Klassekampen.no
Torsdag 11. januar 2018
KJØLIG: Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei vinker under et regjeringsmøte i Teheran. President Hassan Rouhani til venstre. FOTO: KHAMENEI.IR/AFP/NTB SCANPIX
Irans president Hassan Rouhani utfordrer de konservative etter opptøyene:
Sjokkbølger til topps i Iran
Mahmoud Ahmadinejad
MISNØYE: Iranere har reelle grunner til å protestere – og må få lov til å gjøre det, fastslår Irans president Hassan Rouhani.

IRAN

Mange som var på gatene i rundt åtte større og mindre byer rundt om i Iran i demonstrasjonene som har blitt organisert siden 28. desember, har rettet sin vrede mot president Hassan Rouhani. Folk er opprørte over statsbudsjettet og har brutte forhåpninger om bedre tider når sanksjonene ble hevet som følge av atomavtalen i 2015.

Irans økonomi har blitt bedre. Veksten var på 7,4 prosent i fjor og forventer å øke 5 prosent i år, ifølge Verdensbanken. Den har bare ikke nådd arbeiderklassen, fattige familier og arbeidsløs ungdom.

Statsbudsjettet som ble lagt fram i slutten av desember, kutter subsidier på basisvarer for de som tjener mer enn sju millioner rial (vel 1600 kroner), og på bensin.

Arbeidsløsheten er offisielt på 11,7 prosent, og 24,4 prosent blant ungdom. Subsidiekuttene rammer 30 av 80 millioner innbyggere. Inflasjonen har derimot sunket, fra 40 prosent da Rouhani tok over i 2013, til ti prosent.

Fakta:

Protester i Iran:

• Protestene startet i Mashhad i nordøst 28. desember og spredte seg til over 80 byer.

• Minst 22 personer er blitt drept. Minst 1000 er arresterte i de største protestene siden «Den grønne bevegelsen» i 2009 mot gjenvalget av president Mahmoud Ahmadinejad.

• Nestleder for domstolene, Hamid Shahriari, truer med dødsstraff. Det blir meldt om selvmord i fengslene. I 2009 ble flere fanger torturert ihjel i Kahrizak-fengslet.

• Storayatollah Ali Khamenei anklager USA, Storbritannia, Israel og Saudi-Arabia («en rik regjering» i Golfen) , samt eksilgruppen Folkets Mujahedin for å stå bak.

Utfordrer

Det er utfordringen Rouhani (69) tok opp mandag da han stadfestet at «folk har økonomiske, politiske og sosiale krav», ifølge nyhetsbyrået Tasnim.

Protestene rettet seg ikke bare mot økonomien, mener presidenten.

– Ingen er uskyldige, og folk har lov til å kritisere alle, sa den pragmatiske mujtahid (en som praktiserer ijtahid, islamsk lovtolkning) og politikeren.

Han representerer Moderniserings- og utviklingspartiet og Kjempende presters forening.

Ifølge visepresident Masoumeh Ebtekar har Rouhani bedt om at alle som er arrestert i forbindelse med protestene, blir løslatt. Rouhani ber dessuten om at «folks tilgang til sosiale medier skal ikke bli begrenset permanent» fordi «vi kan ikke være uberørt av folks liv og virksomhet».

Makta rår

Rouhani vet at raseriet og skuffelsen rammer ham, men stikker fram sin hvite turban og sender utfordringen videre til de svarte dulband, de konservative i Vokterrådet og til Revolusjonsgarden.

Revolusjonsgarden er et mektig industrielt og finansielt konglomorat som kontrollerer Irans økonomi, i allianse med oligarkpresteskapet og basarkapitalistene.

Utfordringen fra Rouhani når helt opp til øverste leder, ayatolla Ali Khamenei (78). Hans etterfølger skal med naturlig sannsynlighet velges av det sittende Ekspertrådet, hvor det pågår hard tautrekking mellom moderate og konservative fraksjoner.

Rouhanis utspill kom dagen etter at Revolusjonsgarden erklærte at uroen var slått ned. Tirsdag fulgte Khamenei opp med å tvitre at «nok en gang forteller nasjonen USA, Storbritannia og de som søker å styrte den islamske republikken Iran utenfra at dere har feilet og at dere vil feile også i framtida», ifølge Reuters.

Det er lite konsistens i anklagene om forsøk på regimeskifte i Teheran, utover generelle vendinger fra «vanlige mistenkte» som USA, Storbritannia, Israel og Saudi-Arabia.

Stat over staten

Khamenei og Revolusjonsgarden står dermed på geledd. Rouhani kommer neppe til å ta den kampen, men vil tone ned de ytre faktorene for å vende oppmerksomheten mot Irans reelle problemer som var årsaken til at han ble valgt i 2013 og gjenvalgt i mai i fjor.

De spredte protestene mot Irans militære engasjement i Syria og Irak og støtte til Hizbollah i Libanon og palestinske grupper bunner i at militæret veier tungt i budsjettet, tyngre enn subsidier på mat og bensin. Folk er vel informert om Revolusjongardens overordnede rolle i økonomien og dermed budsjettet.

Krigskostnadene er høye. Assad-regimet i Damaskus skylder angivelig 6-10 milliarder dollar. Dessuten skal mer enn tusen iranere ha blitt drept i Syria og Irak.

Det skal ha vært folk fra arbeiderklassen som nå gikk ut i gatene, ikke middelklassen som i 2009, selv om også middelklassen rammes av manglende økonomisk utvikling og inkludering, blant annet ved at høyt utdannede studenter ikke får jobb.

60 prosent av Irans befolkning er under 30 år.

Ayatollakapitalisme

Protestene skjerper klassekampen og den interne kampen i presteregimet som har kommandohøydene i ayatollakapitalismen.

Revolusjonsgarden er involvert i alle greiner av offentlig sektor, fra industri, bank og transport til utenrikshandel. Den er langt mer omfattende enn privat og kooperativ sektor, som spenner fra produksjonsfellesskap til basarborgerskapet handelsvirksomhet og distribusjon.

Dette er underlagt islamske retningslinjer, men hvor korrupsjonen erstatter forbud mot renter på lån og finansiell spekulasjon. I stedet må folk betale for tjenester og «svarte» varer som følge av knapphet, tilspisset gjennom internasjonale sanksjoner og militærbudsjettets store andel.

Mange har to-tre jobber for å overleve.

Det gjør at protestene kan stikke dypere enn i 2009, selv om demonstrasjonene har vært mindre enn da og motdemonstrasjonene som regimet har trommet til, betydelig større.

2009, 2017

Demonstrasjonene i 2009 var atskillig mer direkte politiserte fordi mange følte de og reformkandidaten Mir-Hossein Mousavi ble frarøvet valget ved påstått valgfusk. Protestene var konsentrert til hovedstaden Teheran, og avspeilet at middelklassen ikke klarte å lese det politiske kartet på landsbygda ute i provinsene.

Nå er det kuttet i subsidiene som trolig sikret Ahmadinejad valget. Derfor ble mange analytikere og kommentatorer overrumplet av protestene, slik Rouhani indirekte peker på.

– Mange i og utenfor Iran kan ha blitt sjokkert over hva som pågår, men fagforeningsfolk har advart de siste ti årene om opprør mot herskerklassen og kleptokratiet, sier Mehdi Kouhestaninejad, fagforeningsleder i eksil i Canada, til The Intercept.

Den grønne bevegelsen tok side for reformistene i regimet, selv om mange i demonstrasjonene rettet seg mot systemet. I dag blir slagordene rettet like mye mot Rouhani som mot prestestyret.

Fem iranske fagorganisasjoner har sendt ut opprop om «slutt på fattigdom og nød», og krever økonomiske reformer fordi den offentlige velferden ikke leverer. Det gjelder også de mange «revolusjonære stiftelsene» som driver veldedighet, men som opererer som forretningsgrupper.

Stiftelsen for fattige, som sitter på 80 milliarder dollar, er det nest største selskapet i landet etter National Iranian Oil Company (NIOC), med tentakler i inn- og utland.

peterm@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 12.03