Klassekampen.no
Torsdag 4. januar 2018
Nasjonalhelt: Europamesterskapet på skøyter gikk for fulle tribuner på Bislett i 1957. Knut «Kupper’n» Johannesen ble nummer to. Foto: Ukjent, NTB scanpix
Amsterdam går foran med utendørs skøyte-VM i 2018. Bislett neste!
Leve nostalgien

Oslo, februar 1989: iført falmet, rød anorakk og skisko deklamerer Peter Lindbæk, skuespiller og skøyteentusiast, diktet han nettopp har fått tilsendt fra Jan Erik Vold: «Sangen om Bislett – skøytesportens Mekka».

Værforholdene hadde ført til flytting av skøyte-VM fra Bislett til Valle Hovin. Skøytesporten var truet. Var Bisletts dager som hovedarena for skøytesport over? I likhet med mange skøyteinteresserte engasjerte Vold og Lindbæk seg i denne debatten. For hva var vel skøytesporten uten Bislett?

Fra slutten av 1800-tallet og gjennom hele forrige århundre har norsk skøytesport hatt en sentral plass i norsk idrett og norsk kultur. Oscar Mathisen var i sin tid like populær som polarheltene Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Norge var en ny nasjon, og trengte helter å se opp til og beundre. Oscar Mathisen var et slikt samlingspunkt for nasjonen. Også for Kongehuset. I 1920, dagen før det skulle avgjøres hvem som var verdens beste skøyteløper, Oscar eller amerikaneren Bobby McLean, kom det sendebud fra slottet til Oscar Mathisens leilighet i Bogstadveien. Det var et ønske fra dronning Maud om at Oscar skulle bære hennes lykkeamulett, en marihøne, under helgens store konkurranse.

Siden har Ivar Ballangrud, Hjalmar «Hjallis» Andersen, Knut «Kupper’n» Johannesen og Johann Olav Koss, for å nevne noen av de største skøyteheltene, gitt oss spenning, dramatikk og uforglemmelige opplevelser til inspirasjon, stolthet og glede. Tider som 16.32.6 og 15.46.6 gir fortsatt følelser, minner og identitet for svært mange nordmenn.

Fakta:

Skøyte-VM:

• I mars i år arrangeres det første utendørs skøyte-VM på 15 år på Olympiastadion i Amsterdam.

• I denne teksten argumenterer Torgrim Tønne for at det neste skøyte-VM i Norge bør arrangeres på Bislett.

• Tønne mener dette vil blåse liv i vår gamle nasjonalsport og skape en folkefest utenom det vanlige.

Om forfatteren:

• Torgrim Tønne er tidligere skøyteløper, skøytetrener og tidligere redaktør av bladet Skøytesport.

Skøyteløpernes heltestatus kan være vanskelig å forstå for dem som ikke har opplevd storhetstiden for norsk skøytesport. Populariteten til Kupper’n på 50- og 60- tallet overgår Petter Northug ganger ti, sa fotograf Morten Krogvold i NRK-dokumentaren «Best i verden» for en tid tilbake. I store deler av glansperioden var Bislett Stadion den naturlige hovedarena. Det siste allround-VM på Bislett ble arrangert i 1983 med Rolf Falk-Larssen som verdensmester. I 1989 skulle igjen mesterskapet arrangeres på Bislett, men ble flyttet til Valle Hovin på grunn av værforholdene. Skøyteentusiastene fryktet at dette ville innebære et permanent farvel til Bislett. På tross av stort engasjement, av noen oppfattet som en fånyttes, nostalgisk og bakstreversk kamp, ble banen nedlagt som skøytearena.

Det er snart 24 år siden Johann Olav Koss ble vår siste allroundverdensmester. Nasjonalsporten er degradert til en idrett uten vesentlig oppmerksomhet. Nå hevder norske løpere seg igjen i verdenstoppen i en vinteridrett med stor internasjonal utbredelse. I Nederland er det fullt hus på nasjonale og internasjonale løp. Innendørs skøytebaner, uten usikkerhetsmomenter knyttet til vær og vind, har gjort forholdene bedre, mer stabile og tidene raskere. Så hvorfor bringe Bislett på banen nå, 28 år etter nedleggelsen?

I 2018 er det 125 år siden Jaap Eden ble den første offisielle verdensmester på skøyter, på den store åpne Museumsplassen nettopp i Amsterdam. Å legge VM til et fullsatt Olympiastadion med 25.000 tilskuere på tribunen hver dag vil være en hyllest til en ærefull skøytehistorie og en folkefest for langt flere enn det man kan romme i en innendørshall. Kanskje blir det avskjedsstevnet for tidenes skøyteløper, Sven Kramer, som kan vinne verdensmesterskapet i allround for tiende gang? Det vil uansett bli en begivenhet som vil vekke oppmerksomhet langt ut over den indre krets av skøyteinteresserte.

Utendørskamper i ishockey under navnet Winter Classic har blitt arrangert med stor suksess i mange land de siste årene. NHL-lagene Detroit Red Wings og Toronto Maple Leafs samlet over 100.000 tilskuere i 2014 og 21. januar i år var 12.500 til stede på Fredrikstad Stadion og så Sparta slå erkerivalen Stjernen 3–0.

Spesielle kamper og arrangement flyttes utendørs i idretter som har sitt daglige tilholdssted innendørs. Det er nå på tide at skøytesporten vekker Bislett Stadion til live som skøytearena for spesielle begivenheter.

Tenk dere et fullsatt Bislett Stadion med 28.000 tilskuere på tribunen hver dag. Fånyttes nostalgi? Nei, nostalgi er mer enn en vemodig lengsel tilbake til tidligere tider. I tilfellet Bislett kan skøytehistorien og nostalgien være et viktig verktøy for å blåse liv i vår gamle nasjonalsport og skape en folkefest helt utenom det vanlige. Vi er enda mange som husker «de gode, gamle dager». Å vente til de som husker er borte, vil være dumt. Det neste skøyte-VM i Norge bør derfor arrangeres på Bislett Stadion.

Min drøm er å stå mellom Jan Erik Vold og Peter Lindbæk og oppleve det som Peter Lindbæk med sviktende stemme og tårer i øynene framførte den februardagen i 1989:

Hva er det vakreste

du vet? Det

vakreste jeg vet

er en søndag i februar, sol, skøyte

mesterskap på Bislett, fulle

tribuner, 1500 meters

åpningspar, når løperne

kommer ut

på langsiden, skøyteskjærene

i den nye

isen. Dèt. Og

trikkeskinner i regn,

sommerfugler

kirkegårder.

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 10.39