Lørdag 3. februar 2018
TRYGT: Inger Coll, høyskolelektor ved Politihøgskolen i Oslo, mener man er tryggere om man begår arbeidslivskriminalitet i Oslo, grunnet manglende satsing på området i Oslo-politiet.
Politihøgskole-lektor mener Oslo er versting i bekjempelse av arbeidslivskriminalitet:
Oslo-politiet satser minst
Undersak

NHO reagerer

– Vi mener regjeringen må på banen og ta grep. Vi ønsker oss et eget statsrådsutvalg i arbeidet mot arbeidskrim, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.

Hun reagerer sterkt på at ansatte ved akrimsenteret i Oslo opplever at politiet har store begrensninger i hva de kan gjøre i arbeidet med arbeidskrim, slik Klassekampen skrev om i går.

– Bekjempelse av arbeidskriminalitet må ikke nedprioriteres. Den kriminaliteten er fundamentalt truende for hele velferdssamfunnet, og må prioriteres av alle, også politiet. Det er åpenbart at ikke politiet gjør nok, sier hun.

Melsom peker på at arbeidslivskriminalitet angår flere ulike departementer, og ønsker klarere samordning.

– Det hjelper lite at arbeidsministeren tar grep om ikke justisministeren gjør det samme, eller næringsministeren.

– Politiet viser til rettssikkerheten til de som blir kontrollert, er ikke det et poeng?

– Jo, rettssikkerheten må ivaretas. Men erfaringen er at om en bedrift bryter reglene på ett felt, gjør de det gjerne på flere. Det er avgjørende å jobbe sammen, og finne gode løsninger som gir effektive virkemidler for de offentlige etatene, ikke minst når det gjelder deling av informasjon.

ALENE: Mens politiet i Tønsberg har satt av 5,5 årsverk til prestisjeprosjektet som skal bekjempe arbeidskriminalitet, har Oslo-politiet lenge bare hatt én politimann til å gjøre samme jobb.

ARBEIDSKRIM

– Hvis du driver med arbeidslivskriminalitet i Oslo-området, er du tryggere enn hvis du driver med arbeidslivskriminalitet i Bergen eller Stavanger.

Det sier Inger Coll, lektor ved Politihøgskolen i Oslo, til Klassekampen. Hun mener politiet i hovedstaden har problemer med å etterforske saker, og at dette gjelder spesielt for økonomisk kriminalitet.

– I Bergen og Stavanger er det enklere for politiet å si ja til å etterforske saker. Det er et kapasitetsproblem i Oslo. Seksjonen for økonomi har for lite folk til å ta seg av sakene, sier høyskolelektoren, som også leder Norsk Øko-Forum – en interesseorganisasjon for bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Fakta

A-krimsamarbeid:

• Klassekampen avslørte i går at politiet ved arbeidskrimsenteret i Oslo har fått føring om å ikke anmelde økonomisk kriminalitet.

• Det er de siste årene opprettet sju a-krimsentre i Norge, der ulike etater som jobber for å bekjempe arbeidslivskriminalitet er samlet under ett tak.

• Det er ingen sentral styring av a-krimsentrene som er organisert og jobber på ulike måter.

Ensom svale i Oslo

De siste åra har regjeringen opprettet syv sentre for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Dette er et tverretatlig samarbeid mellom politiet, Nav, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og tollvesenet, med mål om å stanse bakmenn som tjener seg rike på å utnytte utenlandsk arbeidskraft og bryte lover og regler i norsk arbeidsliv.

Til tross for at de syv a-krimsentrene er et politisk prestisjeprosjekt, viser en gjennomgang Klassekampen har gjort, at de ulike sentrene prioriterer svært ulikt. Og det er politiet i landets hovedstad som har satt av minst ressurser:

Fram til september i fjor høst deltok bare én politimann fra Oslo i a-krimsamarbeidet. I dag er det satt av to årsverk.

Politimester Hans-Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt avviser at arbeidslivskriminalitet har lav prioritet i hovedstaden.

– Det må være en klar misforståelse at antallet ansatte på et a-krimsenter er det samme som de ressursene vi totalt sett bruker på arbeidslivskriminalitet. I Oslo har vi store, tunge etterforskninger som involverer mange etterforskere og personer, og som ikke er direkte forankret på dette a-krimsenteret, sier han.

– Er det tryggere å begå denne typen kriminalitet i Oslo enn i for eksempel Stavanger eller Bergen?

– Det er vanskelig for meg å svare på, men når det gjelder vår satsing på arbeidslivskriminalitet, så er den betydelig. Dette er et prioritert område fra regjeringen, og det følger vi selvfølgelig opp.

Bruker mest i Tønsberg

I den langt mindre byen Tønsberg har politiet satt av 5,5 årsverk til a-krimsenteret.

– Vi er veldig fornøyd med ressursene som er satt av. Vi er det siste senteret som ble etablert, og vi har hatt muligheten til å trekke på andres erfaringer da vi satt dette opp, sier koordinator for a-krimsamarbeidet i Tønsberg Helle Hartz Hagen.

Bodø og Kristiansand følger etter med 3,5 årsverk. Koordinator Per Thomassen i Bodø er også godt fornøyd med ressursbruken.

– Hva tenker du om at Oslo i perioder bare har hatt én politimann i den samme jobben dere har 3,5 årsverk til?

– Det kan man selvfølgelig gjøre seg noen tanker om. Jeg konsentrerer meg om mitt senter og er godt fornøyd med at Nordland politidistrikt prioriterer oss med tre og en halv stilling, sier Thomassen.

I Trondheim og Stavanger er det satt av tre årsverk. Klassekampen har ikke fått ferske tall fra Bergen, men i årsrapporten fra 2016 vises det til at to personer fra politiet har jobbet med arbeidslivskrim på heltid. I rapporten heter det at politiet har manglet ressurser, fordi to politimenn ble avgitt til en større etterforskning utenfor a-krimsamarbeidet.

– Kapasiteten svikter

I går avslørte Klassekampen at politiledelsen i Oslo har gitt føringer om at politiet ikke skal anmelde økonomisk kriminalitet som avdekkes på inspeksjoner i a-krimsamarbeidet.

Inger Coll mener det er en svakhet at a-krimsentrene mangler kapasitet til å følge opp sakene de avdekker.

– Det er få som jobber der, og sakene må tilbake til etatene de jobber for. Der er det ikke kapasitet. Man får en situasjon der alvorlig kriminalitet blir avdekket, det går tilbake til linja, men man risikerer at ingen gjør noe, sier lektoren fra Politihøgskolen, som også har sittet i et offentlig utvalg som nylig utredet påtalemaktens kapasitet og kompetanse.

Coll mener det er et gjennomgående problem at politiet ikke får etterforsket økonomisk kriminalitet.

– Kapasiteten er for dårlig på dette området, og det er ikke tatt høyde for det reelle behovet for å etterforske denne type saker. Samtidig skjønner jeg jo at dersom du er politimester og det har vært en voldtektsbølge, så er det vanskelig å ikke sette inn mannskapet på det. Men man glemmer da at økonomisk kriminalitet er så samfunnsskadelig at det kan rokke ved hele fundamentet for velferdsstaten.

innenriks@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
ANBUD: NSB var best på organisasjon og ledelse, mens SJ var best på kundetilfredsstillelse. Go-Ahead var kun best på pris i anbudskonkurransen om å få drifte Sørlandsbanen.
Fredag 16. november 2018
HEMMELIG: Etterretningstjenesten skal betale kilder svart – og kunne bryte norsk lov uten straff. Det er regjeringens forslag til ny etterretningslov.
Torsdag 15. november 2018
SATSER: Equinor bruker rekordmye penger på lobbyisme i Brussel. Målet er å sikre etterspørselen etter gass i lang tid framover.
Onsdag 14. november 2018
VIND I SEGLA: Produksjonen av kraft frå vindturbinar vert meir enn firedobla innan 2020. Nasjonal ramme for vindkraft skal opne for endå meir, men ikkje på Smøla.
Tirsdag 13. november 2018
VISJON: Torgeir Knag Fylkesnes vil styrke SVs nærings- og distriktsprofil. – Mitt største ønske for SV er at vi skal bli mer ambisiøse og mindre flinke, sier han.
Mandag 12. november 2018
IKKE RØR! Stjørdal kommune har for mange barnehager, men på tross av støtte fra et enstemmig bystyre får de ikke lov å kutte antall plasser hos private. Nå drøfter Stortinget lovendring.
Lørdag 10. november 2018
DYRT: Zerokonferansen omtaler seg selv som Norges viktigste møteplass for alle som er opptatt av klima. Men hvis vanlige folk skal med, må prisen ned, sier Natur og Ungdom.
Fredag 9. november 2018
FALL: Gapet mellom nivået på den statlige bostøtten og boutgifter i storbyene har økt dramatisk, viser ny rapport. Byene får en ekstraregning på flere hundre millioner.
Torsdag 8. november 2018
FRAFALL: Ungdom som faller ut av videregående fanges opp for seint, sier Jan Bøhler.
Torsdag 8. november 2018
KLAR MELDING: Leder for FNs klimapanel Hoesung Lee vil nødig fremstå alarmistisk. Men forskningen er entydig: Vi har dårlig tid, sier han.