Klassekampen.no
Mandag 22. januar 2018
TEKST/MUSIKK: Helge Iberg blir eksistensiell i et teksthefte som skygger for musikken på «Life Music».8FOTO: HERBORG PEDERSEN
I ualminnelighet

Album

Helge Iberg

«Life Music»

Pro Musica/Musikkoperatørene

Det var en av Helge Ibergs (f. 1954) komponistkollegaer, Alfred Janson, som en gang sa at det er bare gjennom tittelen på et musikkstykke at en komponist kan si noe om sin holdning til verden. Eller for å tenke litt videre, og det i forbindelse med Helge Ibergs siste utgivelse, «Life Music», at det bare er gjennom titler at en komponist kan si noe om livet gjennom instrumentalmusikk. Det jeg prøver å peke på er at det er noe på spill her mellom musikk og språk i forbindelse med de to komposisjonene her, «Quatour (+1) Pour le Vie Singuliére» og «Sisyphus’ Dance of Endless Struggle». Eller klarere skrevet, mellom cd-utgavens medfølgende tekst og musikken.

Og dette spillet har noe med livet å gjøre. Ja, spillet, dvs. framførelsen av disse to komposisjonene, skal forstås gjennom titlene. «Kvartett for livet i sin ualminnelighet», det Iberg kaller mikrokosmos, altså musikk som tyder det enkelte menneskets eksistens. «Sisyphus’ dance of endless struggle», derimot, av Iberg kalt makrokosmos, dreier seg om den eksistensielle utfordringen for menneskeheten.

I det hele tatt inneholder tekstheftet mange setninger om denne musikkens utenommusikalske innhold, setninger som skal forklare musikken.

Jeg må innrømme at jeg synes at sånne utlegninger av musikk, altså hva musikken «handler om», er litt slitsomt. Og det til tross for at et av forbildene til Iberg, Olivier Messiaens «Kvartett for tidens ende», har forklarende titler. Nei, det er ikke bare slitsomt, det stenger lytteren ute, fører til at lyttingen bestemmes av hva komponisten vil «si» utover den rent musikalske utformingen. Jeg kommer ofte tilbake til Robert Schumann, i høy grad en litterær komponist, som sa noe sånt som «la meg først høre din musikk, så kan jeg få glede av ditt program».

Hva som har inspirert komponisten kan være interessant, men er ikke viktig for oss som lytter. Det som er så enestående med nyere instrumentalmusikk, er jo at den frigjør lytteren fra det å være innesperret bak språkets gitter.

Så hvorfor alt dette maset om tekst om musikk akkurat her? Fordi Iberg har komponert to fine stykker som står bedre alene enn med all denne forklarende teksten som stenger musikken inne i komponistens forståelse. Særlig kvartetten for klarinett, fiolin, cello, klaver pluss marimba, som altså gjør den til en kvintett, er flott å lytte til. Dette er frimodig musikk med en stor variasjon i melodikk og harmonikk. Det er en fantasirikdom som rommer alt.

Fra den romantiske fargede klarinettklangen, som kan gi assosiasjoner til Brahms, men også Messiaen klinger noen steder med, både melodisk og harmonisk. Samtidig er det umulig å redusere Iberg til det som har påvirket ham. Han er en komponist som griper dypt i den musikalske verktøykassa, og kommer opp med løsninger som virker frigjørende i all sin (tilsynelatende?) spontanitet. Her møter du skjøre melodiske vendinger som plutselig kan flerres opp til mer resitativiske partier med store sprang. Variasjonen i teksturen er stor og fargerik.

Jeg tror noe av det som skaper musikalsk spenning her og gjør særlig kvintetten så uttrykksfull, er at komposisjonens formale enhet nesten går i oppløsning. Men bare nesten. Og det også takket være en formidabel framførelse av Hans Christian Bræin (klarinett), Geir Inge Lotsberg (fiolin), Øystein Birkeland (cello), Ingfrid Breie Nyhus (klaver) og Johanne Byhring (marimba).

Sisyphus for strykere og solofiolin er, på grunn av instrumentasjonen, litt mindre fargerik i klangen. Men også her merker du uttrykksviljen som presser seg igjennom. Og igjen den varierte melodikken og variasjonen i tekstur og klangbehandling, ypperlig framført av Atle Sponberg på fiolin og Det Norske Kammerorkester ledet av Lars-Erik ter Jung. Så glem tekster om livet, og lytt! Du blir ikke mindre levende av det.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 23. januar 2018 kl. 13.48