Onsdag 10. januar 2018
NORSKKRAV: Studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal ut i yrker hvor de trenger et godt norsk fagspråk, mener Språkrådets direktør Åse Wetås.
• Sykepleierstudenter kan få forelesere som bare snakker engelsk • Fagforbundet frykter at flere vil falle av
Skeptisk til språkendring
Undersak

Studenter forstår engelsk dårligere

Glenn Ole Hellekjær er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på hvor godt norske studenter forstår forelesninger på engelsk.

I en studie fra 2010 målte han hvor godt 400 studenter forsto henholdsvis norsk- og engelskspråklige forelesninger. Studien ble utført på flere læringssteder og i seks ulike fag.

42 prosent av studentene oppga at de hadde problemer med begrepsforståelse på engelsk, mens 24 prosent hadde de samme problemene på norsk.

– Forskningen sier at et skifte av språk kan føre til en del vansker. For studenter som av ulike grunner har vanskeligheter med å følge forelesninger på norsk, kan problemene forsterkes når forelesninger holdes på engelsk. Men dette kan langt på vei god forelesningspedagogikk kompensere for, sier Hellekjær.

Han understreker at Stortinget har vedtatt at videregående skole i Norge gir studiekompetanse, og det innebærer også at man skal kunne tilstrekkelig engelsk til å kunne følge undervisning og lese engelsk faglitteratur.

– Forskning fra utlandet viser at studenter kan få godt utbytte av forelesere som underviser på et annet språk enn studentenes morsmål, dersom de legger det opp på en pedagogisk og god måte. Hvis foreleserne er pedagogiske og tar hensyn til studentene, bør det ikke være noe stort problem for de fleste, sier Hellekjær.

Iren Luther
Eli Gunhild By
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.

AKADEMIA

Høgskolen i Oslo og Akershus (Hioa) vil ikke lenger stille krav om at nyansatte skal kunne norsk, skrev Klassekampen i går.

Det kommer fram av et notat utferdiget av Curt Rice, rektor ved Hioa. Åse Wetås, direktør i Språkrådet, er skeptisk til avgjørelsen.

– Det er viktig at profesjonsutdanningene orienterer seg mot hvilke behov sektorene har. I mange av yrkene som Hioa utdanner til, skal kandidatene ut i et norskspråklig arbeidsliv, der de møter kollegaer, klienter, pasienter og brukere. Da er det avgjørende viktig at de har med seg et godt norsk fagspråk, sier Wetås.

Hun viser til at alle institusjoner i universitets- og høgskolesektoren har et lov­pålagt krav om å verne og utvikle godt norsk fagspråk.

– Oppfyller man dette kravet hvis man ikke krever at nyansatte behersker norsk?

– Jo færre av de faglig ansatte som mestrer norsk, desto vanskeligere vil det bli å oppfylle lovens krav. Det skal mer til enn to år med norskopplæring før man kan begynne å bidra til å sikre og utvikle norsk fagspråk.

Wetås mener at inngående kjennskap til norsk språk vil være en kjernekompetanse i veldig mange av stillingene som Hioa lyser ut.

– Kandidater som har det, bør i utgangspunktet stille sterkere dersom fagkompetansen også er der, sier hun.

Fakta

Dropper krav til norsk:

• I et notat fra rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus kommer det fram at man ikke skal stille krav til norskkunnskaper ved ansettelser i undervisnings- og forskningsstillinger «uten i særlige tilfeller».

• Ansettelsespolitikken får skarp kritikk fra de ansatte.

• I går sa førsteamanuensis Clas Jostein Claussen at retningslinjene kan få alvorlige konsekvenser.

Frykter språkforvirring

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus sa til Klassekampen i går at han ikke fraviker prinsippet om at kvalifikasjoner skal være det avgjørende ved ansettelser.

Dersom en stilling krever kjennskap til norsk språk og kultur, skal det spesifiseres i utlysningsteksten, påpeker han. Samtidig tror han ikke at engelskspråklige forelesere vil by på problemer for studentene.

Iren Luther, leder i yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, frykter imidlertid at studentene vil få problemer med å følge undervisningen dersom forelesninger foregår på engelsk.

Fagforbundet organiserer arbeidstakere i flere yrker som Hioa utdanner studenter til, deriblant sykepleiere, sosionomer og vernepleiere.

– Jeg synes dette er bekymringsverdig. Helse- og sosial­utdanningene er blitt såpass akademiske at studentene i hvert fall må få med seg det det undervises i, sier Luther.

Ønsker engelskkrav

Hun er spesielt opptatt av kommunikasjonen mellom fagpersoner og pasienter eller brukere i helse- og sosialsektoren.

– Man får mange viktige opplysninger når man kommuniserer med brukere og pasienter, og derfor må man ha gode norskkunnskaper.

– Har det så mye å si for pasientene om man har lært fagtermer på engelsk?

– Flesteparten av studentene har ikke engelsk som morsmål. Og man skal kunne engelsk veldig godt om man skal forstå alt det en engelsk underviser snakker om.

Luther mener at det aller meste av undervisningen i helse- og sosialfagene må foregå på norsk.

– Det gjør ingenting at man har noe engelskundervisning, men det forutsetter at man vektlegger engelskkunnskaper hos studentene, sier hun.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) ønsker at Stortinget skal innføre karakterkrav i engelsk for å komme inn på sykepleierutdanningen, slik det allerede er innført krav om i norsk og matematikk.

«Sykepleierfaget stopper ikke på grensen, og forsk­ningsbasert kunnskap er en forutsetning for god utdanning og gode helsetjenester. Derfor er det viktig også å søke kunnskap utenfor det norske fagmiljøet», skriver forbundsleder Eli Gunhild By i en e-post.

Samtidig mener hun at det er viktig å opprettholde norsk som fagspråk ved utdanningsinstitusjonene.

«Studentene som skal bli sykepleiere vil for det meste jobbe på norsk, derfor er det viktig at norsk språk og terminologi blir brukt i undervisning og veiledning. […] Det handler til syvende og sist om pasientsikkerhet», skriver hun.

mari.vollan@klassekampen.no

Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.
Mandag 9. september 2019
NTNU-forsker ­forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel. – Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann, sier første­amanuensis Øyvind Eikrem.
Lørdag 7. september 2019
Flere forlag satser på hjemmesnekret journalistikk om sine egne utgivelser. Uten tydelig merking kan dette være et brudd på markedsførings­loven, advarer advokat.
Fredag 6. september 2019
NRK benekter at valgeksperimentet på Lillestrøm ble gjort for underholdningens skyld. Men som forskning er prosjektet helt verdiløst, mener samfunns­vitere.