Fredag 2. februar 2018
KØ: Innbyggere venter på sin tur til å fylle opp vannkannene i Cape Town-forstaden St. James i Sør-Afrika. FOTO: AP/NTB SCANPIX
Cape Town risikerer å bli verdens første storby som går tom for vann:
Skraper brønnens bunn
Marianne Millstein
TØRT: Cape Town risikerer å stå uten vann innen 12. april. Vannkrisa skyldes klima­endringer og tørke, men er også en følge av skeiv fordelingspolitikk, mener forskere.

Sør-Afrika

I går ble de varslede storinnstrammingene i Cape Towns vannforbruk satt i gang. Nå må innbyggerne redusere sitt forbruk fra 87 liter til 50 liter per person per dag – 150 millioner liter mindre enn det totale husholdningsforbruket under dagens forhold.

På tross av de strenge restriksjonene har Cape Towns ordfører, Patricia De Lille, varslet at «Day Zero», dagen Cape Towns vannreserver vil gå tomme, er et stadig mer sannsynlig scenario. Nullpunktsdagen, som først var satt til 22. april, er nå framskyndet til 12. april.

Vannmangel er ikke noe nytt for de mer enn 900.000 menneskene som er bosatt i Cape Towns fattige områder, såkalte Townships. I en by preget av sterk sosial ulikhet, har middelklassen i hovedsakelig hvite forsteder kunnet nyte godt av vannet. Nå har manglende tilgang på vann blitt et problem som rammer alle.

Fakta

Vannkrise i Cape Town:

• De tre siste årene har millionbyen Cape Town vært vitne til den mest alvorlige tørken i områdets historie.

• Sørafrikanske myndigheter anslår at «Day Zero», dagen da Cape Town vil gå tom for vann, vil skje tidligere enn antatt. Datoen er nå satt til 12. april.

• Lokale myndigheter har planlagt å opprette 200 vannstasjoner for rasjonering til husholdninger.

• Forskere mener at klimaendringer har bidratt til krisa, men at svak politisk styring og en skeiv fordelingspolitikk er viktige årsaker.

En politisk ressurskrise

Cape Town er vitne til den mest alvorlige tørken i områdets historie. Klimaendringer er en viktig årsak til krisa, men ikke den eneste, ifølge Marianne Millstein, forsker ved by- og regionforskningsinstituttet Nibr på Oslomet.

– Krisa er også politisk. Den handler om fordeling av knappe ressurser og hvem som skal holdes ansvarlig for en bærekraftig vannforvaltning, sier hun på telefon til Klassekampen fra Cape Town.

Sørafrikanske myndigheter hadde forberedt seg på vannkrisa. Men de trodde den skulle finne sted i 2030, ikke nå. Dette har skapt store ressursmessige utfordringer, ifølge Millstein.

– Sør-Afrika har gradvis vært vitne til en mer økonomisk sårbar situasjon, og det har blitt vanskeligere å investere i blant annet oppgradering av infrastruktur. I sør­afrikanske medier kritiseres både lokale og nasjonale myndigheter for å ikke ha vært godt nok forberedt og ikke tatt utfordringene på alvor tidlig.

Svak fordeling

Historisk har vann vært et sentralt rettighets- og fordelingsspørsmål i Sør-Afrika. Da Sør-Afrika i 1996 liberaliserte økonomien, ble deler av vann- og elektrisitetsforsyningen utsatt for privatisering.

– Det er en skeivfordeling mellom middelklassen og de lavere klassene i vannforbruket. Byen er ekstremt ulik på mange nivåer, og tilgangen på vann følger sosioøkonomiske ulikheter. Selv om man fra «Day Zero» vil holde vannforsyningene oppe for de uformelle bosettingene, er man bekymret for at lavere middelklasse og andre ikke vil ha penger til å blant annet kjøpe drikkevann fra andre kilder, sier Millstein.

Hun får støtte fra klimaforskere, som ifølge Financial Times mener at de sterke sosiale ulikhetene i landet har vært med på å forverre krisa.

Politisk strid

Sør-Afrika befinner seg allerede i en anspent politisk situasjon. Støtten til president Jacob Zuma og regjeringspartiet African National Congress (ANC) har ved de to foregående valgene vært fallende.

Selv om nasjonale myndigheter har det overordnede ansvaret for å sikre den konstitusjonelle retten til vann, er det opposisjonspartiet Democratic Alliance (DA) som styrer i Cape Town. Dette kan ANC slå mynt på ved neste års valg, mener Millstein.

– Vannkrisa i Cape Town under DAs kontroll er også en styringskrise på lokalt nivå, sier hun.

Vannkrisa kan også skape økt folkelig opprør og konflikt. Som en respons på «Day Zero» planlegger myndighetene nå å opprette 200 vannposter rundt om i Cape Town.

I Sør-Afrika er man nå bekymret for hvordan myndighetene skal håndtere rasjoneringen. Samtidig kan vannkrisa skape økt politisk bevissthet rundt politikernes ansvar, påpeker Millstein.

– Det fantes en rekke mobiliseringer mot privatiseringene på slutten av 1990-tallet. Det er derfor en viktig historisk bakgrunn for politisk aktivisme i forbindelse med retten til vann, sier hun.

utenriks@klassekampen.no

Benedicte Sørum er deltaker på Klassekampen-akademiet.

Torsdag 21. februar 2019
FUSJON: Det hvite hus samarbeider med produsenter som selger atomteknologi til Saudi-Arabia. – Det kan være et lovbrudd, hevder kontrollkomite.
Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.
Tirsdag 12. februar 2019
OFFENSIV: Den kurdisk-ledede militsen SDF møter hard motstand fra rundt 600 IS-soldater. Amerikansk militærtopp advarer om at «titusener» av IS-soldater er spredt i Irak og Syria.
Mandag 11. februar 2019
DRAGKAMP: Equinor driver som normalt i Venezuela, men følger situasjonen tett. Både opposisjonen og regjeringen vil nå ha kontroll over olja.