Lørdag 13. januar 2018
PÅ VEI MOT ENIGHET: Statsminister Angela Merkel (CDU) flankert av Horst Seehofer, leder i det bayerske søsterpartiet CSU (til venstre) og Martin Schulz, leder i det sosialdemokratiske partiet SPD. Foto: Markus Schreiber, AP/NTB scanpix
• Setter tak på innvandring • Dropper klimakrav for 2020 • Hever skattetaket
Klart for storkoalisjon
KOALISJON: Uvissheten og tids­perspektivet for nyvalg i Tyskland tvinger fram en ny storkoalisjon i EU-krisenes tegn.

Tyskland

Natt til fredag kom sonderingene mellom det kristeligdemokratiske CDU, dets bayerske søsterparti CSU og det sosialdemokratiske SPD fram til lysningen i det politiske landskapet. Partiene åpner nå for forhandlinger om plattformen for å forlenge den fire år lange storkoalisjonen.

Det er dermed duket for den tredje storkoalisjonen av fire regjeringer under forbundskansler Angela Merkel. Den fjerde, fram til desember 2013, var med det høyreliberale FDP.

Fakta

Tyske koalisjonsregjeringer:

• Forbundskansler Angela Merkel danner sin tredje storkoalisjon mellom CDU/CSU (svart partifarge) og SPD (rød partifarge). Den første varte fra november 2005 til oktober 2009; den andre fra desember 2013.

• Kurt Georg Kiesinger (CDU) ledet storkoalisjon fra desember 1966 til oktober 1969.

• Høyreliberale FDP har gått i skyttel mellom CDU og SPD, fra Konrad Adenauer og Ludwig Erhard (CDU), september 1949 – november 1966) til Willy Brandt og Helmut Schmidt (SPD), oktober 1969 – oktober 1982) og tilbake til Helmut Kohl (CDU), oktober 1982 – oktober 1998)

Die Großmutti

Der «die Mutti» Merkel tidligere har kunnet velge regjeringspartner fra sin ubestridte kommandohøyde, er storkoalisjonen og regjeringsdannelsen nå mer for å unngå nyvalg for to partier som i september gjorde sitt dårligste valg siden krigen. De vil også stanse frammarsjen til det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD), samt unngå at Tyskland blir liggende i politisk dødvanne med hensyn til mindre uenigheter om EUs utvikling når unionen knaker i sammenføyningene.

Tyskland har ingen tradisjon med mindretallsregjeringer. Alternativet for Tyskland var derfor et uvisst nyvalg, som skremmer den politiske eliten og næringslivet. Dessuten har den politiske autoriteten til Merkel forvitret, i Berlin og Brussel.

Martin Schulz, som gikk av som EU-parlamentets leder for å ta over som leder i SPD på hjemmebane, har lovet å legge den endelige regjeringserklæringen ut til avstemning i partiet. Han kommer ikke til å bli vraket, men det fins betydelig motstand mot nye år med svart/rød-koalisjon i skyggen av Merkel.

Skatt, helse og arbeid

Kevin Kühnert, leder for SDPs ungdomsforbund Jusos, planlegger en landsomfattende «NoGroKo»-turné (Nei til storkoalisjon). SPD har planlagt kongress 21. januar.

Det er ventet at forhandlingene om djevlene i detaljene i regjeringsplattformen vil ta noen uker. Noen punkter ligger på bordet.

SPD ser ut til å ha gitt etter i skattepolitikken. Partiene er enige om å heve terskelen for topp inntektsskatt på 42 prosent fra 53.700 til 60.000 euro. CDU/CSU gikk til valg på skattelette.

Dermed gjenstår det vanskelige kravet fra SPD om å erstatte det doble helsesystemet mellom privat og offentlig behandling med en allmenn «borgergaranti».

SPD krever stans i videre uthuling av arbeiderrettigheter, etter at SPD-kansleren Gerhard Schröder åpnet slusene med reformer i 2002.

Innvandring, miljø og EU

De tre partiene er enige om å begrense innvandringen til mellom 180.000 og 220.000 i året. SPD har derimot markert seg mot CDUs plan om å forlenge forbudet mot familiegjenforening for noen asyl­søkere når det utløper i mars.

Merkel har gått med på å senke de ambisiøse utslippsmålene for karbondioksid med 40 prosent av utslippene i 1990 innen 2020. Målet er nå utsatt utover på 20-tallet, mens målet om 55 prosent innen 2030 står fast, ifølge Reuters.

Partene er enige om å heve andelen av fornybar energi til 65 prosent i 2030, fra i dag vel tretti prosent. Ifølge dagens planer var målet 45–55 prosent innen 2025.

SPD ser ut til å vakle i EU-spørsmålet. Under valget stilte partiet seg bak forslagene til Frankrikes president Emmanuel Macron, om felles budsjettbehandling, egen finansminister og eget parlament for eurosonen, ikke ulikt forslagene som Schulz framsatte sammen med EUs øvrige fire presidenter da han ledet EU-parlamentet.

Dette har siden kommet i veien for SPDs valgkrav om helseforsikring, pensjoner og arbeidsmarkedet. EU har dermed glidd i bakgrunnen, men få tviler på at Schulz vil tilbake på EU-sporet når han eventuelt blir visekansler, selv om SPDs finanspolitiske talsperson, Johannes Kahrs, leder for høyrefløyen Seeheimer Kreis, betoner at det er nødvendig med konsensus i EU i slike spørsmål.

Motstanden mot Macrons ideer om eurokonsensus er utbredt i CDU og CSU, fordi det truer Berlins hegemoni, utøvd av finansminister Wolfgang Schäuble.

peterm@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?