Onsdag 24. januar 2018
KJØR DEBATT: Det ville ha vært veldig interessant om PFU drøftet bruken av anonyme kilder i saken om Trond Giske, mener medieforsker Paul Bjerke. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN
Pressens faglige utvalg (PFU) har et for teknisk syn på presseetikk, hevder medieviter Paul Bjerke:
Ønsker etisk oppvask
Undersak

Grande: En interessant diskusjon

Kulturminister Trine Skei Grande (V) mener at det er interessant å diskutere PFUs rolle i dagens medielandskap.

– Jeg har stor respekt for systemet vi har for selvjustis i journalistikken. Det er en interessant diskusjon om PFU går bredt nok ut i vurderingene sine, men jeg vil ikke være en dommer på det, sier hun.

Klassekampen skrev i går at Norsk Presseforbund vurderer å endre på vedtektene sine slik at bare medier som er medlemmer av en presseorganisasjon, kan klagebehandles av PFU. Det vil i dag utelukke alternative medier som Document og Resett.

I et intervju med Dagens Næringsliv i går sa kulturministeren at hun er redd for at flere nettsteder ikke omfattes av pressens etiske regelverk.

– Jeg håper Vær varsom-plakaten kan bli et kvalitetsstempel som norske borgere kan bruke som en veileder når de leter etter informasjon og nyheter på nettet, sier hun.

– Fungerer det ikke sånn i dag?

– Mye av det gamle regelverket blir utfordret av nye medieformer. Det er blitt lettere å se ut som om du er et seriøst medium med dagens teknologiske rammer, sier statsråden.

– Hva tenker du om framveksten av alternative medier som Document og Resett, som skriver at de følger Vær varsom-plakaten uten å være medlem av en presseorganisasjon?

– Det er nettsteder jeg ikke har behov for å drive noen reklame for, og som jeg kunne sagt mye om. Systemet for selvjustis som PFU har vært, har tjent norske medier godt. Det bør de utvikle videre, og de som påberoper seg den type kvalitet, bør også bevise at de ligger innenfor det.

Gard Steiro
Pressens selv­dømmeorgan PFU vil neppe kritisere norske mediers dekning av Giske- og Grande-sakene. Det er et problem, mener medieviter Paul Bjerke.

medier

Trakasseringsanklager mot Trond Giske og rykter om Trine Skei Grande er blant sakene som har preget norske medier mest den siste måneden.

Begge saker burde bli gjenstand for diskusjon i Pressens faglige utvalg (PFU), mener medieviter Paul Bjerke.

– Slik som PFU fungerer i dag, vil nok ikke de etablerte mediene kunne felles for dekningen av Trine Skei Grande-saken. Selv om mange oppfatter den som moralsk tvilsom, vil den nok være godt innenfor presseetikken, sier Bjerke, som er professor ved journalistutdanningen ved Høgskulen i Volda.

Bjerke leverte en doktoravhandling om presseetikk i 2009, etter å ha gjennomgått praksisen til PFU fra 2004 til 2007.

Han mener at utvalget har et for teknisk syn på presseetikk, og at det unngår å diskutere sentrale spørsmål som valg av vinkling og kilder, kravet til vesentlighet og hva som ligger innenfor pressens samfunnsoppdrag.

– PFU er en vokter av håndverksmessige krav. De er strenge på noen punkter, for eksempel når det gjelder omtale av barn, men lite strenge og konsekvente når det gjelder negativ omtale av voksne folk, sier han.

Fakta

Pressens faglige utvalg (PFU):

• PFU er pressens selv­dømmende organ, som vurderer klager mot medier for brudd på Vær varsom-plakaten – pressens etiske regelverk.

• Utvalget finansieres av Norsk Presseforbunds ­medlemmer.

• I dag kan i praksis alle medier klages inn til PFU, såfremt mediet selv samtykker til det.

• Norsk Presseforbund vurderer nå å gjøre om på vedtektene, slik at det bare er medlemmer av en presseorganisasjon som kan klages inn.

– Kan sno seg unna

Bjerke ønsker seg en prinsipiell diskusjon i utvalget av både Giske- og Grande-saken.

Tidligere redaktør for Bergensavisen Olav Terje Bergo ba i begynnelsen av januar Norsk Presseforbund om å vurdere medienes dekning av Giske-saken, men dette ble avvist.

PFU har også mottatt en klage på nettstedet Resetts dekning av Grande-saken, men klagen krever samtykke fra en berørt part for å bli behandlet.

– Det ville ha vært veldig interessant å drøfte bruken av anonyme kilder i Giske-saken. Det er ikke opplagt hva som ville blitt konklusjonen, sier Bjerke.

Han mener også at PFU kunne ha diskutert om det var riktig av mediene å slå opp Trine Skei Grande-saken. Professoren mener det er problematisk at PFU bare vurderer det han omtaler som håndverksmessige krav.

– Hvis man vet hvordan systemet fungerer, kan man alltid sno seg unna. Det er nesten alltid mulig å oppfylle tekniske krav, men da slipper man unna tunge og vanskelige etiske dilemmaer, sier han, og siterer forfatter Liza Marklunds romankarakter Annika Bengtzon:

– Presseetikk er utelukkende et spørsmål om å formulere seg på riktig måte.

I 2002 satte Norsk Presseforbund ned et utvalg under ledelse av medieforsker Svein Brurås for å granske den omfattende mediedekningen av Tore Tønne-saken i 2002.

Ap-politikeren var under etterforskning av Økokrim, og etter flere uker med mediekjør tok Tønne sitt eget liv. Brurås-utvalget kritiserte spesielt Dagbladet for at dekningen ble for overdimensjonert og personfokusert.

Men kritikk fra tilfeldig sammensatte utvalg veier ikke like tungt som uttalelser fra PFU, mener Paul Bjerke.

– Et sånt utvalg kan bidra til diskusjon, men det vil ikke endre den etablerte presseetikken. Etter 22. juli antydet PFUs leder at man kanskje burde uttale seg om den generelle, massive dekningen av Breivik. Jeg mener at pressen kunne hatt godt av å diskutere sånne saker, sier han.

– Hører ikke hjemme i PFU

Gard Steiro, sjefredaktør i VG, mener at det ikke bør være opp til PFU å diskutere dekningen av Giske- og Grande-sakene.

– PFUs oppgave er å sørge for at mediene forholder seg til Vær varsom-plakaten. Derfor er det helt avgjørende for tilliten til PFU at det er dette regelverket som er styrende, og at man ikke går inn i andre typer etiske diskusjoner, sier Steiro.

– Statistikken over fellelser viser jo at mediene ikke klarer å forholde seg til regelverket.

I fjor ble norske medier felt 66 ganger av PFU. Steiro reagerer på Bjerkes påstand om at mediene kan «sno seg unna» ved å forholde seg til håndverksmessige krav i Vær varsom-plakaten.

– Det er veldig rart dersom det å forholde seg til et regelverk skulle være å «sno seg unna», sier VG-sjefredaktøren.

– Bør PFU også gi rom for overordnede diskusjoner, der man ikke bare ser på konkrete brudd på Vær varsom-plakaten, men også tar de tyngre, etiske diskusjonene?

– Det er ikke alle diskusjoner som handler om pressens rolle i samfunnet som hører hjemme i PFU, så da må man diskutere i andre fora. Mediedekningen av varslersakene bør heller være en del av den store debatten i avisene, på tv, radio og sosiale medier. PFU skal og bør ikke være en overredaktør, sier han.

Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, hadde ikke anledning til å stille til intervju i går.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.