Mandag 22. januar 2018
BREXIT-BLEST: Britiske Labour strides internt om hvor tøff brexit-løsningen burde være. Leder Jeremy Corbyn har signalisert at landet ikke kan bli værende i EUs indre marked. FOTO: EMMANUEL DUNAND, AFP/NTB SCANPIX
Flertallet av Labours parlamentsmedlemmer vil bli i EUs indre marked etter brexit:
Presset mot Corbyn øker
Sigbjørn Gjelsvik
UT ELLER INNE: Jeremy Corbyn mener brexit betyr at Storbritannia må gå ut av EUs indre marked. Men 90 prosent av Labour-politikere i parlamentet er uenige med partilederen.

brexit

Jeremy Corbyn, leder av britiske Labour, møter motstand fra partikolleger i parlamentet idet brexit-debatten tilspisser seg.

Hele 90 prosent av Labours parlamentarikere mener at Storbritannia kan bli værende i EUs indre marked etter landet trekker seg ut av unionen – i kontrast til hva partileder Corbyn signaliserte tidligere i januar.

Flertallet av Labour-medlemmene i folkeforsamlingen ønsker seg en «myk brexit». 56 prosent oppgir at de vil at landet skal forsette å være med i det indre markedet med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer.

Det kommer fram i en spørreundersøkelse utført av Ipsos Mori for tenketanken The UK in a Changing World, Mile End Institute og Queen Mary University i London.

Resultatet fra intervjuene med parlamentarikerne understøttes av en velgerundersøkelse publisert i avisa The Observer søndag. Også blant «Labour-tilhengere», (tidligere og framtidige Labour-velgere) sier 56 prosent at de vil se Corbyn «støtte permanent medlemskap i EUs indre marked».

Fakta

Brexit-forhandlingene:

• 23. juni 2016 stemte 51,89 prosent av britiske velgere for å forlate EU. Forhandlingene om britenes exit startet formelt da statsminister Theresa May aktiverte artikkel 50 i Traktaten om Den europeiske union 29. mars 2017.

• Forhandlingenes første fase, som handler om Storbritannias bidrag til EUs budsjett, rettighetene til EU-borgere i Storbritannia og briter i EU og regler for grensa mellom Irland og Nord-Irland, ble avsluttet før jul. Fase to dreier seg om framtidige handelsavtaler og er nå i gang. Sentralt står spørsmålet om EUs indre marked for «de fire friheter».

– Ikke en klubb

Men partilederen uttrykte nylig at han mener dette ikke er et reelt alternativ. Det kom fram 8. januar da Corbyn måtte forsvare overfor partikollegene hvorfor han ikke ville delta i et møte om det indre markedet, stelt i stand av Det skotske nasjonalistpartiet.

– Det indre markedet er ikke en medlemskapsklubb man kan tilslutte seg. Så vi søker å beholde fordelene med det indre markedet gjennom forhandlinger, uttalte en sentral, men ikke navngitt, kilde i partiet til avisa The Guardian.

Tidligere har Corbyn blitt beskyldt for å være uklar om hvilken type brexit-avtale Labour vil kjempe for.

– Betyr ikke støtte til EØS

Sigbjørn Gjelsvik, stortingspolitiker for Senterpartiet og tidligere leder for Nei til EU, følger Labours interne brexit-debatt tett. Han synes det er vanskelig å se hvilken løsning partiet kommer til å gå for.

– Jeg tror det gjør det vanskeligere at man ikke har en klar, felles oppfatning av hva det betyr å være med videre i det indre markedet eller ikke. Disse tallene betyr ikke nødvendigvis støtte til en EØS-løsning. Sånn jeg opplever det er det veldig liten oppslutning om EØS i Storbritannia nå.

– Respekt

Samtidig viser den ferske spørreundersøkelsen at totalt sett synker andelen av de i parlamentet som mener videre medlemskap i det indre marked «er mulig om man skal respektere resultatet fra folkeavstemningen». Andelen som mener det, har sunket fra 66 til 56 prosent.

– Selv om fløyene innad i partiene polariseres, er det totalt sett færre som i dag mener det å bli værende i det indre marked er mulig om man skal ta folkeavstemninga på alvor, sier Gjelsvik, som mener Corbyn viser at han har stor respekt for folket.

– Corbyn har forsøkt å realitetsorientere politikere i Labour, sier han og viser til utspill fra Remain-sida om at det bør holdes en ny folkeavstemning.

Problemer for May

Splittelsen i Labour i brexit-floka har vært dyp lenge, særlig i parlamentsgruppa. I undersøkelsen sier kun 38 prosent av Labour-politikere at de tror Labour-flertall i parlamentet vil gi «deres ønskede utfall» av brexit-forhandlingene. Til sammenlikning svarer 60 prosent av Toryene ja på samme spørsmål.

Men det betyr ikke at statsminister Theresa May kan senke skuldrene. Brexit skaper uro også blant Toryene.

65 prosent av de konservative parlamentsmedlemmene sa seg enige i påstanden «ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale», ifølge den ferske spørreundersøkelsen.

– Den høye andelen Toryer som tilsynelatende er villige til å brase ut av EU uten av avtale, er et av de mest slående funnene i denne undersøkelsen. Skjønt hvem vet om de virkelig vil nekte et kompromiss om det kommer til stykket. Om de gjør det, kan May komme i alvorlige problemer i parlamentet, sa professor Tim Bale ved Queen Mary University of London i en kommentar til undersøkelsen.

yngvildt@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 22. januar 2018 kl. 08.23
Torsdag 21. februar 2019
FUSJON: Det hvite hus samarbeider med produsenter som selger atomteknologi til Saudi-Arabia. – Det kan være et lovbrudd, hevder kontrollkomite.
Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.
Tirsdag 12. februar 2019
OFFENSIV: Den kurdisk-ledede militsen SDF møter hard motstand fra rundt 600 IS-soldater. Amerikansk militærtopp advarer om at «titusener» av IS-soldater er spredt i Irak og Syria.
Mandag 11. februar 2019
DRAGKAMP: Equinor driver som normalt i Venezuela, men følger situasjonen tett. Både opposisjonen og regjeringen vil nå ha kontroll over olja.