Fredag 26. januar 2018
IKKE OVERRASKET: At NRKs distriktskontorer ikke treffer de unge med sitt nyhetstilbud, kommer ikke som noen overraskelse på redaktør for NRK Buskerud Chris Carlsen (til høyre). Her ønsker han programleder Kim Holtan lykke til med ettermiddagssendingen.
• Kun én av ti nordmenn bruker NRKs nettavis daglig for å få med seg hva som skjer i lokalsamfunnet:
Taper unge nettbrukere
Undersak

NRK-redaktør bekymret for utviklingen

At NRKs distriktskontorer ikke treffer de unge med sitt nyhetstilbud, kommer ikke som noen overraskelse på Chris Carlsen. Som redaktør for NRK Buskerud i Drammen er han likevel bekymret.

– NRK har totalt sett en unik oppslutning og omdømme blant befolkningen, med fire av fem nordmenn som bruker NRK daglig. Men vi kan ikke lene oss tilbake og tro at alt vil fortsette som før. Hvis vi ikke jobber aktivt med å forbedre våre digitale løsninger, særlig blant de yngre, kan posisjonen komme i fare, mener han.

Carlsen er ikke overrasket over at undersøkelsen om folks medievaner viser få tegn til direkte konkurranse mellom NRK og lokale mediehus. NRKs distriktsredaktører har fått klar marsjordre fra ledelsen på Marienlyst i Oslo om å ikke svekke det lokale mediemangfoldet.

– Vårt primære mål er å finne gode historier som har noe allmennt i seg og som blir publisert på NRKs riksdekkende flater, enten det er på Kveldsnytt eller NRK.no. Vi skal ikke konkurrere med verken Hallingdølen eller Ringerikes blad. Det har vi heller ikke ressurser til. Tvert imot har vi invitert flere lokale mediehus på samarbeidsmøter, sier Carlsen.

Ifølge medievane-undersøkelsen fra Handelshøyskolen BI velger bare 11 prosent i aldersgruppen 30–50 år å oppsøke lokale nyheter via NRKs nettsider. Carlsen mener den lave andelen også blant voksne kan ha en enkel forklaring.

– Vi prioriterer ikke de lokale nettsidene for NRK Buskerud. NRK.no er en viktigere landingsplass for oss. Men vi må publisere der publikum til enhver tid befinner seg, og da er Facebook blitt en stadig viktigere plattform. Nylig har vi også lagt om produksjonen slik at vi skal lage færre og grundigere saker som har potensial til å nå opp til de nasjonale sendingene. Dette er også helt i tråd med vårt slagord: «Fra hele landet, til hele landet.»

Fra sitt kontor i Drammen har Chris Carlsen merket fint lite til seerstormen mot NRKs kutt i distriktssendingene på tv.

– Jeg har bare mottatt én sint e-post, og den kom i går.

Mens stadig flere unge leser lokalaviser på nett, sliter NRK med å nå yngre ­brukere med sine distriktssendinger, viser en ny undersøkelse fra Handels­høyskolen BI.

Medier

Det utløste seerstorm da NRK på nyåret kuttet i distrikts­nyhetene på tv, fra 15 til fem minutters sendetid i forkant av Dagsrevyen. I klagestormen var det en overvekt av eldre lisensbetalere, som fortsatt sverger til tv og radio for å holde seg oppdatert på hendelser i lokalsamfunnet.

NRKs ledelse forsvarte kuttene ved å vise til de store endringene i medievaner i befolkningen, ikke minst blant de unge.

En landsomfattende spørreundersøkelse om medievaner, utført av Opinion på oppdrag fra Handelshøyskolen BI viser at NRK har et stort behov for å styrke sitt nyhetstilbud på nett, ikke minst overfor yngre brukere i distriktene.

I den yngste aldersgruppen under 30 år, er det bare 3 prosent som daglig leser lokale nyheter på NRKs nettsider.

Heller ikke i aldersgruppen 30–50 år er det mange som leser lokale nyheter på NRK.no eller distriktskontorenes egne nettsider, kun 11 prosent.

Sammenliknet med NRK har landets lokalaviser en litt sterkere posisjon blant de unge enn NRK, med 13 prosent under 30 år og 30 prosent mellom 30 og 40 år som leser nettutgaven daglig.

– Undersøkelsen bekrefter at både NRK og lokalavisene har en stor utfordring i å nå fram til ungdom. Men problemet er størst for NRK, sier Ragnhild Olsen, medieforsker ved Handelshøyskolen BI.

Fakta

NRK og medievaner:

• Én av ti nordmenn bruker NRK på nett daglig for å orientere seg om lokale nyheter, viser en medie­undersøkelse fra Handels­høyskolen BI.

• Hver tredje nordmann over 15 år bruker lokalaviser på nett eller papir daglig for å holde seg oppdatert.

• Om lag halvparten av befolkningen er tilfreds med det lokale nyhetstilbudet fra NRK så vel som fra lokal­avisene.

Lojale, eldre brukere

Ikke uventet bekrefter undersøkelsen at 80 prosent av alle som følger med på NRKs distriktssendinger daglig via tv eller radio, er 50 år eller eldre.

Ragnhild Olsen mener NRK ble tatt på senga av de høylytte protestene etter at tv-nyhetene fra distriktene ble kuttet, men at behovet for endringer er høyst reelt.

– Det var de lojale, eldre brukerne som ble opprørt da tilbudet på tv ble tatt ned. Jeg har forståelse for at NRK vil frigjøre ressurser. Men det denne saken har avdekket, er at NRK må gjennomføre flere ting på en gang for ikke å fremmedgjøre en stor del av brukerne, sier Olsen.

Undersøkelsen om folks medievaner belyser også en annen side ved NRKs satsing på nett, og som har blitt heftig kritisert av særlig de store mediekonsernene. Mens Amedia og Schibsted fra sentralt hold anklager lisensfinansierte NRK for å konkurrere med private medier på nett, kan undersøkelsen tyde på at denne effekten er begrenset. For av dem som leser nyheter på NRKs nettavis, svarer et stort flertall (85 prosent) at de også bruker lokalavisas digitalutgave for å holde seg oppdatert.

Et supplement

På spørsmål om hvor fornøyde folk er med lokalavisa si sammenliknet med NRKs lokale nyhetstilbud uansett plattform, er svarene også ganske jevnt fordelt. 80 prosent ville savnet lokalavisenes nettutgaver hvis de forsvant over natta, mens 78 prosent ville savnet NRKs distriktsnyheter i like stor grad.

I går sa fem lokalavis-­redaktører til Klassekampen at de heller ikke opplever konkurransen fra NRKs distriktskontorer som problematisk, men at de tvert imot skulle ønske at NRK var dyktigere på å bedrive dyptpløyende og kritisk lokaljournalistikk.

– Bekymringen for at NRK kan svekke mediemangfoldet, har nok vært mer uttalt fra mediekonsernene sentralt enn fra lokalavisene selv, som opplever NRK mer som et supplement i det lokale nyhetsbildet, sier Ragnhild Olsen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.