Torsdag 28. desember 2017
Tilbake til krigen: Krigseposet «Den 12. mann» hadde premiere 1. juledag og er en ny versjon av klassikeren «Ni liv». I forgrunnen ser vi Mads Sjøgård Pettersen som krigshelten Marius Grønvoll. Foto: Petter Skafle Henriksen
Filmklassikere som «Fjols til fjells», «Norske byggeklosser» «Orions belte» og «Olsenbanden» blir nyinnspilt:
Gamle filmer om igjen
Undersak

– Produsenter oppfordres til å tenke kommersielt

– Jeg kan ikke skjønne at det skal være nødvendig å lage gamle komedier og eventyr­filmer om igjen. Det finnes mange gode manusforfattere som utmerket godt kan lage gode komedier for vår tid, sier Monica Boracco, leder i Dramatikerforbundet.

Hun mener at slik tilskuddsordningen til Norsk filminstitutt (NFI) fungerer i dag, oppfordres produsentene til å gjøre kommersielle prosjekter. De som lager norsk spillefilm, kan søke om støtte i flere ordninger, og de største er konsulentstøtte, markedsstøtte og etterhåndsstøtte:

Den første potten er i år på 61 millioner kroner og gis til filmer av høy kunstnerisk kvalitet.

Markedsstøtten er på 44 millioner kroner i år og går til filmer med potensial for minst 200.000 kinobesøk.

Etterhåndstilskudd gis til filmer som oppnår minst 35.000 besøkende på kino. I år er budsjettet på 141 millioner kroner.

– Om man ønsker mer nyskaping i norsk film, må man flytte mer penger til konsulentordningen, fastslår Boracco.

Nyinnspillingen av «Reisen til julestjernen» fra 2012 fikk 12 millioner kroner i markedsstøtte, mens «Den 12. mann» fikk 15 millioner kroner fra samme ordning.

Produsenten bak «Fjols til fjells» planlegger å søke markedsstøtte, mens en ny «Olsenbanden» ikke fikk tilskudd i forrige søknadsrunde.

Sveinung Golimo i NFI sier at det er viktig at det også er rom for nyskaping når det skal lages film i Norge.

– Det kan være effektivt å ta tak i et kjent forelegg for å få oppmerksomhet rundt prosjektene. Men det er viktig at det ikke blir for dominerende samlet sett i hva som lages, sier direktøren for utviklings- og produksjonsavdelingen.

Golimo sier at flere filmer får støtte ut fra en kunstnerisk vurdering enn fra markedshensyn, og at mer av budsjettet også går til førstnevnte.

– Også deler av etterhåndsstøtten går til filmer som har fått tilskudd etter kunstnerisk vurdering, påpeker han.

NFI har allerede kuttet i potten for markedsvurderte filmer, og Golimo sier at de ikke har planer om å flytte mer penger fra denne ordningen.

Fra neste år kommer det flere ny­versjoner av gamle norske filmer. – Kjappeste vei til stagnasjon av filmkunsten, mener kritiker.

film

For andre gang i norsk filmhistorie kan vi nå se historien om motstandsmannen Jan Baalsrud på kino. Filmen «Den 12. mann» er basert på samme historie som ble fortalt i Arne Skouens Oscar­nominerte «Ni liv» fra 1957.

Nå er det flere norske filmer på trappene som tar utgangspunkt i gamle klassikere.

I februar har en ny versjon av «Norske byggeklosser» premiere, og det er også planer om nye versjoner av «Fjols til fjells», «Orions belte» og «Olsenbanden».

Filmkritiker Aksel Kielland er skeptisk til bølgen av nyinnspillinger.

– Det er fullt mulig å gjøre nyinnspillinger interessante, men så langt virker det som man tenker at det å trekke publikum er nok. Den tankegangen er kjappeste vei til stagnasjon av filmkunsten, sier Kielland, som blant annet skriver for Dagbladet og Morgenbladet.

Fakta

Nyinnspillinger:

• Kinoaktuelle «Den 12. mann» er en ny versjon av film­klassikeren «Ni liv» fra 1957.

• «Reisen til julestjernen» fra 1976 fikk en nyinnspilling i 2012.

• I februar har «Norske byggeklosser» premiere, basert på filmen med Rolv Wesenlund fra 1972.

• Produsentselskapet Eikeland og Haug planlegger en ny «Fjols til fjells». Originalen er fra 1957.

• Produsent Tomas Backström har søkt om støtte til en nytolkning av Jon Michelet-romanen «Orions belte». Den ble først filmatisert i 1985.

• Produksjonsselskapet Paradox planlegger en ny «Olsenbanden»-film til 50-årsjubileet i 2019.

En ny selskapsreise

Stig Hjerkinn Haug er produsent for nyinnspillingen av «Fjols til fjells», som skal legges til Trysil. Han er også co-produsent for «Norske byggeklosser».

Haug er klar på at nye «Fjols til fjells» spilles inn for å trekke et stort publikum. Utgangspunktet var å lage en tverrskandinavisk komedie, slik man har lyktes med i Sverige og Danmark med henholdsvis «Selskapsreisen» og «Min søsters børn i sneen», som ble spilt inn på Geilo.

– Hva er det vi har til felles i Skandinavia? Jo, vi inntar den norske fjellheimen. Vi gjør det enklere for oss selv hvis vi kan låne tittelen «Fjols til fjells», men filmen kommer ikke til å likne på den gamle. Det viktigste vi tar med oss, er at vi fortsatt er på påskeferie, sier produsenten.

Haug påpeker at svært mye norsk film er basert på noe som finnes fra før, enten det er bøker, kjente historiske hendelser eller filmer.

– Det er relativt dyrt å lage film, og det handler om å ha noen krykker å støtte seg på, sier han.

– Er det ikke problematisk at det lages lite nytt?

– Det er jeg ikke sikker på. Hvis vi vil at norskandelen på kino skal være høy, er vi nødt til å ha en del filmer som selger ganske mange billetter. Hvis vi går for flere kunstneriske filmer, er det stor risiko for at andelen går ned.

Fra krigen til filmklassikere

Aksel Kielland mener også det er naturlig at vi nå ser flere nyinnspillinger.

– De gamle, norske filmene er i ferd med å erstatte andre verdenskrig som den referansen som får mange nok til å gå på kino. I dag er det ikke mange som husker krigen direkte, men de kan huske filmer som «Ni liv», sier han.

Kielland påpeker at filmprodusenter er avhengige av å trekke publikum som er over 50 år for å få en kassasuksess.

– Da trenger man referanser som alle i den aldersgruppa kjenner. Lista for suksess er satt urimelig høyt i Norge. Det er ikke vanlig at 20 prosent av innbyggerne i et land ser en film på kino, som vi så med «Max Manus», men det er der produsentene legger lista, sier Kielland.

Han mener det er problematisk når filmskapere lener seg på gamle suksesser:

– Man låser seg til veldig forutsigbare oppskrifter, og mye av det tilhører en annen tid. En viktig del av det å trekke et stort publikum over 50 år er å tilby virkelighetsflukt, som i Norge ofte er synonymt med å flytte bakover i tid eller til enklere tider.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 18. desember 2018
Svenske og danske historikere er ikke overrasket over temperaturen i Michelet-debatten. – Det handler om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, sier Lars M. Andersson.
Mandag 17. desember 2018
Endringer i åndsverkloven gjør at flere kunstner­grupper må dele på samme vederlagspott. – Våre medlemmer vil sitte igjen med mindre, sier Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.