Onsdag 3. januar 2018
KREVER kvalitet: – Kvalitet er blitt et fy-ord i offentligheten, sier Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik (til høyre), som forsvarer medlemskriterier basert på skjønn. Hun får støtte fra Kristine Næss, som leder Det litterære råd.
Lederen i Forfatterforeningen og lederen for Det litterære råd forsvarer at medlemskap avgjøres med skjønn:
Ønsker ikke utvanning
Debatten om den nye forfatterforeningen fører til økt splittelse blant forfatterne, mener Heidi Marie Kriznik og Kristine Næss.

Bøker

– Jeg får lyst til å spørre: Er virkelig kravet om at forfattere skal ha utgitt to bøker, hvorav én av dem er av litterær verdi, så veldig strengt? spør leder i Den norske forfatterforening Heidi Marie Kriznik.

Like før jul kom nyheten om at et knippe krimforfattere og seriebokforfattere som ikke får innpass i Den norske forfatterforening starter sin egen forening.

Med tung pressedekning og sans for velregissert medie­dramaturgi bedyret initiativtakerne til den nye organisasjonen at de ønsker lik innflytelse som Forfatterforeningen. Dermed står norsk skjønnlitteratur med to konkurrerende forfatterforeninger. Det har igjen satt fart på debatten om den etablerte Forfatterforeningens medlemskriterier.

For å bli medlem av Forfatterforeningen må du nemlig søke Det litterære råd. Du må ha utgitt to bøker, og én av dem må være av «litterær verdi». Hvorvidt en bok har litterær verdi, bestemmes av rådet. Seinest i 2014 ble kriteriene myket opp – tidligere var det et krav om to verk av litterær verdi.

Fakta

Forfatterforeningen:

• Rundt 600 skjønnlitterære forfattere er medlemmer av Den norske forfatterforening.

• Før jul kom nyheten om at Jan Ove Ekeberg, Helle Stensbak og Eystein Hanssen har tatt initiativ til å stifte den nye fagforeningen Norske forfattere.

• I Klassekampen tok blant annet Toril Brekke, May Grethe Lerum og Torgrim Eggen til orde for at Den norske forfatterforeningen bør se sitt snitt til å åpne medlems­kriteriene.

Polariserende debatt

– Jeg har oppdaget i denne debatten at kvalitet virkelig er et fy-ord i offentligheten. Det overrasker meg, men jeg ser at vi lever i et politisk klima der interessen for kunstnerisk kvalitet er lav. Vi har en kulturminister som stiller seg kritisk til faglige kvalitetsvurderinger, sier Kriznik.

I et slikt politisk klima bidrar debatten om medlems­kriterier bare til mer polarisering, mener Kriznik.

– Er det ikke sunt at dette diskuteres med jevne mellomrom?

– Det ordskiftet vi har hatt nå, er veldig lite nyttig for skjønnlitteraturens posisjon i Norge. Jeg skulle heller ønsket meg at vi diskuterte litteraturpolitikk, i stedet for at skjønnlitterære forfattere settes opp mot hverandre. Vi har et avtaleverk som er unikt, men som er under press i dagens politiske situasjon.

Hvem som helst kan bruke normalkontrakten dersom de ønsker, enten de er medlemmer eller ikke, påpeker hun.

– Vi får henvendelser fra ikke-medlemmer så godt som ukentlig, og alle får hjelp. Vi er en fagforening for alle forfattere, og telefonlinjene og dørene våre er åpne. Men medlemsmøtene og årsmøtene våre er altså lukkede. Og det er fordi vi også mener at kvalitet er viktig.

Skjønn til besvær

Debatten om medlemskapskriterier og den konkurrerende forfatterforeningen kommer på toppen av et halvår med intens kamp i kunstnerorganisasjonene om å beholde oppnevningsretten til stipendkomiteene. Den saken tapte kunstnerorganisasjonene i Stortinget.

Kriznik sier hun opplever at det er Forfatterforeningen som særlig har måttet svare for beskyldninger om lukkethet og laug, og om at utdelingen av stipendkomiteens arbeid likner bukken som passer havresekken.

– Jeg har grublet litt i romjula på hvorfor Forfatterforeningen kjøres så innmari hardt på dette med medlems­kriterier. Og jeg forstår at det med skjønn er mye av årsaken.

Selv om de andre kunstnerorganisasjonene ikke i samme grad opererer med skjønn i medlemsopptaket, er det likevel gjort en rekke kvalitetsmessige vurderinger før de kvalifiserer seg, påpeker Kriznik.

– Man kan si at de andre kunstnerorganisasjonene i større grad har formelle krav som utdanning. Men det er også der skjønnsmessige kriterium. Hvis en ikke har utdanning fra Kunstakademiet, må det tas hensyn til om kunsten har blitt offentlig innkjøpt eller utstilt på anerkjente gallerier, og bak disse vurderingene ligger det ofte en kvalitetsvurdering.

Ikke så mystisk

I Forfatterforeningen er det Det litterære råd som bestemmer hvem som får bli medlemmer i Forfatterforeningen. Rådets hovedfunksjon er å dele ut stipender. Ni personer sitter i rådet, og Kristine Næss er leder.

– Hvor mektige er Det litterære råd?

– Jeg vet ikke, jeg kunne tenke meg å avmystifisere det litt. Kanskje det er noe med navnet, at det lyder som om vi er en mystisk, opphøyet instans med et veldig spesifikt litteratursyn? Men det er klart vi er oss bevisst at vi har makt når vi vurderer litterær kvalitet og fordeler pengemidler, sier Næss.

Hun sier hun godt kan huske følelsen av å være fersk forfatter og vegre seg for å søke stipend. Også hun tenkte på rådet som en statisk institusjon av mektige mennesker.

– Men min erfaring fra innsida av rådet er at det ikke er slik. Det er ikke mer mystisk enn at vi vurderer litteratur på samme måte som en kritiker vurderer et litterært verk, eller en opptakskomité vurderer tekster til et forfatterstudium. Og vi bruker konkrete kriterier – vi spør om forfatteren behersker virkemidlene, om karakterene er troverdige, om verket holder som helhet.

– Likevel kommer man ikke utenom at skjønnsmessige vurderinger også involverer smak og subjektivitet?

– Nei, det kan man ikke unngå. Men sånn er det i absolutt alle deler av kunstlivet. Det vil alltid sitte noen som gjør en vurdering av arbeidet ditt og som yter det mer eller mindre rettferdighet i sin vurdering. At det sitter så mange som ni i rådet, er for at det skal bli en reell diskusjon, i tillegg til at man sikrer spredning i bakgrunn. Det er viktig at det ikke er ett enkelt syn som blir framherskende i rådet.

– Når dere er forfattere som skal vurdere andre forfattere – kan det bli for nært?

– Habilitet er en kontinuerlig og pågående diskusjon i rådet. Vi stiller oss det spørsmålet hele tida, om man står for nær en forfatter i søknadsbunken. Det skjer jevnlig at en av oss erklærer seg inhabil. Men dette gjelder vel ikke spesielt for forfattere. Også i akademia praktiseres fagfellevurdering, og habilitetsspørsmålet er en del av risikoen som følger med. Det eneste man kan gjøre, er vel å diskutere det hele tida og operere med klare habilitetsregler.

At foreningen stiller krav om litterær verdi, er helt naturlig, mener Næss. Mindre glad er hun i at begrepet laug gjerne brukes for å forsvare kriteriene.

– Det høres ut som om du skal komme inn i foreningen og bli en slags mester. Men Forfatterforeningen er en kunstnerorganisasjon, og det ligger i foreningens identitet at den er til for forfattere med reelle forfatterskap av en viss kvalitet. Utgangspunktet er at litteraturen er på et sånt nivå at vi som forening kan snakke med tyngde på vegne av litteraturen.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.
Fredag 30. november 2018
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal frykter at læreplanene vil bli så vage at lærerne ikke lenger kan finne støtte i dem.