Mandag 5. februar 2018
ØNSKER DEBATT: Tekstmeldingene fra journalistene kan oppleves som mye mer brutale og intense enn avsenderen er klar over, sier professor Fanny Duckert, som har skrevet bok om personer som har opplevd kritisk medieomtale.
Mediene bør vise mer omtanke for mennesker som befinner seg i en sårbar livssituasjon, mener psykolog:
Ber pressen vise empati
Psykolog Fanny Duckert reagerer på journalisters bruk av tekstmeldinger for å komme i kontakt med Giske-varslerne.

Medier

I forrige uke skrev tre anonyme kvinner en kronikk i Aftenposten om sine erfaringer med pressen etter at de hadde varslet Arbeiderparti-ledelsen om seksuell trakassering.

Ifølge varslerne bidro journalister fra flere mediehus til å avsløre identiteten deres overfor tredjepersoner. De opplevde også at de ble presset til å stå fram med sine historier, selv om de hadde gjort det klart at ikke ønsket å snakke med pressen.

I fjor høst ga psykologiprofessor Fanny Duckert og kollega Kim Edgar Karlsen ut boka «I medienes søkelys», en samling dybdeintervjuer med politikere og andre som har vært utsatt for journalister som «jager i flokk».

– Et gjennomgående trekk er at journalistene ser ut til å undervurdere påkjenningen de utsetter disse menneskene for. Det de reagerer på, er ikke bare intensiteten og mengden av henvendelser, men også formen og tonen i kommunikasjonen, sier Duckert.

Fakta

Mediene og metoo:

• Forrige mandag trykket Aftenposten en kronikk fra tre anonyme metoo-varslere, som anklaget journalister for å ha avslørt identiteten deres overfor tredjepersoner.

• Varslerne opplevde at de ble forsøkt presset av journalister til å stå fram og gi deres versjon av trakasseringsanklagene mot Trond Giske.

Beskjeder uten blikkontakt

I pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, oppfordres journalister til å opptre hensynsfullt, særlig overfor mennesker i sjokk eller sorg.

I kjølvannet av metoo-avsløringene har flere tatt til orde for at pressens arbeidsmetoder bør evalueres. Duckert foreslår ett punkt som bør løftes fram: den hyppige bruken av sms-meldinger for å kontakte ofre for seksuell trakassering.

I kronikken ga de tre varslerne eksempler på meldinger de mottok fra journalister, blant annet denne:

«En kilde sier at du kan være en av varslerne. Det må jeg sjekke ut. Og Jeg MÅ snakke med deg ASAP. Gjelder ditt varsel. Ring.»

– Tekstmeldinger er gjerne korte og mangler en innramming. De gir heller ingen mulighet for blikkontakt eller en menneskestemme som kan myke opp budskapet. Det gjør at de kan oppleves som mye mer brutale og intense enn avsenderen er klar over, sier Duckert.

Anbefaler sms-analyse

Til Klassekampen i forrige uke uttalte VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken at avisa vil evaluere effekten av det samlede medietrykket i metoo-sakene.

Duckert oppfordrer redaktørene til å gå konkret til verks, for eksempel ved å invitere en psykolog eller annen fagperson til å lese noen av journalistenes tekstmeldinger og gjøre rede for hvordan disse kan ha blitt tolket av mottakerne.

– Det mine kilder i boka reagerte på, var at disse meldingene ofte inneholdt klare føringer for hvordan saken deres lå an og hvilke svar journalistene forventet å få tilbake, sier Duckert.

– Ikke bare var anonymiteten deres forsvunnet, de opplevde at de ble tillagt ting som ikke stemte overens med deres egne opplevelser. Denne formen for kommunikasjon mellom linjene utløser enda mer usikkerhet i en allerede sårbar situasjon.

– Som å spille sjakk

Bjørn Olav Nordahl er journalist i NRK Brennpunkt og har mottatt flere Skup-diplomer og Den store journalistprisen for sin gravejournalistikk. I forrige uke måtte han møte i Drammen tingrett, hvor han var innkalt som vitne i en korrupsjonssak. Han ble avkrevd svar på identiteten til kildene sine, noe han avviste henvisning til journalisters lovfestede rett til å beskytte sine kilder.

Nordahl har fulgt med på debatten om medienes håndtering av anonyme varslere under metoo-kampanjen og mener det er mange fallgruver man kan havne i.

– Å jobbe med anonyme kilder er litt som å spille sjakk. Man må tenke flere trekk framover, og hele tida vurdere om informasjonen man formidler til andre, kan slå tilbake på kildene, sier Nordahl.

Den vanskelige avveiningen oppstår når han skal undersøke om det kildene forteller, er sant. For hvordan kan man sjekke en påstand, med mindre man også forteller hva saken dreier seg om?

– Det kan godt hende at man som journalist har gjort sitt ytterste for å ikke dele informasjon som kan røpe kildens identitet. Men det kan sitte noen i den andre enden som har tilgang til noen andre biter i puslespillet, og som kan legge to og to sammen. I sånne sammenhenger må man opptre uhyre varsomt, sier Nordahl.

En annen utfordring med metoo-sakene sett fra en gravejournalists ståsted, er at det er svært vanskelig å verifisere noe som har foregått mellom to personer uten andre vitner til stede.

– Jeg har lært av erfaring at anonyme kilder kun må benyttes for å få tilgang til faktabasert informasjon i en sak. Jeg er ikke interessert i kildenes subjektive oppfatninger om andres liv og levnet, kun det som kan verifiseres, sier Nordahl.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2018 kl. 13.43
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.