Mandag 15. januar 2018
Hersketeknikker: Inés Belli mener at flere av lærerne ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) ikke er bevisst makten de har overfor studentene.
Tidligere Khio-student Inés Belli sier at varslingssaken om seksuell trakassering ikke er et isolert tilfelle:
Vil ha etikk på timeplanen
Jørn ­Mortensen
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.

De siste ukene har Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) stått i en storm av saker om seksuell trakassering. Like før jul fortalte Kunnskapsdepartementet at de har fått varsel om at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering over lang tid. Siden da har det kommet flere varsler – også om en annen pedagog.

Klassekampen skrev forrige uke at KHiO har blitt varslet om samme person i flere tiår, og at det første varselet skal ha kommet i 1995.

Inés Belli gikk ut av KHiO i 2015 med en BA i jazzdans, og hun sier at det er viktig å få fram at varselet ikke bør ses på som en isolert sak, men i en større kontekst. Hun mener at det må gjøres noe med strukturene som bidrar til at trakassering kan oppstå.

– Som student opplevde jeg hersketeknikker fra noen av lærerne og en fryktkultur som det er viktig at skolen tar tak. Jeg opplevde stadig små drypp, små kommentarer, som jeg opplevde som problematiske under studietida mi ved KHiO, sier Belli, som i dag jobber frilans som dansekunstner.

Fakta

Trakassering ved kunsthøgskole:

• Like før jul mottok Kunnskapsdepartementet et varsel om seksuell trakassering ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

• Varslerne har fortalt at det har foregått seksuell trakassering ved skolen i en årrekke, og at det dreier seg om én og samme person.

• 22. desember sendte departementet et brev til KHiO der de ber skolen vurdere konsekvenser for den ansatte og eventuelt politianmeldelse.

• KHiO undersøker fortsatt saken, og har engasjert advokat til å hjelpe til.

Makt som stressmoment

Flere har påpekt at svært skeive maktforhold mellom student og lærer i kunstutdanningene gjør det vanskelig å si fra.

– Lærerne er høyt profilerte i sine fagmiljøer og har mye makt i og utenfor skolen. Det er noe av det som gjør KHiO til en veldig bra skole, men det har også sine baksider. De har utrolig stor innflytelse på studentene, og det kan av og til bli et stressmoment, sier Belli.

Hun mener at dette tilsier at yrkesetikk bør være en større del av studiet enn i dag.

– Man må være bevisst på disse maktforholdene, og det tror jeg man kan få til gjennom å institusjonalisere yrkesetikk på studiet. Det kan dreie seg om å snakke om maktstrukturer, ledelse og hvordan man sjonglerer flere posisjoner, sier hun.

I dag er det ulikt hvordan disse temaene diskuteres på de ulike studiene. Yrkesetikk står for eksempel ikke på studieplanen i bachelor i skuespillerfag i det hele tatt, mens det på bachelorstudiet i regi heter at man skal «kjenne til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger».

I bachelorstudiene ved avdeling for dans er en del av læringsutbyttet at man skal «kunne ha en selvstendig og reflektert holdning til yrkesetikk». Belli opplevde ikke at dette stod høyt på agendaen i hennes studietid.

– Det at man kan belønnes profesjonelt for å ha en god tone med lærerne er en oppfatning jeg tror de fleste studenter har under studiet, og som illustrerer makten og innflytelsen lærerne har over studentene. Denne makten må lærerne være seg mye mer bevisst, sier hun.

Opplevde hersketeknikker

Den tidligere studenten påpeker at flere av lærerne også er yrkesutøvere, og jobber ved kunstinstitusjoner hvor de kan utøve innflytelse over hvem som får jobb. Hun har selv opplevd at lærere driver hersketeknikker, for eksempel ved å påpeke hvem de kjenner i feltet, å framheve sine kunstneriske arbeidsplasser som viktige rekrutteringsarenaer og å komme med utsagn i timene som de forventer at studentene skal være enige i.

– Jeg opplevde at vi ble pålagt en mening, og ikke ble tatt på alvor hvis man hadde motstridende meninger. Det handler om små ting som i seg selv ikke virker som et problem, men som bidrar til en problematisk kultur.

– Bruker lærerne makten de har bevisst?

– Det vet jeg ikke. Men studentene er generelt i en sårbar situasjon, og det er kjempeviktig at lærerne vekker tillit og er bevisst på makten de har, sier hun.

Belli forteller at hun opplevde å få en skade som kunne bli kronisk og at hun ikke turte å si fra til lærerne før etter en god stund.

– Jeg var redd for at de kom til å si fra om det til eventuelle arbeidsgivere og at det ville få konsekvenser, sier hun.

– Hva må lærerne gjøre for å bygge tillit?

– Det handler mye om at lærere og studenter må snakke sammen. Man må skape en kultur der det ikke føles nødvendig å være anonym og hvor det er greit å si fra – også om mindre ting, sier hun.

Belli er bekymret for hvordan lærerne på KHiO omtaler varslingssaken overfor studentene i dag.

– Kollegiet har tette relasjoner, og de må være utrolig forsiktige med hva de sier og passe på å ikke komme med upassende slengkommentarer som kan påvirke studentene, sier hun.

– Alt kan gjøres bedre

Fredag sendte KHiO et brev til Kunnskapsdepartementet der de redegjør for hvordan de skal følge opp varslingssaken.

Skolen har engasjert en advokat som er spesialist på håndtering av varslingssaker. Hun skal fungere som mellomledd mellom varslernes kontaktperson og skolen. Skolen har satt i gang undersøkelser av sakene, og ingen av pedagogene det er varslet om vil være i kontakt med studenter så lenge disse pågår.

KHiO har også laget en handlingsplan for et trygt studie- og arbeidsmiljø, ved navn #medlysetpå. Der står det at skolen skal kartlegge og analysere ansattes øvrige roller i arbeidslivet og kunstfeltet, samt innføre tiltak for å heve kompetansen og sikre god forståelse av lærerrollen.

Rektor Jørn Mortensen ved KHiO tror det er klokt å ta inn mer yrkesetikk i utdanningene.

– Det er flere måter å gjøre dette på. Man kan drive kompetansehevingstiltak overfor studenter og ansatte, men også se på hvordan dette undervises om i de ulike studieprogrammene, sier han.

Han påpeker at det i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning står at studentene skal utvikle etisk bevissthet, men at dette gjøres ulikt fra program til program ved skolen.

– Jeg har også understreket tidligere at det i vår del av sektoren kreves en spesiell bevissthet om maktrelasjoner fordi vi knytter til oss praksis- og profesjonsfeltet i så stor grad. Vi har jobbet med lærerrollen i flere sammenhenger, blant annet gjennom egne dager med fokus på utdanning. Samtidig skal vi være ydmyke og si at alt kan gjøres bedre. Derfor er kompetansehevingstiltak på dette området en del av handlingsplanen.

mari.vollan@klassekampen.no

Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.
Fredag 9. august 2019
Etter skyteepisodene i USA har en debatt om medienes terrordekning blusset opp. Forsker mener pressen bør bli restriktive med å navngi terrorister, men Redaktørforeningen frykter til mystifisering.