Klassekampen.no
Fredag 12. januar 2018
FEIL STED? Det er mange som har trening som nyttårforsett og melder seg inn i et treningssenter. Men det blir du ikke nødvendigvis tynnere eller sunnere av.Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix
Helse
Treningsmyten
BEVEGELSE: Katy Bowman har skrevet flere bøker om naturlig bevegelse i hverdagen, som hun ser som en motvekt til treningstrenden.
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Fram og tilbake er like langt, heter det. Så hvorfor får vi middagen levert på døra og tar bussen til spinningtimen?

Da Katy Bowman var 25 år, var hun en målrettet triatloninstruktør og trente opptil to timer hver dag. Så ble hun gravid. Tre barn og 15 år seinere er hun bedre trent, sterkere og mer bevegelig enn noen gang tidligere, til tross for at hun ikke lenger har tid til å trene. Bowman bor i Seattle i USA med mann og barn, er utdannet biomekaniker og har skrevet fire bøker de siste seks årene, i tillegg til å drifte sin egen blogg og podkast, og hun lager sunn og næringsrik middag til familien hver dag. Hun er ikke rik. Hvordan får hun det til?

Svaret henger sammen med Katy Bowmans bevegelsesfilosofi og det hun forsker på til hverdags: All mosjon er bevegelse, men all bevegelse er ikke mosjon. Det er forskjell på å svette for å svette og det å svette som en bieffekt av andre ting som skal gjøres. Bowman og familien byttet ut den målrettede hard­treningen med hverdagsgjøremål og aktiviteter som i tillegg til å gi de samme fysiske helsebringende effektene, også hadde en sosial, miljømessig og pedagogisk effekt.

I praksis så det slik ut: Hun og mannen skaffet seg aldri barnevogn, og de bestemte seg for å foreta alle ærend til fots, med sekk på ryggen. De tok med seg barna på sanketurer i området, for å finne frukt, bær og sopp. Og før tredjemann kom til verden, kastet de like godt ut alle sofaer og stoler fra hjemmet, for å få enda mer variert bevegelse inn i hverdagen. Nå sitter de på gulvet.

Fakta:

• 30 prosent av den voksne befolkningen trener på et treningssenter.

• Likevel: I gjennomsnitt tilbringer vi 62 prosent av våken tid i ro. Fra 2008 til 2015 økte stillesittingen blant menn med høyere utdanning med 14 minutter hver dag.

• For mange er ikke lite lystbetont trening løsningen, ettersom de blir så stresset at kroppen lagrer fett i stedet for å forbrenne det.

Juleskinkas pris

Det er den tida igjen. Over hele landet pryder toppsvømmer og modell Lavrans Solli plakater med reklame for en av landets største treningskjeder. Budskapet er ikke til å komme unna: Det du spiste i jula, må trimmes vekk. Og det skal trimmes vekk innenfor trenings­senterets fire vegger.

Reklamen virker. Mens organisert idrett mister oppslutning, strømmer nordmenn til treningssentrene som aldri før. Mer enn 30 prosent av den voksne befolkningen trener på treningssenter, ifølge en rapport som ble utført på vegne av Helsedirektoratet i fjor. Den samme rapporten noterer at bare 25 prosent av befolkningen oppfyller kravene til minimumsaktivitet. Det vil si at selv ikke alle som rapporterer at de tar aktive grep for å holde seg i form, klarer å bevege seg i moderat tempo minst en halvtime hver dag.

Flere tall: Over halvparten av voksne nordmenn er overvektige. I gjennomsnitt tilbringer vi 62 prosent av våken tid i ro. Vi sitter i 37 minutter av hver time. Fra 2008 til 2015 økte stillesittingen blant menn med høyere utdanning med 14 minutter per dag.

Sofakompensasjon

Forskerne er samstemte i at effekten av en times sprinting på tredemølla etter jobb ikke er nok til å nøytralisere de negative effektene av stillesitting. Det er det flere grunner til. Kropper som ikke opplever variert arbeidsbelastning gjennom dagen og så plutselig blir bedt om å utføre harde oppgaver, er sårbare for skader, og belastningen som kommer av å trene spesifikt på apparater, kan være ensidig.

Annen forskning har vist at folk som presser seg på trening fordi de vet de bør trene, ofte kompenserer for den økte aktiviteten ved å ligge mer på sofaen etterpå. Og folk som opplever stress og dårlig samvittighet i forbindelse med trening, kan få forhøyet insulinnivå, som gjør at kroppen lagrer fett istedenfor å nyttiggjøre seg det under treningen. Dermed blir formen dårligere og fettprosenten høyere.

For å gjøre det enda verre: Høyt stressnivå er for mange forbundet med overspising. Alt dette gjør at mange får enda mer skyldfølelse og behov for å komme seg på treningssenteret. En såkalt ond sirkel, og da tenker vi ikke nødvendigvis på sirkeltrening. Men det finnes kanskje en annen vei.

Plikttrening, farvel

Nylig fortalte P3-profil Siri Kristiansen hvordan hun kvittet seg med 20 overflødige kilo ved å slutte å trene. «For å være ærlig var ikke overgangen så enorm fra hvordan ting var før. Det var i grunnen bare å fjerne det fra kalenderen. Fjerne det lille eventet som dukket opp flere ganger i uka og minnet meg på den dårlige samvittigheten. Og det har vært utrolig deilig!», fortalte hun leserne av Kvinner og Klær. VG-journalist Kari Spets skrev på samme vis i fjor om den revolusjonerende oppdagelsen av å finne ut hvor fint det kunne være å rusle hjem fra jobb gjennom byen, fri fra krav om aerobic og pliktspinning. Og vekta? Den holdt seg stabil, kunne hun forundret konstatere. Forskningen gir dem begge rett. Når det gjelder kampen mot overflødige kilo, spiller treningen en overraskende liten rolle.

Årsakene til overvekt er, i motsetning til det man tidligere har trodd, ikke så enkel som at man spiser for mange kalorier. Det kan dreie seg om feil kosthold, for mye sukker og hvitt mel, for lite søvn, ubalanse i tarm­floraen, høyt stressnivå, for lite søvn, hormonelle forstyrrelser på grunn av kjemikalier, antibiotika, P-piller eller andre medikamenter. Å dytte krav om mer trening på overvektige, kan faktisk virke mot sin hensikt. Men vektnedgang og god helse er ikke nødvendigvis det samme. Noen ekstra kilo er ikke farlig. Trening er likevel sunt av mange årsaker, og kan virke stressdempende, gi bedre søvn, styrke bindevev og skjelett, senke blodtrykket, bevare muskelmassen og så videre. Det er også noen kjønnsforskjeller når det kommer til hva som gir best effekt for kvinner og menn; kvinner er mer følsomme for stress og responderer dårligere på både dietter og svært eksplosiv trening, men de har bedre insulinfølsomhet og kan derfor holde ut lenger før de går på en smell. Kvinner er med andre ord bedre rustet enn menn til all moderat aktivitet som foregår over lengre tid. Som for eksempel bæring, gåing, løfting, og så videre. Faktisk er kvinner og menn like sterke dersom de har like mye muskelmasse.

Stable smart

Hvorfor all denne informasjonen? Fordi det kan se ut til at det viktigste man kan gjøre i det nye året, dersom man vil ta vare på kroppen og helsa og gjerne også utseendet, er å være litt smartere. Stresse ned, ta en titt på kostholdet.

Katy Bowman snakker om at det vi kaller tidsbesparende aktiviteter, som å ta bussen, få middagen levert på døra eller å bruke blender i matlagingen, egentlig bare er å stjele naturlig bevegelse fra oss selv. Hun råder folk til å forsøke å «stable» aktivitetene i livene sine. Legge treningen inn i hverdagen, på handletur, på vei til barnehagen med barna eller luftetur med hunden, på vei opp til loftet for å rydde bort sommergarderoben, over veien for å hjelpe naboen med vedstablingen.

Hvorfor ikke bruke tida man ellers ville tilbrakt på treningssenteret, med en sekk på ryggen, på jakt etter gode råvarer man kan tilberede middagen med, og lære barna litt om matlaging i samme slengen? Ta gjerne den slitsomme veien hjem, den med den bratteste bakken, du vet. Kjøp kattesanden for hånd, pakk den i sekken eller bær den i den ene armen, da får du gratis magetrening på kjøpet. Og ta gjerne noen knebøy ved kjøkkenbenken når du kommer hjem, gjerne med sekken på.

Spørsmålet er om du klarer å få i deg middagen, sittende med stive bein i kryss på gulvet.

kristineh@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 12.08