Tirsdag 9. januar 2018
REAKSJONER: Israel slår tilbake mot den internasjonale boikottkampanjen ved å svarteliste 20 organisasjoner fra land som USA, Frankrike, Storbritannia, og Norge. Bildet er fra Bethlehem i 2015. FOTO: THOMAS COEX, NTB SCANPIX
• 20 boikott-organisasjoner svartelistes av Israel • Den norske Palestinakomiteen står på lista
Nekter aktivister adgang
Undersak

Disse er på lista:

Israel har satt 20 organisasjoner fra ti land på sin svarteliste. Blant dem er amerikanske jøder, kvinneorganisasjoner og Nobel-prisvinnere.

Den israelske svartelista inkluderer blant annet:

• Den internasjonale BDS-kampanjens avdelinger i Italia, Frankrike, Tyskland, Chile og Sør-Afrika.

• Jewish Voice for Peace: USAs raskest voksende jødiske organisasjon. Har 15.000 betalende medlemmer og 250.000 støttespillere.

• American Friends Service Committee: Kvekerorganisasjon som i 1947 vant Nobels fredspris for sin hjelp til jøder under nazismen.

• Codepink: Kvinneorganisasjon i USA som engasjerer seg mot krig og for sosial rettferdighet.

• War on Want: Britisk organisasjon som jobber for sosial rettferdighet og mot krig.

• Palestine Solidarity Campaign: Britisk organisasjon som blant annet støttes av Labour-leder Jeremy Corbyn.

I uttalelser fra flere av organisasjonene, blant andre Palestine Solidarity Campaign, understrekes det at svartelistingen vil styrke BDS-kampanjens «innsats for frihet rettferdighet og likhet for alle i Midtøsten».

Kathrine Jensen
SLIPPER IKKE INN: Israel skal stenge tilhengere av boikott ute. – Et klart tegn på at boikottkampanjen virker, sier leder av Palestinakomiteen, Kathrine Jensen.

ISRAEL

Søndag kveld publiserte Israels strategidepartement (Ministry of Strategic Affairs) en svarteliste over 20 internasjonale organisasjoner i bevegelsen for boikott, desinvesteringer og sanksjoner mot Israel, vanligvis forkortet til «BDS».

Ifølge den venstreorienterte israelske avisa Haaretz vil medlemmer fra disse organisasjonene nå nektes å reise inn i Israel og Palestina.

– Vi har skiftet fra forsvar til angrep. Boikottorganisasjonene trenger å vite at den israelske staten vil handle mot dem og ikke tillate dem å entre statens territorium for å skade dets innbyggere, sa strategiminister Gilad Erdan, ifølge avisa.

Fakta

Boikott-bevegelsen:

• Den globale bevegelsen for boikott, desinvesteringer og sanksjoner mot Israel, forkortet BDS, fremmer en ikke-voldelig, pro-palestinsk boikottstrategi.

• Kampanjen oppfordrer til ulike former for boikott av Israel – for eksempel boikott av varer eller tjenester, eller akademisk boikott.

• Bevegelsen henter inspirasjon fra kampen mot apartheid i Sør-Afrika, og med kampanjen «Apartheidfrie soner» krever BDS-tilhengerne at Israel må rette seg etter folkeretten og menneskerettighetene.

– Langt fra et blaff

På lista, sammen med blant andre organisasjonen American Friends Service Committee som i 1947 ble tildelt Nobels fredspris for sitt hjelpearbeid med ofre etter nazismen, står den norske Palestinakomiteen.

– Jeg tolker dette som et klart forsøk på å knekke den legitimiteten vi har. Det er et rett fram forsøk på å marginalisere organisasjonen vår, sier Kathrine Jensen, leder i den norske Palestinakomiteen.

Hun mener Israels reaksjon viser at den internasjonale boikottkampanjen skremmer okkupasjonsmakten.

– Svartelista er definitivt et tegn på at boikott virker. Hadde boikott bare være et ubetydelig blaff, hadde ikke Israel lagt så mye penger og energi på å delegitimere og kriminalisere oss, sier hun.

Tidligere har israelske myndigheter holdt kortene tett til brystet og nektet å avsløre og offentliggjøre hvilke aktivister fra hvilke propalestinske boikottorganisasjoner de vil stoppe på grensa. Lederen av Palestinakomiteen har selv blitt nektet innreise til Israel og Palestina ved tidligere anledninger.

– Da har begrunnelsen vært at jeg har utgjort «en sikkerhetsrisiko». De har vært påpasselige med å ikke oppgi BDS, tilknytning til boikott-bevegelsen, som årsak. Men denne lista er en bekreftelse på at det er frykten for BDS som ligger bak.

Stoppet Kirkens Nødhjelp

Jensen tror Israels offensiv kommer som en reaksjon på at både den internasjonale fredsbevegelsen som sådan, og boikottbevegelsen spesielt, er i framgang.

– BDS-bevegelsen får stadig større støtte også i jødiske miljøer, sier hun og trekker fram organisasjonen Jewish Voice for Peace med sin jødiske frontfigur Rebecca Vilkomerson, som er en konstant hodepine for israelske myndigheter.

Dagen før israelske myndigheter offentliggjorde lista, ble Liv Snesrud fra Kirkens Nødhjelp stoppet på grensa. Snesrud, som tidligere var organisasjonens landsrepresentant i Palestina, har bodd i Israel i flere år. Lørdag fikk hun ikke tillatelse til å reise inn i Israel igjen.

Ifølge Haaretz skal Israels immigrasjonsmyndigheter hevde at utestengelsen skyldes at Snesrud har oppgitt gale opplysninger i arbeidet med visumsøknader til andre hjelpearbeidere. Det avviser Kirkens Nødhjelp sterkt.

Besøkte Nethanyahu

Tilfeldighetene ville ha det til at Israels offentliggjøring av svartelista sammenfalt med et lenge planlagt statsbesøk av Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Samme dag som svartelista var publisert, møtte hun Israels statsminister Nethanyahu. Der tok Søreide opp innreisenekten, skriver hun i en epost til Klassekampen.

«Jeg noterer med overraskelse at israelske myndigheter har offentliggjort en liste over organisasjoner som ikke vil få innreise til Israel på bakgrunn av at Israel hevder de støtter BDS. En norsk organisasjon er blant disse. Vi vil fortsette, sammen med andre berørte land, å ta opp vår kritikk av denne praksisen med israelske myndigheter», skriver utenriksministeren.

På spørsmål om hva regjeringens offisielle syn på Israel-boikott, svarer pressetalsperson Ingrid K. Ekker:

«Regjeringen er imot boikott av Israel. Regjeringen har vært tydelig på at boikott skaper avstand, og at dialog og samarbeid for å skape tillit er en forutsetning for å løse konflikten mellom israelere og palestinere.»

Uklart hvem som rammes

Etter at svartelista ble offentliggjort hersker det fremdeles tvil om hvem som faktisk nektes innreise til Israel og Palestina.

Det ble ifølge avisa Haaretz først kommunisert fra israelske myndigheter at «medlemmer fra de 20 organisasjonene» vil bli utestengt, men mandag finjusterte myndighetene dette noe.

«Ledere og nøkkel-aktivister (…) får ikke lenger tillatelse til å reise inn i Israel», het det i en uttalelse fra innenriksdepartementet.

Ifølge Haaretz vil aktivister som ikke «tilhører kjernen» i organisasjonen, «ikke nødvendigvis bli stoppet».

yngvildt@klassekampen.no

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.
Onsdag 9. januar 2019
MUR: USA straffer land i Mellom-Amerika for migrasjon ved å kutte bistand og å true med sanksjoner.