Klassekampen.no
Torsdag 4. januar 2018
TROENS ROLLE: Det er naivt å bare peke på tro som motivasjon for terrorisme, skriver Lars Gule. Her sørger muslimer i Barcelona etter det jihadistiske terrorangrepet i august i fjor. Foto: Javier Soriano, AFP/NTB scanpix
Religion eller ideologi alene er ikke nok til å forklare en terrorhandling.
Tro og handling

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at folk handler på bakgrunn av sin tro – i religiøs forstand eller det de tror på mer generelt. Dette handler om hva som motiverer folk. Motiver forklarer intensjoner eller hensikt og er opplagt en selvstendig forklaring på handlinger. Enkelt sagt kan troen bli årsaken til handlingene. Frans av Assisi levde fattig og gjorde godt mot mennesker og dyr fordi han hadde en bestemt tro; Anders Behring Breivik myrdet uskyldige fordi han blant annet tror på Eurabia-konspirasjonen. Dermed har vi også en viktig forklaring på eller årsak til den islamistiske terroren – den religiøse overbevisningen til terroristene.

Det er opplagt at slike motivforklaringer, forankret i den religiøse troen til en rekke aktører, er en viktig del av forklaringen på individuelle handlinger, inkludert terroristers handlinger. For en del forskere, journalister, kommentatorer og andre er dette nok til å forklare hva som er årsaken til den islamistiske terroren vi ser i dag. Derfor rettes det kritikk mot andre forskere som ikke tillegger den individuelle troen – eller religionen eller ideologien som sådan – den avgjørende betydningen.

Det kan sikkert være riktig at en del terrorismeforskere ikke i tilstrekkelig grad undersøker innholdet i troen og ser hvordan ekstreme trosoppfatninger kan ha betydninger som ganske logisk kan være en selvstendig motivator for vold og terror. Det er uheldig om troens egen dynamikk eller indre logikk ikke tas med når vi for eksempel skal forstå fenomenet islamistisk terrorisme. Det blir også galt når man ikke undersøker innholdet i høyre- eller venstreekstreme ideologier. Er det noe der som innebærer en tilskyndelse til vold mot «de andre», «fienden», de som ikke slutter seg til «den riktige» ideologien?

Men, på den annen side, for en del forskere og andre kan det se ut som om det ikke gir mening å stille flere spørsmål utover ideologiens eller troens tilstedeværelse og rolle som motivator. En påpekning av at religion åpenbart spiller en rolle er for dem tilstrekkelig. Dermed har det tilsynelatende ikke noe for seg å stille andre eller flere spørsmål. Men faglig sett er det åpenbart ikke riktig. For det er absolutt meningsfullt å spørre om hvorfor Frans av Assisi fikk eller valgte den troen han gjorde, hvorfor Breivik tror på Eurabia-konspirasjonen og hvorfor salafi-jihadister tror det de gjør – og dermed også handler som de gjør. Hva påvirket dem? Var det en guddommelig åpenbaring, en vekkelse, en karismatisk leders eller kameratenes press? Eller kan det å velge eller havne i en tro eller politisk ideologi, ha med sosiale forhold å gjøre?

Forestillingen om at en henvisning til tro eller ideologi alene forklarer alt eller det meste det er nødvendig å forklare eller forstå når det gjelder terrorisme, er mildt sagt naiv. Like naiv som forestillingen om at det er greit å ekskludere troen fra forklaring og forståelse. De fleste terrorismeforskere ser da også på andre faktorer – som alder, utdanning, sosiale nettverk, forhold til arbeidsmarkedet, bosted, mental helse og så videre. Dette gjør man jo nettopp for å se om det finnes noe felles, noe som kan forklare hvorfor noen er mottakelige for en ekstrem tro eller ideologi, og slutter seg til en terrorgruppe og/eller begår terrorhandlinger.

Når noen terrorforskere mener det mangler forskning på salafi-jihadistisk tro, det tankesystemet som legitimerer den mest omfattende ikke-statlige terrorismen i våre dager, kan dette være riktig. Det er viktig å forstå hva i denne religiøse retningen som både har appell og motiverer vold. Men det er også opplagt at det er viktig å forklare og forstå hvorfor denne teologien/ideologien har appell til en del unge muslimer i dag, også i vestlige land. Da må vi samtidig forstå at ikke alle er like inspirert og motivert av troen, men i større grad drives av andre faktorer – som påvirkning fra kamerater, ønske om å gjøre en forskjell, leting etter identitet, eventyrlyst og lignende.

I sum er mye som påvirker individer til handling, både indre motivasjon og sosioøkonomiske faktorer. De ulike faktorene har ulik betydning for den enkelte. Det er derfor det er vanskelig å lage én modell eller profil som passer på alle terrorister. For det er i alle fall sjelden tro alene forklarer alle handlinger.

lars.gule@hioa.no

Lars Gule, Bjørn Olav Utvik, Eivor Oftestad, Mina Bai og Anne Kalvig skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 10.36