Onsdag 3. januar 2018
SPLITTET: Opprøret i Iran har så langt tatt minst 22 menneskeliv og spredd seg over hele landet. Demonstrasjonene er sammensatt og har utløst motreaksjoner, som denne markeringen i Teheran lørdag til støtte for prestestyret.FOTO: Ebrahim Noroozi, AP/NTB Scanpix
De store protestene i Iran skaper dilemmaer for både reformistene og de ultrakonservative:
Setter regimet i skvis
SPENT: Opprøret i Iran har foreløpig ingen klar kurs. Men demonstrasjonenes profil kan tyde på et bredt grasrotopprør, tror professor.

IRAN

– I 2009 var bildet veldig klart. Da var det de reformvennlige kreftene som protesterte mot landets ultrakonservative myndigheter. Nå er situasjonen langt mer uklar.

Bjørn Olav Utvik, professor i Midtøsten-historie ved Universitetet i Oslo, ser store forskjeller mellom protestene i regi av Irans grønne bevegelse i 2009, og de siste dagenes opptøyer i landet. Så langt har minst 22 personer mistet livet og hundrevis av demonstranter er arrestert.

– Litt forenklet kan man si at vi i 2009 så et middelklasseopprør hvor det først og fremst var den politisk engasjerte delen av befolkningen, med høyere utdanning basert i Teheran, som protesterte mot det de mente var valgfusk og mot konservativt lederskap. I dag sitter den reform­orienterte middelklassen foreløpig på sidelinja, mens folk fra arbeiderklassen og lavere sosiale lag i stor grad tar til gatene, sier Utvik.

Fakta

Opprøret i Iran:

• Protestene startet torsdag i Mashhad, nordøst i Iran, og har siden spredt seg raskt. Folk krever økonomiske endringer og slutt på korrupsjon, men også å bli kvitt hele regimet til president Hassan Rouhaini.

• Siden lørdag er 450 demonstranter arrestert i Teheran, ifølge vise­guvernør Ali Asghar Naserbakht.

• I går meldte NTB at minst 22 personer har mistet livet i opprøret.

Økonomisk misnøye

Protester mot vedvarende høy arbeidsløshet, stigende prisnivå og økonomisk stagnasjon startet torsdag 28. desember i byen Mashhad, nordøst for Teheran. Siden har opprøret spredt seg til minst tolv andre byer i landet. Både det at drivkraften er økonomisk misnøye, og at protestene er spredt utover kartet, står i kontrast til 2009-opprøret.

– Det vi ser nå, er mer spredt og inkluderer flere provinser og mindre byer. Det kan peke mot et breiere grasrotopprør av folk som ikke er tilknyttet hovedstadens politiske liv, sier Utvik.

I tillegg framstår dagens protester foreløpig lederløse – mens protestene i 2009 var ledet av datidas opposisjons­figurer og deres støttespillere.

– Nå er aldri opptøyer helt fullstendig lederløse. Men det vi ser i Iran nå, minner litt om brødopptøyene i Algerie i 1988 og -89. Vi ser en eksplosjon av misnøye, som kan føre til politisk endring, selv uten en politisk bevegelse bak.

Utvik mener i likhet med flere internasjonale analytikere at protestene i hovedsak springer ut av økonomisk misnøye og utålmodighet med presidentens reform­løfter. Men det spekuleres også i at president Hassan Rouhanis motstandere, såkalte hardlinere eller ultrakonservative, trakk i trådene og utløste de første protestene. Den tanken bør ikke avfeies uten videre, synes Utvik.

Påfallende sympati

– Det er slett ikke utenkelig at ultrakonservative sto bak den første demonstrasjonen for å presse Rouhani. Samtidig vet de at det er å leke med ilden. Noe som mobiliserer bredt, kan vise seg farlig, også for dem.

Kjetil Selvik, seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt, støtter analysen.

– Jeg har merket meg iranske analytikere som finner det påfallende at hardlinere uttrykte sympati for de første protestene. Men når fenomenet brer om seg til flere byer, er det mindre sannsynlig at ultrakonservative står bak. Da blir opprøret et problem for regimet som sådan, ikke bare for Rouhani.

Delt lederrespons

Ayatolla Ali Khamenei, landets øverste og åndelige leder, kommenterte opprøret for første gang i går. Han anklaget «Irans fiender» for å stå bak, ifølge NTB.

Sjefen for revolusjonsdomstolen, Mousa Ghazanfarabadi, sa ifølge Reuters at de hundrevis av arresterte kan bli tiltalt for «krigføring mot Gud» og dermed risikere dødsstraff.

Men president Rouhani har foreløpig vært mykere i sin respons og sagt at Irans folk står fritt til å demonstrere.

– Det virker som om Rouhani prøver å balansere dette i håp om å beholde sin liberale posisjon. Men domstolene er tett alliert med de konservative og vil nok prøve å skremme folk på plass, sier Utvik.

Kjetil Selvik tror demonstrantene lever i frykt for landets sterke maktapparat.

– Hvis regimet vil bruke makt, kan de slå ned protestene raskt. Myndighetenes trumfkort er tilstanden i nabolandene Syria og Irak. Mange iranere vegrer seg for å demonstrere. Statssammenbrudd er enda mer truende enn dagens situasjon.

yngvildt@klassekampen.no

Tirsdag 18. desember 2018
UTÅLMODIGE: De er lettet over enighet i Polen, men Klassekampens klima­panel er også skuffet over resultatet.
Mandag 17. desember 2018
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.