Onsdag 10. januar 2018
NORSKKRAV: Studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal ut i yrker hvor de trenger et godt norsk fagspråk, mener Språkrådets direktør Åse Wetås.
• Sykepleierstudenter kan få forelesere som bare snakker engelsk • Fagforbundet frykter at flere vil falle av
Skeptisk til språkendring
Undersak

Studenter forstår engelsk dårligere

Glenn Ole Hellekjær er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på hvor godt norske studenter forstår forelesninger på engelsk.

I en studie fra 2010 målte han hvor godt 400 studenter forsto henholdsvis norsk- og engelskspråklige forelesninger. Studien ble utført på flere læringssteder og i seks ulike fag.

42 prosent av studentene oppga at de hadde problemer med begrepsforståelse på engelsk, mens 24 prosent hadde de samme problemene på norsk.

– Forskningen sier at et skifte av språk kan føre til en del vansker. For studenter som av ulike grunner har vanskeligheter med å følge forelesninger på norsk, kan problemene forsterkes når forelesninger holdes på engelsk. Men dette kan langt på vei god forelesningspedagogikk kompensere for, sier Hellekjær.

Han understreker at Stortinget har vedtatt at videregående skole i Norge gir studiekompetanse, og det innebærer også at man skal kunne tilstrekkelig engelsk til å kunne følge undervisning og lese engelsk faglitteratur.

– Forskning fra utlandet viser at studenter kan få godt utbytte av forelesere som underviser på et annet språk enn studentenes morsmål, dersom de legger det opp på en pedagogisk og god måte. Hvis foreleserne er pedagogiske og tar hensyn til studentene, bør det ikke være noe stort problem for de fleste, sier Hellekjær.

Iren Luther
Eli Gunhild By
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.

AKADEMIA

Høgskolen i Oslo og Akershus (Hioa) vil ikke lenger stille krav om at nyansatte skal kunne norsk, skrev Klassekampen i går.

Det kommer fram av et notat utferdiget av Curt Rice, rektor ved Hioa. Åse Wetås, direktør i Språkrådet, er skeptisk til avgjørelsen.

– Det er viktig at profesjonsutdanningene orienterer seg mot hvilke behov sektorene har. I mange av yrkene som Hioa utdanner til, skal kandidatene ut i et norskspråklig arbeidsliv, der de møter kollegaer, klienter, pasienter og brukere. Da er det avgjørende viktig at de har med seg et godt norsk fagspråk, sier Wetås.

Hun viser til at alle institusjoner i universitets- og høgskolesektoren har et lov­pålagt krav om å verne og utvikle godt norsk fagspråk.

– Oppfyller man dette kravet hvis man ikke krever at nyansatte behersker norsk?

– Jo færre av de faglig ansatte som mestrer norsk, desto vanskeligere vil det bli å oppfylle lovens krav. Det skal mer til enn to år med norskopplæring før man kan begynne å bidra til å sikre og utvikle norsk fagspråk.

Wetås mener at inngående kjennskap til norsk språk vil være en kjernekompetanse i veldig mange av stillingene som Hioa lyser ut.

– Kandidater som har det, bør i utgangspunktet stille sterkere dersom fagkompetansen også er der, sier hun.

Fakta

Dropper krav til norsk:

• I et notat fra rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus kommer det fram at man ikke skal stille krav til norskkunnskaper ved ansettelser i undervisnings- og forskningsstillinger «uten i særlige tilfeller».

• Ansettelsespolitikken får skarp kritikk fra de ansatte.

• I går sa førsteamanuensis Clas Jostein Claussen at retningslinjene kan få alvorlige konsekvenser.

Frykter språkforvirring

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus sa til Klassekampen i går at han ikke fraviker prinsippet om at kvalifikasjoner skal være det avgjørende ved ansettelser.

Dersom en stilling krever kjennskap til norsk språk og kultur, skal det spesifiseres i utlysningsteksten, påpeker han. Samtidig tror han ikke at engelskspråklige forelesere vil by på problemer for studentene.

Iren Luther, leder i yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, frykter imidlertid at studentene vil få problemer med å følge undervisningen dersom forelesninger foregår på engelsk.

Fagforbundet organiserer arbeidstakere i flere yrker som Hioa utdanner studenter til, deriblant sykepleiere, sosionomer og vernepleiere.

– Jeg synes dette er bekymringsverdig. Helse- og sosial­utdanningene er blitt såpass akademiske at studentene i hvert fall må få med seg det det undervises i, sier Luther.

Ønsker engelskkrav

Hun er spesielt opptatt av kommunikasjonen mellom fagpersoner og pasienter eller brukere i helse- og sosialsektoren.

– Man får mange viktige opplysninger når man kommuniserer med brukere og pasienter, og derfor må man ha gode norskkunnskaper.

– Har det så mye å si for pasientene om man har lært fagtermer på engelsk?

– Flesteparten av studentene har ikke engelsk som morsmål. Og man skal kunne engelsk veldig godt om man skal forstå alt det en engelsk underviser snakker om.

Luther mener at det aller meste av undervisningen i helse- og sosialfagene må foregå på norsk.

– Det gjør ingenting at man har noe engelskundervisning, men det forutsetter at man vektlegger engelskkunnskaper hos studentene, sier hun.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) ønsker at Stortinget skal innføre karakterkrav i engelsk for å komme inn på sykepleierutdanningen, slik det allerede er innført krav om i norsk og matematikk.

«Sykepleierfaget stopper ikke på grensen, og forsk­ningsbasert kunnskap er en forutsetning for god utdanning og gode helsetjenester. Derfor er det viktig også å søke kunnskap utenfor det norske fagmiljøet», skriver forbundsleder Eli Gunhild By i en e-post.

Samtidig mener hun at det er viktig å opprettholde norsk som fagspråk ved utdanningsinstitusjonene.

«Studentene som skal bli sykepleiere vil for det meste jobbe på norsk, derfor er det viktig at norsk språk og terminologi blir brukt i undervisning og veiledning. […] Det handler til syvende og sist om pasientsikkerhet», skriver hun.

mari.vollan@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.