Lørdag 30. desember 2017
Tyn: Planene for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo har fått kritikk for å være gammeldags og lite nytenkende. Disse skalamodellene er del av planleggingsarbeidet for museet.Foto: Siv DOlmen
Nasjonalmuseet skal bidra til økt historisk bevissthet om kunstneriske perioder og sjangre, mener professor:
Forsvarer kronologien
Undersak

– En kjent museumsmodell

Arkitekturhistoriker Ulf Grønvold har liten sans for kritikken som nå blir reist mot planløsningen på Nasjonalmuseets nye bygg på Vestbanen i Oslo.

Fram til 2014 var Grønvold brukerkoordinator for det nye bygget til Nasjonalmuseet på Vestbanen. For ham gir det liten mening å angripe planløsningen på grunn av dens tradisjonelle utforming.

– Det er jo ikke slik at alt blir bedre fordi det er nyskapende. Her har Nasjonalmuseet kommet opp med en løsning vi vet at fungerer, sier Grønvold som også har utbrodert sine synspunkter i et innlegg på Klassekampens debattsider.

Arkitekturanmelder Gaute Brochmann har overfor Klassekampen etterlyst en mer åpen og fri planløsning med flere gangsoner for å gi publikum pusterom. Grønvold mener at kritikerne ikke har evnet å lese planen og se dens kvaliteter. Han tror det skyldes at museet har sendt ut såkalte aksiometriske tegninger, hvor gulvflaten delvis skjules av veggene og store saler virker som de er små. Han påpeker at bygget er formet ut fra prinsippet om at man skal bevege seg langs klare linjer fra sal til sal.

– Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen er organisert på samme måte som de store kunstmuseene i Europa – og Nasjonalgalleriet.

Planene for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo har fått kritikk for å mangle nytenkning. Kunstprofessor Ina Blom mener derimot det ligger mye kreativitet i tradisjonell kunstformidling.

kunst

– Det krever atskillig kreativitet å gi kunsten en kronologisk presentasjon, sier kunstprofessor Ina Blom.

Planene for hvordan Nasjonalmuseet skal vise fram kunstsamlingen i det nye bygget Vestbanen i Oslo, har utløst mange negative reaksjoner. Kunstkritiker Lars Elton har for eksempel brukt karakteristikker som «konvensjonelt og gammeldags».

Han har også fått støtte av museumsdirektør Erlend Høyersten ved samtidskunstmuseet Aros i Århus i Danmark. I forrige uke sa han til Klassekampen at planene for det nye Nasjonalmuseet er et dødsstøt for nytenkning.

Kunstkritiker Kjetil Røed har reagert på at man i et så stort bygg har valgt en løsning med mange små rom. Alle tre er dessuten kritiske til at ledelsen ved Nasjonalmuseet planlegger å organisere de faste utstillingene ut fra et tradisjonelt og historisk prinsipp.

Fakta

Nye Nasjonalmuseet:

• Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo åpner i 2020.

• Kostnadene for museet er beregnet til om lag 5,4 milliarder kroner.

• Museet får et samlet utstillingsareal på 13.000 kvadratmeter.

• Planene for det nye museumsbygget har fått kritikk for å være gammeldags og lite nytenkende.

– Enkel avveining

Ina Blom, som til daglig er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo (UiO), mener det blir for enkelt å avfeie en kronologisk presentasjon som gammelmodig.

– En kronologisk presentasjon av samlingene kan gjøres veldig fint. Det avgjørende er hva man legger vekt på i de ulike historiske periodene og hvordan man henger opp de ulike verkene.

Blom er også opptatt av at Nasjonalmuseet, som forvalter og stiller ut landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design, har visse forpliktelser overfor publikum.

– Det er en kjensgjerning at denne typen museer skal bidra til økt historiebevissthet og gi kunnskap om ulike kunstneriske perioder og sjangre, sier hun.

– Kan man ikke skape større engasjement rundt kunsten ved å bryte med de tradisjonelle formidlingsformene?

– Det er mange måter å skape engasjement rundt kunsten på. Som sagt tror jeg dette handler mest om hvordan man velger å henge opp verkene og hvilke historier man ønsker å fortelle.

Dessuten blir det interessant å se hvordan man velger å bruke verk fra samlingen i de skiftende utstillingene, mener Blom.

– Det er først og fremst i slike utstillinger at man kan sette verk fra samlingen inn i helt nye sammenhenger.

Mange små rom

I det nye museumsbygget er det også lagt opp til en rekke mindre visningsrom. De har fått betegnelsen kabinetter, og det er planlagt 17 slike på 40 kvadratmeter hver.

Det har kunstprofessoren mindre sans for.

– Det er et godt prinsipp å veksle mellom større og mer intime rom i et museum. Det er også slik at enkelte verk fungerer best i små rom med spesiell lyssetting, men det å vandre fra en liten boks til et annen liten boks blir fort slitsomt. Og jeg synes det er pussig at man ikke har lagt opp til en mer dynamisk løsning mellom store og små rom, sier hun.

Trond Borgen er kunstkritiker i Stavanger Aftenblad. Heller ikke han vil gi slipp på den tradisjonelle formidlingsformen.

– Jeg synes ikke at man uten videre skal slippe kronologien. Norge har en kunsthistorie, og den må også fortelles. Det trenger derimot ikke bety at alt skal være kronologisk. Det beste hadde vært å finne en slags balansegang. Det er et stort museum, sier Borgen.

Banale sammenstillinger?

Kunstkritikeren medgir altså at man kan bryte med det tradisjonelle kronologiske prinsippet, men mener det da må gjøres ut fra et bevisst valg. Han viser til at Nasjonalmuseet tidligere har forsøkt seg med en ny og spenstig presentasjon av kunstsamlingen.

I 2003 inntok den svenske museumslederen Sune Nordgren direktørstolen på Nasjonalmuseet. Det gikk ikke lang tid før han tok ned malerier av kjente norske malere som Christian Krohg og I.C Dahl fra veggene i Nasjonalgalleriet. Det gikk ikke upåaktet hen, og Nordgren møtte massiv kritikk for sitt utradisjonelle kunstsyn. I 2005 ble Nasjonalgalleriets samling montert om slik at den klassiske kronologien måtte vike.

– Den gangen hadde ikke Nasjonalgalleriet dyktige nok folk til å gjøre det på en interessant måte. Det ble ganske mislykket, for det var rett og slett veldig banale sammenstillinger av gammel og ny kunst, sier Trond Borgen og legger til:

– Skal man bryte med kronologien, må det være mye mer gjennomtenkt enn forrige gang.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 25. mai 2019
For å få boka «Kvinner i kamp» bredt ut i USA måtte forfatter Marta Breen akseptere at kvinnelige brystvorter ble sensurert bort fra en av illustrasjonene.
Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.