Klassekampen.no
Tirsdag 9. januar 2018
Juli 2016: Sri Lanka har opplevd en kraftig vekst i turistindustrien etter at borgerkrigen tok slutt i 2009. Her fra en strand i Colombo.FOTO: LAKRUWAN WANNIARACHCHI, AFP/NTB SCANPIX
Sri Lanka tilbyr turister «ro i sinnet» på militære ferieanlegg bygd på borgerkrigens ruiner:
Bak Sri Lankas solfylte idyll
MEKTIGE: Srilankiske kommandosoldater paraderer i hovedstaden Colombo.FOTO: Ishara S. KODIKARA, AFP/NTB SCANPIX
MAI 2009: Disse tamilene greide å flykte fra den blodige sluttoffensiven mot Tamiltigrene våren 2009.FOTO: AFP/SRI LANKAS HÆR/NTB SCANPIX
BOOM: Turisme har blitt en gullkalv for Sri Lankas militære, som driver en rekke hoteller i områder der tamiler ble fordrevet under krigen.

SRI LANKA

Jeg er tilsynelatende den eneste gjesten på ferie-resortet. Det er stille mens en gressklipper summer i det fjerne, og hvis jeg lukker øynene er det som å være i en hage i et villastrøk i Oslo i fellesferien. Men det er jeg ikke.

Jeg er på et feriested i Sri Lanka drevet av det srilankiske militæret. Dette er bare et av mange hoteller, attraksjoner, restauranter og andre turistorienterte forretninger som militæret i landet driver.

Etter at den 30 år lange borgerkrigen i Sri Lanka fikk sin offisielle slutt i 2009, definerte den daværende regjeringen turistsektoren som nøkkelen til å få fart på landets økonomi. Og det var ikke noen feilslått idé. Sri Lanka tok førsteplassen på Lonely Planets liste «Best in Travel» i 2013. Antallet turister ble firedoblet og inntjeningen fra turistnæringen tidoblet fra 2009 til 2016.

I 2016 mottok Sri Lanka omtrent to millioner turister, og selv om det endelige tallet for 2017 ikke er klart, ligger det an til å bli enda høyere i år.

Fakta:

Krigen på Sri Lanka:

• Tamilene utgjør 15 prosent av befolkningen på Sri Lanka, mens singaleserne utgjør 75 prosent. Nord og nordøst på øya er tamilene i flertall.

• The Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE), også kjent som Tamiltigrene, ble dannet i 1976. De krevde en egen tamilsk stat, Tamil Eelam, i nord og nordøst.

• Konflikten utviklet seg i 1983 til en full borgerkrig som varte i 26 år, og anslås å ha kostet nesten 100.000 mennesker livet.

• 19. mai 2009 erklærte regjeringen en total militær seier over LTTE. Forholdet mellom folkegruppene er fortsatt spent.Kilde: NTB

Militæret med egen kjede

Samtidig som turistnæringen har økt, har pengene brukt på militæret også økt kontinuerlig etter borgerkrigens slutt. Mens militærutgiftene i krigens siste år lå på 1,1 milliarder euro, ble det i 2015 avsatt nesten to milliarder euro til formålet.

De siste årene har beløpet ligget fast som den største posten på statsbudsjettet. Militæret har på sin side rettet en større og større del av denne økte inntekten mot turistnæringen. Både hæren, sjøforsvaret og luftforsvaret har åpnet flere hoteller og tilbyr turistaktiviteter over hele landet.

I 2012 lanserte militæret sin egen hotellkjede, Laya, som ifølge militærets egne hjemmesider betyr hvile eller bekymringsløshet og fredelighet.

Hvert år utvides bedriften, og ifølge en uttalelse er målet å drive over 150 hoteller over hele landet. De fleste av militærets hoteller ligger i de nordlige og østlige områdene i landet, som er de samme landområdene separatistbevegelsen Tamiltigrene kjempet for å løsrive og gjøre til sin egen stat under borgerkrigen.

I dag er de militære tett infiltrert i samfunnet, og soldatene og bedriftene deres har blitt en del av det vanlige livet.

En økonomisk aktør

Borgerkrigen i Sri Lanka sluttet med en brutal sluttoffensiv fra den srilankiske hæren som skulle utslette separatistgruppen Tamiltigrene én gang for alle. Det klarte de, og tall fra FN estimerer at krigens fem siste måneder kostet mellom 40.000 og 70.000 liv – de fleste sivile tamiler. Fortsatt har ingen blitt holdt ansvarlig for handlingene.

Men hvis fienden ble utslettet i 2009, hvorfor fortsetter Sri Lanka å investere mer og mer penger i militæret?

The Sri Lanka Campaign for Peace and Justice er en politisk bevegelse som kjemper for menneskerettigheter og for å stille folk til ansvar for de krigsforbrytelsene som ble utført på Sri Lanka, særlig i krigens siste måneder.

Lederen av bevegelsen, Richard Gowing, mener at det er vanskelig å rettferdiggjøre den store tilstedeværelsen av militæret fra et strategisk synspunkt, gitt Sri Lankas relativt sikre geopolitiske situasjon og fraværet av væpnet konflikt de siste årene.

En politisk grunn er at et sterkt militære gir et bilde av en ansvarlig stat, fordi mange fortsatt er redde for nye konflikter.

– Men det er viktig å også se på hvordan militæret har blitt en selvstendig økonomisk aktør. Den økende investeringen i turistnæringen er bare en del av dette, for militæret er også økonomisk involvert i utdannelsessektoren, landbruket og generelt flere utviklingsprosjekter, sier Gowing.

Høy tetthet av soldater

Spørsmålet er om regjeringen har viljen eller midlene til å styre det voksende «Military Inc.». Hovedproblemet med at militæret infiltrerer turistnæringen og driver egne bedrifter, er at det forankrer den militære tilstedeværelsen i landet og gjør den til en del av dagliglivet også utenfor en krigssituasjon.

I de nordlige og østlige delene av Sri Lanka, som tradisjonelt er de tamilske områdene, er det rapportert at det er så mye som én soldat per andre sivile.

En rapport fra den srilankiske tankesmia Adayaalam publisert i oktober i fjor viser at i Mullaittivu, et av områdene i nord som ble hardest rammet av krigen, er det utstasjonert så mye som 60.000 soldater i et område med 130.000 innbyggere.

Seierherrenes fortelling

Tre svarte kråker setter seg til rette i treet over solsengen min, og skrikene deres blander seg med bølgebruset fra stranda som ligger utenfor et høyt gjerde. Personalet henger rundt, lent mot veggene i skyggeflekker. En sitter henslengt i en hvit plaststol mens han scroller på en smarttelefon med den ene hånda og hviler hodet i den andre.

Generelt har militærets tilstedeværelse i de tamilske områdene blitt sett på som en del av et større prosjekt med å gjøre landet mer singalesisk. Dharsha Jegatheeswaran, som er forskningsdirektør for tankesmia Adayaalam, mener at militærets involvering er direkte knyttet til å fremme seierherrenes fortelling om krigen.

– På flere av krigsmonumentene de har satt opp rundt hotellene sine, og hovedsakelig i de tidligere tamilske områdene, er det skrevet en historie om hvordan militæret «reddet tamilene i en humanitær operasjon» mot Tamil­tigrene, sier Jegatheeswaran.

Langs stranda der så mange mistet livet våren 2009, ligger det nå to turist-resorter, som også gir gjestene sine muligheten til å dra på «krigsturisme». Der får man militærets side av historien, samtidig som man reiser rundt og ser «terroristenes svømmebasseng» og andre etterlevninger etter Tamil­tigrene.

Endrer demografi

En annen måte områdene blir mer singalesiske på, er at de ansatte på hotellene i disse områdene hovedsakelig enten er militært personell eller er flyttet inn fra andre steder i landet. På denne måten endres den etniske sammen­setningen i områdene. Resultatet er store spenninger.

– Militæret har gjennom deltakelsen i turistindustrien lykkes i å holde sivilsamfunnet i et fast grep. Dette har skapt motvilje og frykt blant den tamilske befolkningen som må leve side om side med sine undertrykkere, forklarer Gowing.

I den grad militæret også ansetter lokale, har det også skapt en avhengighets­situasjon for mange, ved at de er avhengige av ansettelsen for å overleve. På denne måten står militæret i en situasjon hvor de kan kontrollere og overvåke den lokale befolkningen, fordi de er til stede ikke bare som en ordensmakt, men infiltrert i sivilsamfunnet.

Og på mange måter er dette kjernen av hva militariseringen går ut på. Først definert av tenkeren Cynthia Enloe, er militarisering en «steg-for-steg prosess hvor noe blir kontrollert av, avhengig av eller får sin verdi fra militæret som institusjon eller militære kriterier.»

FNs menneskerettighetsråd har oppfordret Sri Lanka til å stoppe «militærets involvering i sivile aktiviteter» for å kunne fremme freden i landet. To år seinere er det fortsatt få tegn på endring i situasjonen.

Uoffisielle pengestrømmer

Det har blitt tidlig ettermiddag og jeg har flyttet meg inn i skyggen, til et bord under noen parasoller. Mange andre bord og stoler står i stabler rundt meg.

En mann i en uniform som indikerer at han er av høy militær rang, går forbi. Han har hatten i hånda og løfter den så vidt når han passerer, i en form for hilsen, mens blikket er rettet framover.

En kelner kommer gående med en stabel skitne tallerkener, men det er fortsatt ikke noe tegn til andre gjester. Hvem har spist av dem?

Det finnes ingen offisielle tall på hvor mye militæret tjener på turistnæringen sin, ei heller hvordan og til hvem pengestrømmene går.

– Gitt mangelen på åpenhet, tror jeg trygt vi kan anta at høyerestående personer i militæret tjener gode penger på dette. Muligens er det også normen, snarere enn unntaket, mener Richard Gowing.

Militæret tjener seg også rike på å drive forretning. De har allerede utkonkurrert flere mindre spillere på markedet ved å senke prisene på for eksempel grønnsaker som de dyrker på egne gårder. Mens militæret i 2015 drev seks gårder, driver de nå 13 gårder. Og hvem vil egentlig konkurrere med militæret?

Hvis militæret gjennom turistindustrien har fått et godt grep om sivilsamfunnene i landet, er det kanskje ikke så viktig at de tjener mye hele tida. De kan tillate seg at hotellene står tomme for andre enn militært personell sånn som i dag. Så lenge store deler av militæret er ansatt og jobber i forskjellige industrier, er det vanskelig å nedskalere styrkene. På denne måten oppstår det et uskarpt skille mellom det militære personellet og sivilbefolkningen.

Okkupert land

Et annet, mer konkret problem er at mange av militærets ferieanlegg ligger på landområder som ble tatt fra tamilske familier under krigen, under påskudd av at det var sikkerhetstiltak. Tallene på hvor mye land som er okkupert, er sprikende, men det dreier seg sannsynlig mellom 100 og 240 kvadratkilometer.

Som resultat av krigen er mange fortsatt fordrevet fra hjemmene sine. Selv om tallene også her varierer, har en rapport fra forskningssenteret Centre for Policy Alternatives fra mars 2016 estimert at mellom 70.000 og 100.000 personer er internt fordrevet i Sri Lanka. I tillegg lever cirka 100.000 tamiler i flyktningleirer i sørlige deler av India.

Utenfor det høye gjerdet på feriestedet jeg er på, ligger en langstrakt, kritthvit strand. Et titalls fiskere går på en lang rekke med et garn mellom seg, som de skal rense etter nattas fangst. Fire hotellansatte står ved gjerdet og følger med på fangsten med både hendene og hodet lent mot de flettede metallstrengene, mens de kikker ut gjennom hullene i gjerdet.

Tre hotellansatte i slutten av tenårene går side om side over gressplenen i identiske, knallgule kortermede skjorter. De går i linje som en tropp, nesten marsjerende. Når den ene stopper og snur seg rundt, stopper de andre også og venter. Når de begynner å gå igjen, holder de linja, helt til de forsvinner inn en dør på den andre siden av den store gressplenen.

utenriks@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 11.49