Klassekampen.no
Tirsdag 2. januar 2018
Medier er ikke bare til for å tjene penger. De står også for noe.
Vårt ståsted

Den digitale revolusjonen har skapt store problemer for den demokratiske offentligheten og for tradisjonelle medier. Facebook har blitt historiens rikeste og mektigste medium ved å erstatte redaktører med algoritmer som på avgjørende vis bidrar til en fragmentert offentlighet. «En trojansk hest har lurt seg innfor murene som verner vår demokratiske landsby», skrev Harald Stanghelle i Aftenposten nyttårsaften. I denne situasjonen blir det mye snakk om teknologi og forretningsmodeller blant redaktører og mediefolk, men jeg er overbevist om at det er like viktig å vite hva vi står for. Hvilke politiske og sosiale ideer og hvilke samfunnsklassers interesser ønsker en avis å fremme og representere? Vår oppgave er ikke bare å følge med strømmen og understøtte rådende maktforhold, men selv å bidra i striden om hvilken retning samfunnsutviklingen skal ta.

En avis skal romme mange stemmer, men den har også en slags sjel og et formål. Hva er så det spesielle ved det vi kaller det særegne avisprosjektet Klassekampen? Det er mange ting, men det vi først og fremst forsøker, er å avdekke de reelle maktforholdene i samfunnet. Et spesielt godt utgangspunkt er å se samfunnet nedenfra og ikke fra styringseliten eller de økonomiske og politiske makthavernes ståsted.

Vi har også sterk tro på folkelig organisering og mobilisering, både som en samfunnsomformende kraft, men også som et middel til å gi folk kunnskap og innflytelse. Folk som kommer sammen i politiske partier, fagforeninger, leseselskaper, miljøorganisasjoner eller interesseorganisasjoner, vil forandre verden og Norge, men engasjementet og deltakelsen forandrer også dem selv. De blir aktive, deltakende borgere, som er selve forutsetningen for et levende demokrati. Vi kan ikke bli frie hvis vi er underlagt andres vilkårlige makt; vi må selv være med på å bestemme over våre egne livs­vilkår og samfunnets utvikling. Arbeiderklassen og det store flertallet har i møte med økonomiske og politiske eliters makt få andre maktmidler enn organisering og den demokratisk valgte makten.

Klassekampen er ikke bare for folkestyre og mot sosial ulikhet – vi er også solidariske antirasister. Vi motsetter oss alle former for rasisme og forskjellsbehandling. Vi er også opptatt av kunnskap, kunst og kultur. Vi aksepterer ikke ideen om én kultur for overklassen og en annen for underklassen. Vi tror på å formidle det beste og det aller største som er skapt med utgangspunkt i allmenn­menneskelige erfaringer.

Den demokratiske radikalismen Klassekampen representerer, kan derfor romme alle typer kulturuttrykk og frigjøringsstrev. Vi støtter kvinnebevegelsens kamp, de homofiles frigjøring og alle typer strev for undertryktes rettigheter og interesser. Men vi erkjenner at denne kampen faktisk må føres slik at den vinner gjennom. Det går ingen vei utenom demokratiet.

Med dette og mye annet i bagasjen forsøker vi å lage en allsidig og best mulig avis som henvender seg til lesere i alle deler av landet og til alle sider av det å være menneske. Vi setter også vår ære i å gjengi alle korrekt og med sine beste argumenter. Vi slutter oss til redaktøren i The Guardian, C.P. Scott, som i 1921 sa at «kommentaren er fri, men fakta er hellig». Han sa også at «stemmen til opponenter har ikke noe mindre rett til å bli hørt enn stemmen til venner».

Vi lever i urolige tider, men vi er overbevist om at en demokratisk og radikal avis, som dekker hele landet, med et internasjonalt perspektiv og med en ambisjon om å bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt med respekt for alle standpunkter, ikke bare har livets rett; den trengs mer enn noensinne! Godt nytt år!

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2018 kl. 10.24