Fredag 2. februar 2018
VIL NYANSERE: I en pop up-utstilling på Tjuvholmen i Oslo vil kunstner Bjarne Melgaard gi publikum bedre innsikt i det omstridte dødshus-prosjektet.
Kunstner Bjarne Melgaard og arkitekt Ketil Thorsen vil nyansere inntrykket av sitt omstridte kunstprosjekt:
I forsvar for «dødshus»
Undersak

Kunsthistoriker: Ikke en kultplass

Professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo Øivind Storm Bjerke har et åpent og positivt blikk på Bjarne Melgaards byggeprosjekt i skogen på Ekely i Oslo.

Bjerke, som også er kunstkritiker i Klassekampen, har forståelse for at naboene på Ekely er lei seg over å miste et grønt nærområde, men han mener at det da bør brukes som hovedargument.

– Jeg har ingenting til overs for de sentimentale henvisningene til Munch som motstanderne mot mausoleet bruker. Jeg har ikke noe sentimentalt forhold til Ekely. Snakker man om Edvard Munch og kunstnerhjem, så er det Hvidsten og spesielt Åsgårdstrand vi hegner om.

– Dette er ikke noe kultplass, sier Bjerke, som selv både har skrevet bøker om Edvard Munch og kuratert Munch-utstillinger.

Kunsthistorikeren understreker at han ikke har sett utstillingen, men mener bygget til Melgaard og Snøhetta heller vil bringe en ekstra dimensjon inn i området.

– Kunstnerboligene der er jo fredet, og området det er snakk om, er jo mer å regne som et buskas slik det ligger i dag, sier Bjerke.

– Dette blir et nytt kunstnerhjem som vil kunne utfordre og inspirere de andre kunstnerne i området.

Kunstkritikeren mener «A House to Die In» er et større prosjekt enn bare et mausoleum over Bjarne Melgaard. Derfor blir bruken av betegnelsen «mausoleum» også gal og for enkel, hevder han.

– Dette er egentlig noe nytt. Et hjem, et studio, et utstillingsrom og kanskje et minnesmerke over både Melgaard og Snøhetta i framtida, sier Bjerke.

OMSTRIDT: Kunst- og arkitekturprosjektet «A House to Die In» har vært gjenstand for opphetet debatt. FOTO: SNØHETTA
Bjarne Melgaard håper en ny ut­stilling skal skape større forståelse for hans omstridte boligprosjekt «A House to Die In» ved Munchs atelier på Ekely.

Kunst

Ti minutter på overtid spaserte den kontroversielle kunstneren Bjarne Melgaard i går over den røde løperen utenfor et midlertidig utstillingslokale på Tjuvholmen i Oslo.

I en såkalt pop up-utstilling vil Melgaard, arkitektfirmaet Snøhetta og Selvaag vise en annen side av det omstridte samarbeidsprosjektet «A House to Die In» på Ekely.

Helt siden oppstarten for sju år siden har prosjektet utløst en storm av protester, ikke minst fra naboene i kunstnerboligene på Ekely. Men også naturvernere og kunsthistorikere har reagert på at Melgaard vil bosette seg i et vernet skogholt som Edvard Munch har udødeliggjort i flere av sine malerier.

I utstillingen på Tjuvholmen kan publikum blant annet studere de første tegningene kunstneren laget av sin drømmebolig

Fakta

«A House to Die In»:

• Samarbeidsprosjekt mellom Snøhetta, Selvaag og kunstner Bjarne Melgaard.

• Skal oppføres på Ekely i Oslo.

• Området ble delvis fredet av Riksantikvaren i 1997 på grunn av Edvard Munchs tilknytning.

• I fjor omgjorde Byantikvaren i Oslo sitt avslag og ga dispensasjon.

• I januar ba Riksantikvaren Byantikvaren om ny utredning.

Bør ikke tolkes konkret

Ifølge Melgaard og Ketil Thorsen i Snøhetta er det ingen sykelig dødslengsel som ligger bak prosjektet

– Jeg tror ikke du skal tolke tittelen «A House to Die In» altfor konkret. Det er en parafrase over det å ha et hus å leve i. Om jeg dør der eller ikke, det vet man jo aldri, sier Melgaard til Klassekampen.

I tidligere intervjuer har Melgaard langet tilbake mot kunstnerne på Ekely og omtalt dem som «tapere». I går var det en mer dempet Melgaard som møtte pressen.

– Vi har også fått veldig mye positiv omtale av prosjektet, ikke minst i utlandet. Motstanden fra naboene opplever jeg heller ikke som representativ for alle som bor i Oslo. Men at prosjektet blir kritisert er helt fair, vi har jo ytringsfrihet i landet.

– Et organisk bygg

Fortsatt kan det ta flere år før bygget står ferdig. For å imøtekomme innsigelsene har prosjektet blitt nedjustert og endret flere ganger.

Nylig ga Byantikvaren fritak for Kulturminneloven, men avgjørelsen har utløst en ny runde med klagesaker.

Om ikke lenge skal Riksantikvaren ta stilling til klagene og deretter avgjøre om «A House to Die In» omsider kan bli realisert.

– Vi er fortsatt i en prosess og er langt fra ferdig. Men hvis det blir realisert, så har jeg planer om å bo der, ja, sier Melgaard.

– Hvordan tror du forholdet til naboene blir?

– Jeg har aldri hatt noe naboforhold til noen.

– Forstår du at bygget oppleves som innelukket, mørkt og dystert som et mausoleum?

– Det er faktisk et veldig organisk bygg, inspirert av japansk byggetradisjon. Å få fram dette er noe av årsaken til at vi gjør denne utstillingen, for å gi innblikk i den kreative prosessen. Da kan folk se at utgangspunktet vårt ikke er så skremmende. Bare se på plansjene av søte, små dyr og av hundeskulpturene huset skal hvile på.

Tilfeldig tittel

Også arkitekt Ketil Thorsen i Snøhetta håper utstillingen kan bidra til å skape bedre forståelse for prosjektet.

– Tittelen «A House to Die In» var mer en tilfeldighet. Som du ser fra den ene plansjen, kunne det like gjerne ha blitt hetende «A House For Not Living». Poenget med tittelen var å få fram prosessen med aldring og død. Derfor har vi også valgt forbrent treverk på fasaden. At resultatet ble svart er ikke det vesentlige. Det var heller ikke nærheten til Munchs atelier som var avgjørende for tomtevalget, men nærheten til de andre kunstnerne på Ekely, sier Thorsen.

I den opphetede debatten har det vært få profilerte kunstnere som har tatt prosjektet i forsvar. Thorsen mener det har vært en viss engstelse for å bli stemplet som den som sloss mot kunstnerne på Ekely.

– Det er en form for politisering som i hvert fall ikke har vært meningen fra vår side.

– Har du ikke vært fristet til å forsvare prosjektet selv?

– Ja, i perioder, men jeg ville at vår holdning til prosjektet skulle gå fram av det vi har vist og gjort, sier Thorsen.

– Det førte til at dere ble oppfattet som arrogante?

– Ja, jeg er klar over det. Men hadde vi deltatt tidligere ville våre meninger kommet i fokus. Nå håper jeg utstillingen vil nyansere debatten noe, selv om det ikke nødvendigvis resulterer i noe mindre motstand.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.