Mandag 15. januar 2018
Hersketeknikker: Inés Belli mener at flere av lærerne ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) ikke er bevisst makten de har overfor studentene.
Tidligere Khio-student Inés Belli sier at varslingssaken om seksuell trakassering ikke er et isolert tilfelle:
Vil ha etikk på timeplanen
Jørn ­Mortensen
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.

De siste ukene har Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) stått i en storm av saker om seksuell trakassering. Like før jul fortalte Kunnskapsdepartementet at de har fått varsel om at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering over lang tid. Siden da har det kommet flere varsler – også om en annen pedagog.

Klassekampen skrev forrige uke at KHiO har blitt varslet om samme person i flere tiår, og at det første varselet skal ha kommet i 1995.

Inés Belli gikk ut av KHiO i 2015 med en BA i jazzdans, og hun sier at det er viktig å få fram at varselet ikke bør ses på som en isolert sak, men i en større kontekst. Hun mener at det må gjøres noe med strukturene som bidrar til at trakassering kan oppstå.

– Som student opplevde jeg hersketeknikker fra noen av lærerne og en fryktkultur som det er viktig at skolen tar tak. Jeg opplevde stadig små drypp, små kommentarer, som jeg opplevde som problematiske under studietida mi ved KHiO, sier Belli, som i dag jobber frilans som dansekunstner.

Fakta

Trakassering ved kunsthøgskole:

• Like før jul mottok Kunnskapsdepartementet et varsel om seksuell trakassering ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

• Varslerne har fortalt at det har foregått seksuell trakassering ved skolen i en årrekke, og at det dreier seg om én og samme person.

• 22. desember sendte departementet et brev til KHiO der de ber skolen vurdere konsekvenser for den ansatte og eventuelt politianmeldelse.

• KHiO undersøker fortsatt saken, og har engasjert advokat til å hjelpe til.

Makt som stressmoment

Flere har påpekt at svært skeive maktforhold mellom student og lærer i kunstutdanningene gjør det vanskelig å si fra.

– Lærerne er høyt profilerte i sine fagmiljøer og har mye makt i og utenfor skolen. Det er noe av det som gjør KHiO til en veldig bra skole, men det har også sine baksider. De har utrolig stor innflytelse på studentene, og det kan av og til bli et stressmoment, sier Belli.

Hun mener at dette tilsier at yrkesetikk bør være en større del av studiet enn i dag.

– Man må være bevisst på disse maktforholdene, og det tror jeg man kan få til gjennom å institusjonalisere yrkesetikk på studiet. Det kan dreie seg om å snakke om maktstrukturer, ledelse og hvordan man sjonglerer flere posisjoner, sier hun.

I dag er det ulikt hvordan disse temaene diskuteres på de ulike studiene. Yrkesetikk står for eksempel ikke på studieplanen i bachelor i skuespillerfag i det hele tatt, mens det på bachelorstudiet i regi heter at man skal «kjenne til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger».

I bachelorstudiene ved avdeling for dans er en del av læringsutbyttet at man skal «kunne ha en selvstendig og reflektert holdning til yrkesetikk». Belli opplevde ikke at dette stod høyt på agendaen i hennes studietid.

– Det at man kan belønnes profesjonelt for å ha en god tone med lærerne er en oppfatning jeg tror de fleste studenter har under studiet, og som illustrerer makten og innflytelsen lærerne har over studentene. Denne makten må lærerne være seg mye mer bevisst, sier hun.

Opplevde hersketeknikker

Den tidligere studenten påpeker at flere av lærerne også er yrkesutøvere, og jobber ved kunstinstitusjoner hvor de kan utøve innflytelse over hvem som får jobb. Hun har selv opplevd at lærere driver hersketeknikker, for eksempel ved å påpeke hvem de kjenner i feltet, å framheve sine kunstneriske arbeidsplasser som viktige rekrutteringsarenaer og å komme med utsagn i timene som de forventer at studentene skal være enige i.

– Jeg opplevde at vi ble pålagt en mening, og ikke ble tatt på alvor hvis man hadde motstridende meninger. Det handler om små ting som i seg selv ikke virker som et problem, men som bidrar til en problematisk kultur.

– Bruker lærerne makten de har bevisst?

– Det vet jeg ikke. Men studentene er generelt i en sårbar situasjon, og det er kjempeviktig at lærerne vekker tillit og er bevisst på makten de har, sier hun.

Belli forteller at hun opplevde å få en skade som kunne bli kronisk og at hun ikke turte å si fra til lærerne før etter en god stund.

– Jeg var redd for at de kom til å si fra om det til eventuelle arbeidsgivere og at det ville få konsekvenser, sier hun.

– Hva må lærerne gjøre for å bygge tillit?

– Det handler mye om at lærere og studenter må snakke sammen. Man må skape en kultur der det ikke føles nødvendig å være anonym og hvor det er greit å si fra – også om mindre ting, sier hun.

Belli er bekymret for hvordan lærerne på KHiO omtaler varslingssaken overfor studentene i dag.

– Kollegiet har tette relasjoner, og de må være utrolig forsiktige med hva de sier og passe på å ikke komme med upassende slengkommentarer som kan påvirke studentene, sier hun.

– Alt kan gjøres bedre

Fredag sendte KHiO et brev til Kunnskapsdepartementet der de redegjør for hvordan de skal følge opp varslingssaken.

Skolen har engasjert en advokat som er spesialist på håndtering av varslingssaker. Hun skal fungere som mellomledd mellom varslernes kontaktperson og skolen. Skolen har satt i gang undersøkelser av sakene, og ingen av pedagogene det er varslet om vil være i kontakt med studenter så lenge disse pågår.

KHiO har også laget en handlingsplan for et trygt studie- og arbeidsmiljø, ved navn #medlysetpå. Der står det at skolen skal kartlegge og analysere ansattes øvrige roller i arbeidslivet og kunstfeltet, samt innføre tiltak for å heve kompetansen og sikre god forståelse av lærerrollen.

Rektor Jørn Mortensen ved KHiO tror det er klokt å ta inn mer yrkesetikk i utdanningene.

– Det er flere måter å gjøre dette på. Man kan drive kompetansehevingstiltak overfor studenter og ansatte, men også se på hvordan dette undervises om i de ulike studieprogrammene, sier han.

Han påpeker at det i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning står at studentene skal utvikle etisk bevissthet, men at dette gjøres ulikt fra program til program ved skolen.

– Jeg har også understreket tidligere at det i vår del av sektoren kreves en spesiell bevissthet om maktrelasjoner fordi vi knytter til oss praksis- og profesjonsfeltet i så stor grad. Vi har jobbet med lærerrollen i flere sammenhenger, blant annet gjennom egne dager med fokus på utdanning. Samtidig skal vi være ydmyke og si at alt kan gjøres bedre. Derfor er kompetansehevingstiltak på dette området en del av handlingsplanen.

mari.vollan@klassekampen.no

Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.