Klassekampen.no
Onsdag 10. januar 2018
SKJELLSETTENDE: I «The Wyvern» er de rosa flisene inntatt av en klump med fiskeskjell. FOTO: NOPLACE
Det er slimspor mellom fugene
Invasjon av øgle og gørr.

KUNST

«Nervous Wrecks»

Alex Bunn

NoPlace, Oslo

Står til 21. januar.

ANMELDELSE

Merkverdigheten ved den første søndagen dette året understrekes av en hurtig taxitur til visningsstedet NoPlace hvor Alex Bunns ambivalente visualitet definerer den kalde skumringen. To liggende fotografier synes monumentalt oppblåste på hver sin vegg.De viser noen plastiske modeller, oppstyltet konstruert. Utglidende former, øyensynlig støpt i silikon, synes mutert og løsrevet fra noe opprinnelig solid – fragmenter av bygningsstrukturer hinter mot interiører med rekvisitter fra bilverksteder og kjølige funksjonelt-motoriske miljøer. De er her gjengitt i en skakk pastellfarget baderomsversjon med fuger mellom de kliniske flisene, en utvannet og kulørt rutenettmodernisme som synes mutert inn i noe mer truende organisk.

I ett av fotografiene er et fragment av et mykt kantete element i rosa fliser inntatt av en biologisk klump med fiskeskjell holdt oppe av et pedallignende element. I ytterkanten av bildet anes enkelte avrevne skjell smurt på vegg. På en knagg henger en organisk kveil av ubestemmelig opprinnelse. En invasjon pågår også i det andre bildet, hvor modellerte bensinkanner og rør forstyrres av en slimete materie som tyter ut i fugene. Innslaget av øgle og gørr på kant med muligheten av en klart opplyst verden ser ut til å illustrere en mulig kollisjon mellom ulike regimer og arter og den filmatiske fiksjonen til David Cronenberg mer enn anes. Dette er organisk sci-fi, med klinisk glassklarhet.

Dette møtet mellom ulike verdener, morfet biologi, finner ikke uten betydning sted i den fotografiske flaten. Fotografiet som avbildningsmedium skaper et tvetydig og uvirkelig rom full av avgrunner og skygger.

Det tidstypiske hos Bunn ligger nettopp i denne vissheten om representasjonens mulige hull og grums, utkrystallisert i urovekkende symbioser av digitale og ekstrembiografiske elementer. De umulige kombinasjonene, og den formløse materiens blanke appell, estetisk investert i, driver bildekulturen videre i et lufttett monter, hvor ett bilde bygger på det forrige i en spekulasjon over mediets videre utvikling. Det er slimspor mellom fugene.

kunst@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 11.54