I ‘Negasjonens diktere’ (2003), det korteste essayet i Rune Skarsteins stimulerende utvalg av Hans Magnus Enzensbergers essays og dikt, utroper forfatteren «Det kommunistiske manifest» til mesterverk. Ikke fordi han er kommunist, det er han aldeles ikke, og ei heller fordi Marx hadde rett i ett og alt, for det hadde han jo like lite. Nei, det som gjør at også det tjueførste århundre vil bli «rystet og belyst av Marx og Engels’ mektige setninger», er ikke deres drøm om arbeiderklassens frigjøring, men den subversive kraften de rommer: «Som intellektuell rivningsarbeider, som negasjonens kunstner, er Marx hittil uovertruffen.»