Fredag 5. januar 2018
KRIGSBEVIS: USAs FN-ambassadør Nikky Haley viste i desember fram det som skal være en iranskprodusert rakett som ble skutt fra Jemen mot Saudi-Arabia. Foto: Cliff Owe, AP/NTB SCANPIX
• Trumps atomavtaletrusler gir Iran økonomi-trøbbel • Avtalen kan få nådestøt i løpet av januar
Regimeskifte på menyen
Holly Dagres
PRESS UTENFRA: Irans fiender later som de er bekymret for det iranske folket for å presse fram regimeskifte, mener kritikere. USAs trusler mot atomavtalen øker usikkerheten som driver protestene.

Iran

Etter at Irans regjering trommet sammen til motdemonstrasjoner tirsdag, har protestene mot sjiastormaktens regime avtatt de siste dagene.

Blant analytikere og eksperter er det bred enighet om at protestene mot regimet, som tok av i romjula, bunner i svært reelle problemer med økonomi og arbeidsledighet.

Slike problemer er ikke minst et resultat av et autoritært styresett og en korrupsjon som bidrar til økende ulikhet.

En rekke kritikere mener imidlertid det er avgjørende å også se på rollen til Irans fiender – ikke minst USA, Israel og Saudi-Arabia – for å skjønne det som skjer, og kan skje, i landet.

Fakta

Protester i Iran:

• I romjula brøt det ut store protester i en rekke byer i Iran. Protestene ble utløst av varslede subsidiekutt og andre økonomiske bekymringer.

• Denne uka samlet regjeringstilhengere seg til motdemonstrasjoner.

• I 2009 ble store protester mot regimet slått kraftig ned.

• Iran sliter med svak økonomisk vekst, stor arbeidsledighet og få investeringer.

• Donald Trumps ønske om å skrote atomavtalen fra 2015 har hindret framgangen mange iranere har håpet på.

• Helt siden revolusjonen i 1979 har deler av USAs sikkerhetsapparat ønsket regimeskifte i Iran.

Investorskrekk

Til Klassekampen sier den iransk-amerikanske analytikeren Holly Dagres at protestene også må ses i sammenheng med Donald Trumps trusler om å skrote atomavtalen som ble inngått mellom Barack Obama og Irans moderate president Hassan Rouhani i 2015.

– Iranere ble lovet flere jobbmuligheter fra vestlige investeringer. Dessverre, på grunn av korrupsjon og Trumps konstante forsøk på å forkaste atomavtalen, har ikke dette skjedd, sier hun.

Dagres støttes av lederen for National Iranian American Council (NIAC), Trita Parsi.

USAs sanksjoner rammet i en årrekke Irans økonomi hardt. Men Rouhani lovet at atomavtalen, som la opp til oppheving av sanksjonene, ville bety store investeringer og nye arbeidsplasser.

Dette skapte store forventninger, ikke minst blant fattige og unge iranere, som lider under en offisiell ungdomsarbeidsledighet på over 25 prosent.

– Men investeringene har uteblitt. Hovedgrunnen er usikkerheten Trump har skapt ved å hele tida spekulere i om han skal stoppe avtalen. Bankene som skulle finansiere investeringsprosjektene, er ikke villige til å investere om de ikke stoler på at USA skal holde seg til avtalen, sier Parsi i et intervju med MSNBC.

Ekstremister vil ha konflikt

Trump har svært tette bånd til Israel og Saudi-Arabia, som begge ønsker å forkaste avtalen, i motsetning til land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Russland og Kina.

I midten av januar skal Trump ta stilling til om han skal gjeninnføre sanksjoner mot Iran – og dermed true avtalen ytterligere.

Mens mange frykter at protestene skal oppildne Trump til en slik manøver, mener Dagres at «hardlinere» både i Washington og Teheran nettopp ønsker nye sanksjoner.

– I Washington håper man det skal skape mer økonomisk ustabilitet som skal skade regjeringen og presse iranere ut i gatene med antakelsen om at det vil føre til regimeskifte. I Teheran vil det understøtte det hardlinere har sagt hele tida: Vesten kan ikke stoles på, og USA opprettholder ikke atomavtalen, sier hun.

Analytikeren peker på at Irans økonomi også har blitt rammet av korrupsjon og feilslått økonomisk politikk, ikke minst under Irans forrige, og mer ytterliggående, president Mahmoud Ahmadinejad.

Haukenes Iran-drøm

Ved sida av det økonomiske presset mener Iran-ekspert ved nyhetsnettstedet Al-Monitor, Ali Hashem, at medier er med på å skru opp presset på Iran.

– Regionale og internasjonale makter som er mot Iran, sørget for å gi demonstrantene mediestøtten de trengte, skriver Hashem på Twitter.

Protestene er reelle og legitime. Men Hashem viser til at medier i Irans naboland, ikke minst Saudi-Arabia, har formidlet overdrivelser om protestene, blant annet om militære avhoppere og at ayatollaens sønn skal ha rømt landet.

I USA videreformidlet Trump-venner en twittermelding som feilaktig hevdet at demonstrasjonsbilder fra Bahrain i 2011 var fra Teheran i romjula.

Vil ha regimeskifte

I løpet av sitt første presidentår knyttet Trump tettere bånd til diktatorer som Muhammed bin Salman i Saudi-Arabia, Abdel Fattah al-Sisi i Egypt og Rodrigo Duterte i Filippinene. Men når det gjelder Iran, uttrykker han bekymring for demokrati og menneskerettigheter.

– Det er verdt å huske at regimeendring i Iran har stått øverst på agendaen til en rekke amerikanske utenrikspolitiske fraksjoner. I 2005 var de nykonservatives slagord, etter de kastet Saddam Hussein, «ekte menn drar til Teheran», sier Glenn Greenwald fra nettmagasinet The Intercept til Democracy Now.

Frykter ny storkrig

Han mener det fortsatt finnes «stor interesse for å heie fram ustabilitet i Iran fra folk som later som om de bryr seg om det iranske folket».

– Men i virkeligheten kunne de ikke brydd seg mindre, sier Greenwald. Han sikter til Trump, som blant annet har innført reiseforbud mot iranere til USA, og amerikanske kommentatorer, som Bill Kristol og John McCain, som har uttrykt støtte til det «iranske folket».

Det lyder hult ettersom Kristol ved en rekke anledninger har åpnet for militær militære angrep på landet med 80 millioner mennesker.

Trumps twittermelding om at «det er tid for forandring», har også økt frykt for en ny amerikansk krig i Midtøsten.

– Det beste vi kan håpe på er at USA holder seg utenfor det som er en politisk konflikt i Iran, sier Greenwald.

Sjansen for krig reduseres ved at USAs nasjonale sikkerhetsapparat er splittet når det gjelder Iran. Mange peker på at innblanding i Iran vil bidra til enda større ustabilitet i Midtøsten og gi næring til ekstremister.

Tidligere CIA-sjef John Brennan har også pekt på at Trumps uforsonlige linje over Iran «ødela muligheten til å styrke reformister i Teheran og utsikter til redelig politisk reform i Iran».

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.
Onsdag 9. januar 2019
MUR: USA straffer land i Mellom-Amerika for migrasjon ved å kutte bistand og å true med sanksjoner.