Fredag 22. desember 2017
Kunstkokk: – Kunstsamlinger kan sammenliknes med råvarene på en restaurant. Hvordan man håndterer råvarene er helt avgjørende for hvordan man opplever kvaliteten, sier Aros-direktør Erlend Høyersten. FOTO: Gregers Tycho, Ritzau Foto
Museumsdirektør Erlend Høyersten ved Aros i Danmark radbrekker planene for det nye Nasjonalmuseet:
– Dødsstøt for nytenkning
Undersak

– Likner en lagerhall

Heller ikke arkitektur­anmelder Gaute Brochmann i Morgenbladet er imponert over planløsningen Nasjonalmuseet har valgt for det nye museet på Vestbanen.

– Det ser ut som om man har begynt med en stor lagerhall og så puttet inn en haug med små rom. Det er en omvendt logikk, der man begynner med et skall og tilpasser innmaten etterpå, sier Borchmann.

– Nasjonalmuseet selv mener de små rommene tilrettelegger for intime møter med kunsten.

– Det er ikke noe dårlig argument. Men hvis man sammenlikner med Nasjonalgalleriet, har man mange intime rom, men også gangsoner. Det gjør at man både kan få et overblikk og fordype seg i de rommene man liker best. De små rommene trenger ikke nødvendigvis gå på bekostning av en mer åpen og fri planløsning.

– Er det bemerkelsesverdig få ganger her?

– Ja, det jeg synes er det rareste, er at man må snirkle seg gjennom hele labyrinten. Man kunne tenke seg en gangsone langs ytterveggen, med store vinduer, der man kunne få puste litt ut og dykke inn der man ville. Men her må man bare trekke pusten dypt ved inngangen og fortape seg i hele samlingen.

– For publikum vil dette oppleves omtrent som å kjøre gjennom de finske skogene, sier Erlend Høyersten om planløsningen i det nye Nasjonalmuseet i Oslo.

Kunst

Nasjonalmuseets planer for å vise fram sin store kunstsamling i det nye prestisjebygget på Vestbanen vekker oppsikt også utenfor landets grenser.

I Klassekampen i går kritiserte kunstanmelderne Kjetil Røed og Lars Elton Nasjonalmuseet for å velge en tradisjonell, kronologisk presentasjon, med mange små rom.

De får støtte av den norske kunsthistorikeren og museumsdirektøren Erlend Høyersten ved samtidskunstmuseet Aros i Århus i Danmark.

– Jeg er overrasket over måten samlingen vil bli presentert på. Dette er dødsstøtet for enhver form for inno­vasjon og nytenkning. Veldig tradisjonelt, med et oppsett som primært er kronologisk, sier Høyersten.

Han mener den kronologiske organiseringen stemmer godt overens med kunstsynet til Nasjonalmuseets forrige direktør, Audun Eckhoff, «hvor kunsthistorien skal leses som en bok, kapittel etter kapittel».

– Men det reflekterer også avdelingsdirektørene og hvordan de tenker seg et museum som et stort historisk arkiv, sier Høyersten.

Fakta

Nye Nasjonalmuseet:

• Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo åpner i 2020, til en anslått kostnad på 5,4 milliarder.

• Museet får et samlet utstillings­areal på 13.000 kvadratmeter.

• Sammenslåingen av Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet i samme bygg ble vedtatt av Stortinget i 2013.

Frykter museumstrøtthet

I likhet med kunstkritikerne savner Høyersten en mer tverrfaglig tilnærming i kurateringen, til tross for at Nasjonalmuseet har hatt dette som en uttrykt ambisjon. I første etasje er det tenkt at design og kunsthåndverk skal inn, mens andre etasje hovedsakelig er satt av til bildekunst.

– Dette likner på hvordan kolonimakter på 1800-tallet delte kontinenter mellom seg. Det er blitt en merkelig konstruksjon og en veldig gammelmodig måte å gjøre det på, sier Høyersten.

Kunsthistorikeren frykter at de mange visningsrommene og den strengt kronologiske rekkefølgen vil føre til at publikum blir overmannet av museumstrøtthet mens de beveger seg fra rom til rom, i en uavbrutt tidslinje fra antikkens mestere og fram til samtidskunsten.

– For publikum vil dette oppleves omtrent som å kjøre gjennom de finske skogene. Det er kanskje spennende helt i begynnelsen, men etter en stund vil selv en død elg i veikanten virke som en befrielse, sier han.

– Jeg er stygt redd for at det vil skape en stor grad av monotomi og manglende følelse av vitalitet. Og museer som mangler vitalitet, klarer ikke å være relevante og skape engasjement i sin samtid.

Heller ikke rominndelingen som Nasjonalmuseet har falt ned på sammen med arkitektkontoret Kleihues+ Schuwerk og byggherren Statsbygg, møter særlig forståelse hos Høyersten. De to første etasjene er delt inn i 89 rom, hvorav nærmere 30 er såkalte kabinetter på om lag 40 kvadratmeter hver. Alabasthallen i tredje etasje måler 2400 kvadratmeter, men hele denne etasjen er satt av til skiftende utstillinger.

– Med så enormt mange rom får det hele en labyrintisk og klaustrofobisk karakter. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan det vil oppleves å befinne seg i et av rommene midt i denne høystakken, sier Høyersten.

Han spår at det nye Nasjonalmuseet vil få gode besøkstall de første årene, men at det raskt vil dabbe av.

– Jeg er stygt redd for at de som besøker Nasjonalmuseet, vil sette et kryss i boka etter det første besøket, uten at de vil komme tilbake seinere.

– Trenger intimitet

Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo hadde i går ikke anledning til å svare på kritikken fra Erlend Høyersten.

Tidligere direktør Audun Eckhoff, som satt i sjefsstolen da planene for den nye samlingsutstillingen ble lagt, mener romløsningene og presentasjonsformen holder en høy museumsfaglig så vel som kunstfaglig kvalitet.

– At det skulle være en del mindre rom, er noe museet syntes var fornuftig fordi man har også har flere mindre verk, malerier og arbeider på papir i samlingen. Disse trenger en annen type intimitet. Store utstillingssaler er ikke nødvendigvis det beste for all kunst, forklarer Eckhoff.

– Vurderte dere alternativer til den kronologiske framstillingen?

– Vi vurderte nok andre alternativer, men i hovedsak var det den kronologiske presentasjonen vi opplevde som riktig. Det er også i tråd med løsningen i de aller fleste store kunstmuseer. Samtidig har vi en inndeling på tematikk, der design og kunsthåndverk blir plassert i første etasje, mens billedkunsten plasseres i andre etasje.

– Erlend Høyersten mener planløsningen er preget av ditt kunstsyn. Kjenner du deg igjen i den påstanden?

– De bygningsmessige løsningen er det arkitekten som har et hovedansvar for, i god dialog med museet og med mange justeringer underveis. Her er det mange andre enn meg som har medvirket. Så svaret på spørsmålet er nei.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 19. desember 2018
Nasjonalmuseet gikk glipp av inntil 90 millioner kroner til kunstnerisk utsmykking. Finansdepartementet satte foten ned for samarbeid mellom museet og Kunst i offentlige rom.
Tirsdag 18. desember 2018
Svenske og danske historikere er ikke overrasket over temperaturen i Michelet-debatten. – Det handler om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, sier Lars M. Andersson.
Mandag 17. desember 2018
Endringer i åndsverkloven gjør at flere kunstner­grupper må dele på samme vederlagspott. – Våre medlemmer vil sitte igjen med mindre, sier Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?