Klassekampen.no
Onsdag 10. januar 2018
Elevene fortjener lærernormen

Skole

Det er med interesse jeg har fulgt debatten mellom to erfarne skolefolk i Klassekampen. Ivar Bjørndal og Karl Øyvind Jordell kjenner skole-Norge godt, og derfor synes jeg det er overraskende at Jordell har gjort det å forhindre lærernormen til en kampsak. Lærere, elever og foreldre ønsker en norm som sikrer mer tid til hver enkelt elev og mer tilpasset opplæring. Med normen sikrer vi at alle elever i Norge får lik tilgang til skolens viktigste ressurs, nemlig læreren.

Bjørndal beskriver godt situasjonen i skolen og lærerens utfordringer i sitt innlegg fra 19. desember. Lærerne ønsker mer tid med elevene. Og forskning støtter dette. Vi har blant annet forskning fra USA som konkluderer med at nettopp klassestørrelse har stor betydning for elevens langtidseffekt av undervisning. Det samme ser vi fra Sverige. Her hjemme ser vi at lav lærertetthet gir mindre tilpasset opplæring og økt behov for spesialundervisning. Ser vi på de siste Pisa-tallene ser vi at Estland snart er på nivå med Finland når det gjelder resultater fordi de har fått økt lærertetthet. OECD har konkludert med at økt lærertetthet gir stor merverdi på de laveste trinnene og er viktig for faglig svake elever, elever med utenlandsk opprinnelse og elever som har en bakgrunn med lav sosioøkonomisk status.

Så er jeg enig med Jordell i at det er svært viktig at vi framover jobber med rekruttering til læreryrket, og til stillinger i hele landet. Med normen sikrer vi likebehandling av alle elever i norsk skole. Det er riktig at resultatet av normen vil være at det blir flest nye lærere i byene fordi det er her det er lavest lærertetthet i dag. Vi erkjenner at vi har en utfordring i dag ved at distriktene og særlig Nord-Norge, kan slite med å rekruttere nok kvalifiserte lærere. KrF har sammen med Høyre, FrP og Venstre innført et eget stipend for nyutdannede som tar seg jobb i Nord-Norge. Jeg har også tatt til orde for at læreres lønn må sees på, og at dette er et viktig virkemiddel for kommuner som sliter med å rekruttere lærere. Jeg tror også at en kraftigere satsing på desentralisert utdanning vil kunne ta ut et potensiale i distriktene for mennesker som er motivert for å jobbe i skolen, men som av mange grunner ikke kan reise bort for å skaffe seg lærerutdanning. Erfaring viser at dette er mennesker som blir en stabil arbeidskraft som bidrar til å avhjelpe lærermangel i regionen de bor.

I tillegg har KrF hele tiden og er fortsatt kritiske til regjeringens innføring av karakterkrav på 4 i matematikk, og tilbakevirkende kraft på skjerpede kompetansekrav. Disse vil bidra til å forsterke lærermangelen, og regjeringen som har innført disse bør derfor raskt komme i gang med en strategi for rekruttering av flere lærere for å demme opp for de negative konsekvensene av disse kravene.

Hovedpoenget med flere lærere er at det skal være mulig for skolene å organisere skolehverdagen på en fleksibel måte til beste for barna. En lærernorm uten å ta i bruk andre former for undervisningsmetoder vil ikke utgjøre store forskjellen. Dette vil det i fremtiden være flere lærere over hele landet som vil ta tak i. Lærernormen er en stor seier for norsk skole og alle barna våre.

hans.fredrik.grovan@stortinget.no

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 11.57