Lørdag 30. desember 2017
Tyn: Planene for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo har fått kritikk for å være gammeldags og lite nytenkende. Disse skalamodellene er del av planleggingsarbeidet for museet.Foto: Siv DOlmen
Nasjonalmuseet skal bidra til økt historisk bevissthet om kunstneriske perioder og sjangre, mener professor:
Forsvarer kronologien
Undersak

– En kjent museumsmodell

Arkitekturhistoriker Ulf Grønvold har liten sans for kritikken som nå blir reist mot planløsningen på Nasjonalmuseets nye bygg på Vestbanen i Oslo.

Fram til 2014 var Grønvold brukerkoordinator for det nye bygget til Nasjonalmuseet på Vestbanen. For ham gir det liten mening å angripe planløsningen på grunn av dens tradisjonelle utforming.

– Det er jo ikke slik at alt blir bedre fordi det er nyskapende. Her har Nasjonalmuseet kommet opp med en løsning vi vet at fungerer, sier Grønvold som også har utbrodert sine synspunkter i et innlegg på Klassekampens debattsider.

Arkitekturanmelder Gaute Brochmann har overfor Klassekampen etterlyst en mer åpen og fri planløsning med flere gangsoner for å gi publikum pusterom. Grønvold mener at kritikerne ikke har evnet å lese planen og se dens kvaliteter. Han tror det skyldes at museet har sendt ut såkalte aksiometriske tegninger, hvor gulvflaten delvis skjules av veggene og store saler virker som de er små. Han påpeker at bygget er formet ut fra prinsippet om at man skal bevege seg langs klare linjer fra sal til sal.

– Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen er organisert på samme måte som de store kunstmuseene i Europa – og Nasjonalgalleriet.

Planene for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo har fått kritikk for å mangle nytenkning. Kunstprofessor Ina Blom mener derimot det ligger mye kreativitet i tradisjonell kunstformidling.

kunst

– Det krever atskillig kreativitet å gi kunsten en kronologisk presentasjon, sier kunstprofessor Ina Blom.

Planene for hvordan Nasjonalmuseet skal vise fram kunstsamlingen i det nye bygget Vestbanen i Oslo, har utløst mange negative reaksjoner. Kunstkritiker Lars Elton har for eksempel brukt karakteristikker som «konvensjonelt og gammeldags».

Han har også fått støtte av museumsdirektør Erlend Høyersten ved samtidskunstmuseet Aros i Århus i Danmark. I forrige uke sa han til Klassekampen at planene for det nye Nasjonalmuseet er et dødsstøt for nytenkning.

Kunstkritiker Kjetil Røed har reagert på at man i et så stort bygg har valgt en løsning med mange små rom. Alle tre er dessuten kritiske til at ledelsen ved Nasjonalmuseet planlegger å organisere de faste utstillingene ut fra et tradisjonelt og historisk prinsipp.

Fakta

Nye Nasjonalmuseet:

• Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo åpner i 2020.

• Kostnadene for museet er beregnet til om lag 5,4 milliarder kroner.

• Museet får et samlet utstillingsareal på 13.000 kvadratmeter.

• Planene for det nye museumsbygget har fått kritikk for å være gammeldags og lite nytenkende.

– Enkel avveining

Ina Blom, som til daglig er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo (UiO), mener det blir for enkelt å avfeie en kronologisk presentasjon som gammelmodig.

– En kronologisk presentasjon av samlingene kan gjøres veldig fint. Det avgjørende er hva man legger vekt på i de ulike historiske periodene og hvordan man henger opp de ulike verkene.

Blom er også opptatt av at Nasjonalmuseet, som forvalter og stiller ut landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design, har visse forpliktelser overfor publikum.

– Det er en kjensgjerning at denne typen museer skal bidra til økt historiebevissthet og gi kunnskap om ulike kunstneriske perioder og sjangre, sier hun.

– Kan man ikke skape større engasjement rundt kunsten ved å bryte med de tradisjonelle formidlingsformene?

– Det er mange måter å skape engasjement rundt kunsten på. Som sagt tror jeg dette handler mest om hvordan man velger å henge opp verkene og hvilke historier man ønsker å fortelle.

Dessuten blir det interessant å se hvordan man velger å bruke verk fra samlingen i de skiftende utstillingene, mener Blom.

– Det er først og fremst i slike utstillinger at man kan sette verk fra samlingen inn i helt nye sammenhenger.

Mange små rom

I det nye museumsbygget er det også lagt opp til en rekke mindre visningsrom. De har fått betegnelsen kabinetter, og det er planlagt 17 slike på 40 kvadratmeter hver.

Det har kunstprofessoren mindre sans for.

– Det er et godt prinsipp å veksle mellom større og mer intime rom i et museum. Det er også slik at enkelte verk fungerer best i små rom med spesiell lyssetting, men det å vandre fra en liten boks til et annen liten boks blir fort slitsomt. Og jeg synes det er pussig at man ikke har lagt opp til en mer dynamisk løsning mellom store og små rom, sier hun.

Trond Borgen er kunstkritiker i Stavanger Aftenblad. Heller ikke han vil gi slipp på den tradisjonelle formidlingsformen.

– Jeg synes ikke at man uten videre skal slippe kronologien. Norge har en kunsthistorie, og den må også fortelles. Det trenger derimot ikke bety at alt skal være kronologisk. Det beste hadde vært å finne en slags balansegang. Det er et stort museum, sier Borgen.

Banale sammenstillinger?

Kunstkritikeren medgir altså at man kan bryte med det tradisjonelle kronologiske prinsippet, men mener det da må gjøres ut fra et bevisst valg. Han viser til at Nasjonalmuseet tidligere har forsøkt seg med en ny og spenstig presentasjon av kunstsamlingen.

I 2003 inntok den svenske museumslederen Sune Nordgren direktørstolen på Nasjonalmuseet. Det gikk ikke lang tid før han tok ned malerier av kjente norske malere som Christian Krohg og I.C Dahl fra veggene i Nasjonalgalleriet. Det gikk ikke upåaktet hen, og Nordgren møtte massiv kritikk for sitt utradisjonelle kunstsyn. I 2005 ble Nasjonalgalleriets samling montert om slik at den klassiske kronologien måtte vike.

– Den gangen hadde ikke Nasjonalgalleriet dyktige nok folk til å gjøre det på en interessant måte. Det ble ganske mislykket, for det var rett og slett veldig banale sammenstillinger av gammel og ny kunst, sier Trond Borgen og legger til:

– Skal man bryte med kronologien, må det være mye mer gjennomtenkt enn forrige gang.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.