Onsdag 27. desember 2017
Kommunal rapport: Kommunikasjonsrådgiver i Skedsmo kommune, Stig Ervland (t.h.), sammen med journalist Kjell Arne Jørgensen skal lage kommunal avis.
• Skedsmo kommune starter avis for å nå innbyggerne • Går lokalpressen i næringen
Tar pennen i egen hånd
Undersak

– Vil bli en konkurrent

Magne Storedal, ansvarlig redaktør i Romerikes Blad, har lite til overs for de journalistiske ambisjonene til Skedsmo kommune.

– Det er ingen tvil om at Skedsmo kommune nå vil opptre i konkurranse med oss når de lanserer innbygger­avisa på nyåret. Men de får holde på med sitt selv om jeg gjerne skulle vært det foruten, sier Storedal.

Redaktøren sier han forstår satsingen ut fra et demokratiperspektiv, men tror kommunen har lite å tilby leserne annet enn solskinnshistorier.

– Dette er et organ som skal fremme positive sider ved kommunen, så vi får lite konkurranse på et felt som kritisk og undersøkende journalistikk.

– Kommunens medie­offensiv er vel noe som vokser fram av at dere ikke skriver nok om det som foregår der?

– Så har vi da også 13 andre kommuner i vår region som vi skal dekke. Vi befinner oss altså i en spagat hvor vi skal holde et blikk på det som skjer i hver enkelt kommune samtidig som vi skal rapportere fra hele regionen.

Storedal sier at avisa nettopp skriver om slike lokale forhold som Skedsmo kommune gjerne ønsker mer av.

– Alt stoffet vi skriver om er hentet fra Romerike. Men man kan selvsagt alltid ønske seg mer, og vi skulle gjerne hatt mer engasjement og større oppmerksomhet rundt historiene våre, så vi får bare arbeide for å bli bedre.

Ragnhild Kr. Olsen
62 prosent av befolkningen bruker kommunenes nett­sider som informasjonskilde. Skedsmo kommune har en egen nyhets­redaksjon.

medier

– Vi må være proaktive, sier Stig Ervland, kommunikasjonsrådgiver i Skedsmo kommune.

I Skedsmo kommune på Romerike i Akershus har man nå lagt seg på en offensiv linje i informasjonsarbeidet. Her har de etablert en egen redaksjon som har ansvar for å publisere saker på nettsider og sosiale medier.

Redaksjonen har også ansvaret for den nystartede innbyggeravisa som skal komme i papirformat fire ganger i året. Første nummer lanseres i februar 2018. Kommunikasjonsrådgiver Stig Ervland forteller at politikerne i Skedsmo for to år siden vedtok å starte avisa.

– Tanken er at vi på den måten skal kunne nå innbyggere som ikke selv søker opp informasjon, som for eksempel nye plan- og reguleringssaker. Det er jo ikke alle nyhetssaker vi får inn i lokalavisa Romerikes Blad og da må vi selv gjøre journalistikk på det.

Fakta

Kommuner og lokalpresse:

• I en fersk medieundersøkelse kommer det fram at 62 prosent av befolkningen bruker kommunens nettsider som informasjonskilde.

• Undersøkelsen er utført i regi av prosjektet Digitization and Diversity ved Centre for Creative Industries på Handelshøyskolen BI.

• Skedsmo kommune på Romerike i Akershus starter opp en innbyggeravis i 2018.

Ny konkurrent?

Ervland viser til at Asker kommune allerede har en slik innbyggeravis. Det kan altså se ut som om norsk lokalpresse har fått en ny konkurrent inn fra sidelinja.

Det rimer også med en fersk undersøkelse om nordmenns lokale medievaner. Her kommer det fram at 62 prosent bruker kommunale nettsider for å oppdatere seg om lokalmiljøet.

Det er medieforsker Ragnhild Kr. Olsen ved Handelshøyskolen BI, som står bak undersøkelsen sammen med kolleger. Hun mener den viser at kommunenes egen kommunikasjon med innbyggerne har fått en sentral plass i det digitale medielandskapet.

– Når en kommune drifter sin egen nettavis med både nyhetssaker, kunngjøringer og praktisk informasjon, betyr det at den tar over flere av oppgavene som lokal­avisene tidligere var alene om, sier Olsen.

– Problematisk

Hun mener funnene viser at kommunens nettsider har vært et velkomment supplement i den norske mediefloraen. De har høy troverdighet som informasjonskilde. 7 av 10 spurte sier de har høy tillit til dem.

Samtidig understreker Olsen at det kan være problematisk dersom norske kommuner tar en mer aktiv rolle som nyhetsformidler.

– Det at kommunene skal opptre som vaktbikkjer for egne virksomheter, er neppe en god løsning. Det er en vanskelig balanse mellom å informere sine innbyggere uten å innta en rolle som journalist, sier hun.

Mange vil si at journalistikken ideelt sett skal være kritisk og uavhengig. Det kan bli et vanskelig ideal å leve opp til for Skedsmo kommune.

– Er det ikke både problematisk og vanskelig å være sin egen vaktbikkje, Ervland?

– Vår oppgave er å informere. Kritisk journalistikk må skje i regi av uavhengige medier, for ingen kan være sin egen vaktbikkje. Det er heller ikke slik at vi driver med propaganda, så vår journalistiske virksomhet ser jeg på som uproblematisk, sier Ervland og legger til:

– Som kommune er vi dessuten lovpålagt å formidle informasjon og å opplyse våre innbyggerne.

Erfaringer fra Sverige

Ragnhild Kr. Olsen viser til en undersøkelse som nylig ble gjennomført av medieforskere ved Södertörns högskola i Sverige. De har sett på forholdet mellom svenske kommuner og lokalaviser. Det har blitt gjennomført intervjuer med informasjons­arbeidere i landets 290 kommuner.

Ifølge Olsen forteller de om sviktende nyhetsovervåkning fra lokale medier etter nedskjæringene i svensk mediebransje. Det har også blitt mer vanlig for kommunens ansatte å produsere pressemeldinger og nyhetssaker til lokalmediene. Det er fare for at vi vil se en liknende utvikling også i Norge, mener Olsen.

– Ikke minst når vi vet at 6 av 10 nordmenn benytter kommunenes nettsider som informasjonskilde. I tillegg ser vi jo at lokalaviser også har måttet skjære ned på sine redaksjonelle ressurser. Når det er færre journalister på jobb, blir det også mindre tid til å dekke saker som berører det som skjer i kommunen.

Det kan påvirke maktforholdet mellom kommune og lokalavis, ifølge Olsen.

Tar grep

Romerikes Blad har i likhet med mange andre lokalaviser måttet kutte stillinger de siste årene. Avisa skal dessuten dekke over 13 andre kommuner i tillegg til Skedsmo. Ukeavisa Kommunal Rapport gjorde i år en undersøkelse som viste at 15 prosent av landets kommuner aldri har hatt besøk av media. Blant dem som oppga at lokalavisa sjelden var til stede under politiske møter, var nettopp Skedsmo kommune.

– Er det ikke en fare for at dere kan utvikle dere til å bli en konkurrent til lokalpressen?

– Jeg opplever det ikke slik, for det er bestandig bedre å bli skrevet om enn å skrive selv. Vi vil fortsatt bringe saker til pressen, og i mange tilfeller gir vi pressen saken før vi gjør noe i egen kanaler.

dageivindl@klassekampen.no

Mandag 21. oktober 2019
I forrige uke viste Mette-Marit fram norsk litteratur i Frankfurt. Tyskland-kjenner Karsten Aase-Nilsen mener forfatterne kan ha kommet i skyggen av blitz­regnet – selv om det også har dryppet på klokkeren.
Lørdag 19. oktober 2019
Lunken kaffe, rare intervjuspørsmål og kaos på hotellrommet: Klassekampen fulgte forfatter Lotta Elstad gjennom en dag på bokmessa i Frankfurt.
Fredag 18. oktober 2019
Kaptein Sabeltann har vært landfast i 30 år. Nå satses det stort på å få ham ut i verden. – Som å selge en norsk versjon av Coca-Cola, sier markedsføringsekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
Bøkene til Jon F­osse og Per Petterson er oversatt til mer enn 40 språk. Likevel velger de å la seg representere av norske bok­agenter.
Tirsdag 15. oktober 2019
Cappelen Damm Agency selger flere rettigheter enn konkurrentene, men går likevel med tap. Ingvild Haugland håper en bestselger skal redde økonomien.
Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.