Klassekampen.no
Tirsdag 9. januar 2018
Svada

Å sette seg inn i offentlige saksdokumenter byr sjelden på en hyggelig leseopplevelse. Argumentasjonen fremstår som regel som det rene svada – i hvert fall for meg.

Her forleden fikk jeg for eksempel innsyn i Fylkesmannens avvisning av en klage på Kommunens avvisning av en klage, hvorav sistnevnte klage var avvist på bakgrunn av at det ikke forelå noe enkeltvedtak som kunne påklages. Skjønner?

Ikke nok med at jeg ikke forstod hva saksbehandler ville frem til – jeg klarte ikke engang å avdekke hvem saksbehandler var. Skjult bak passive uttrykk som «det vises til» og «det er vedtatt at» var han godt forskanset og fremsto like utilnærmelig som han virket allmektig. I mangel på en entydig mottaker for mine spørsmål, kombinert med min motvilje mot å innrømme å være i besittelse av slike, foretok jeg meg som vanlig absolutt intet.

Det må jo være dette som er hensikten med det offentliges uklare språkbruk – å kneble enhver spire til protest. Å innrømme at man ikke forstår noe så tilsynelatende enkelt som et brev fra det offentlige, sitter nok langt inne for folk flest. Sånn sett er uklar tale en god strategi for å luke ut potensielle henvendelser og redusere arbeidsmengden i det offentlige. Men også i de tilfeller der en borger våger å hever en finger mot statsapparatet, skal man ikke vente lenge før tyngre skyts bringes på banen for å tøyle rebellen.

Har vi gjort en feil sier du? Nei, her er det snakk om en inkurie – det kan jo skje den beste. Har vi ikke ordnet det vi lovet deg å ta tak i? Kjære deg da, du må jo forstå at saken er ubesørget. Den ennå ikke er gjort til gjenstand for videre forføyning.

Det er vanskelig å ta til motmæle mot slik argumentasjon. Men redningen er nær! Med utgangspunkt i ord og uttrykk typiske for statsbyråkratiet, har Språkrådet laget en Svadagenerator. Her får man både ferdigsnekret og egenkomponert svada, i sjangre som «generell svada», «forsvarssvada», og min personlige favoritt, «plan og- byggsvada».

Se for eksempel på disse to setningene. Den ene er generert av Svadageneratoren, den andre av en vaskeekte saksbehandler: «Klager anfører her at en avgjørelse om ikke å utarbeide reguleringsplan er en avgjørelse om realiteten» – «Grunnet en nødvendig realitetsbehandling vurderes tiltaket innenfor rammen av reguleringsplanen». Klarer du å gjette hvilken som bare er svada?

Nå kan altså enhver, i møte med det offentlige, bevæpne seg med et språk som vil forvandle selv den mest rutinerte saksbehandler til et spørsmålstegn. Kanskje blir behovet for klarspråk forståelig først når vi gir tilbake med samme mynt?

vtommeraas@gmail.com

Teksten er skrevet i regi av Klassekampen-akademiet.

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 11.45