kan vere irriterande einfaldig, er den ein kamerat i kampen for mangfald i naturen og levande kulturlandskap.