Klassekampen.no
Fredag 12. januar 2018
Hvem er moralisten?

bompenger

Både Karin Haugen (28. desember) og Arild Rønsen (29. desember) har kritisert meg i Klassekampen fordi jeg har stilt et enkelt spørsmål: har de ikke barnehageplasser i Lørenskog? Bakgrunnen var at Tom Nordlie raste mot byrådet i Oslo på grunn av bompenger, og mener dette rammer foreldre som leverer i barnehagen. Mitt spørsmål er visst «nebbete» og moralistisk, ifølge Haugen og Rønsen. Rønsen påstår til og med at jeg har bedt Nordlie om å sykle, noe som ikke stemmer.

Kritikken føyer seg inn i et kjent mønster: de som har medfølelse og forståelse med bilistenes hverdag, forstår «ekte» hverdagsliv. De som har medfølelse med, og engasjerer seg for å styrke kollektivreisende, syklister og andre transportformer i byen, er virkelighetsfjerne elitister og arrogante bedrevitere. Det er et kunnskapsløst og arrogant standpunkt. Min omtanke er med de mange som sliter med dårlig plass og luft i Oslo. Det Haugen opplever som «moralisme», «fortreffelighet» og «manglende forståelse for andres liv», er et ektefølt engasjement for mennesker som altfor lenge har blitt nedprioritert.

Men spørsmålet om barnehagedekning er høyst relevant. Å bedre barnehagedekninga er et viktig grep for å redusere transportbehovet for barnefamilier – som også er grunnen til at Oslo bygger ut 3000 nye barnehageplasser i inneværende periode. Lørenskog har før øvrig Norges beste barnehagedekning ifølge Kostra.

Burde jeg være mindre «nebbete» og «ufølsom» overfor småbarnsforeldre i Akershus? Vel, jeg ønsker definitivt ikke å være noen av delene, men da skulle jeg ønske at Rønsen og Haugen tok seg bryet med å undersøke årsakene til at jeg og bystyreflertallet i Oslo mener bompengene er nødvendige.

Mitt utgangspunkt er at innbyggerne i Oslo også er ekte mennesker med ekte behov. Nordlies hverdagsutfordringer er reelle, og bør tas på alvor. Det bør også barn, eldre, hjerte- og lungesyke, mennesker med månedskort, syklister og andre som i dag lider av en urettferdig, helseskadelig og miljøskadelig politikk som har prioritert bilen foran alle andre reisemåter i byen vår.

Bompengene er et skjold mot luftforurensing og økende trafikk som gjør gater og skoleveier utrygge, og som gjør lufta direkte helseskadelig for barn, mennesker med luftveissykdommer, og eldre. Og som til og med er direkte dødelig for enkelte. På de verste dagene med farlig luft, har kommunen vært tvunget til å be folk holde seg innendørs. Er det mer rettferdig og mindre ufølsomt å be folk holde seg innendørs av hensyn til bilistenes frie ferdsel, enn å akseptere at enkelte må betale bompenger på vei til barnehageplassen i Oslo? Er det ikke moralistisk å fortelle en astmatiker at han får flytte hvis han ikke tåler lufta? Er det ikke en manglende forståelse for andres situasjon som ligger til grunn, når Nordlie tilsynelatende foretrekker at Oslofolk får sitte i kø på bussen bak pendlere fra Akershus?

Brorparten av bompengene går til å styrke kollektivtilbudet, slik at det skal bli lettere å få hverdagen til å gå opp i med mindre bilkjøring. 93 prosent av Oslos andel av bompengene går til kollektiv- og sykkeltiltak. Hadde det vært opp til MDG, burde ikke kommunen vært så avhengig av å finansiere viktige kollektivtiltak i byene med bompenger. Men inntil videre, er både Oslo og Akershus helt avhengig av disse pengene for å bedre tilbudet.

For å redusere køene, få trygg luft og få en rettferdig prioritering av plassen i gatene, må vi prioritere. Altfor lenge har vi nemlig prioritert ned helsa, plassen og framkommeligheten til Oslos befolkning – ikke minst barna – til fordel for matpakkekjørere fra nabofylket.

eivind.traedal@oslobystyre.no

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 12.09