Torsdag 21. desember 2017
FEIRER: Lederen i Representantenes hus, republikaneren Paul Ryan, møter pressen etter godkjenningen av den største skattereformen i USA på 30 år. FOTO: J. Scott Applewhite, AP/NTB SCANPIX
• Senatet stemte for omstridt skattereform • Trumps største seier siden innsettelsen
Sluttet rekker bak Trump
Nancy Pelosi
Donald Trump
JULEGAVE: Skattereformen som Senatet har vedtatt gir 12.000 milliarder kroner i skattelette over en tiårsperiode. Demokratene kaller reformen «tyveri».

USA

Senatet vedtok onsdag den endelige versjonen av president Donald Trumps skattereform med 51 mot 48 stemmer. Dette den største skattereformen i USA siden 1986.

Senatet vedtok reformen første gangen i begynnelsen av desember. Det ble da klart at det var tre punkter i reformen som var i strid med Senatets lover, blant annet reformens navn, «The Tax Cuts and Jobs Act».

Etter endringene stemte alle republikanerne natt til i går for den reviderte reformen. Ingen demokrater stemte for.

Representantenes hus hadde allerede vedtatt reformen 16. november, med 227 for og 203 stemmer mot. Tolv republikanere og alle demokratene stemte mot. Nå må huset stemme over den reviderte reformen igjen.

Republikanerne har flertall i begge kamrene, og avstemningen vil ikke by på overraskelser.

Fakta

Trumps skattereform:

• Senatet i USA vedtok president Donald Trumps reviderte skattereform i går. Reformen gir 12.000 milliarder kroner i skattelette over en tiårs­periode.

• Den føderale eiendoms­skatten fjernes.

• Bedriftsskatten senkes fra 35 til 21 prosent.

• Toppskatten senkes fra 39,6 til 37 prosent.

• Fritak for arveskatten vil dobles til 176 millioner dollar for ektepar.

• Republikanerne mener reformen vil stimulere til investeringer og nye arbeidsplasser. Demokratene mener reformen tjener de rikeste og øker landets budsjettunderskudd.

Slik er reformen

12.000 milliarder kroner blir gitt i skattelette over en tiårsperiode. Bedriftsskatten vil falle fra 35 prosent til 21 prosent. Republikanere hevder dette vil gi flere investeringer, skape nye arbeidsplasser og sikre økonomisk vekst.

Personskatten vil også gå ned. Blant annet skal toppskatten gå ned fra 39,6 til 37 prosent. Fritak for arveskatten vil også dobles til 176 millioner dollar for ektepar, skriver avisa The New York Times.

Skattelettelsene for privatpersoner er midlertidig og varer fram til 2025, et skritt Republikanerne måtte ty til for å følge gjeldende budsjettregler.

En analyse fra Tax Policy Center viser at gjennomsnittet av skattelettelser i 2018 blir 12.800 kroner, og at det er de mest velstående familiene som tjener på skattereformen.

Reformen har konsekvenser utover selve skattelettelsen. Den krever nemlig at alle skal ha en helseforsikring eller betale bøter. De som kjøper helseforsikringer, vil også få skattefordeler.

Jubler

Republikanerne jublet etter avstemningen i Senatet. For første gang står de samlet bak Trump, etter at presidenten gjentatte ganger har tapt kampen om sine fanesaker.

Den viktigste av disse var Trumps forsøk på å avvikle forgjengeren Barack Obamas helsereform, Obamacare, et forslag Trumps partifeller i Kongressen stemte ned.

«Senatet i USA har nettopp godkjent det største skattekuttet og den største reformloven i historien. Den går til Representantenes hus tidlig i morgen for endelig avstemning. Hvis den blir godkjent, blir det pressekonferanse ved Det hvite hus rundt klokka 13 (lokal tid). Nyt dette og skap mange vakre jobber», skriver Trump på Twitter.

Slår tilbake

Mens Trump og Republikanerne jublet, var det høylytte protester utenfor Senatet og fra galleriet inne.

– Drep denne loven, ikke drep oss, ropte motstandere av reformen utenfor Senatet.

Demokratenes Nancy Pelosi kaller reformen «tyveri» og tror ikke skattereformene vil føre til økonomisk vekst. Republikanerne sier reformen vil gi en økonomisk vekst på 0,3 prosent og redusere landets budsjettunderskudd.

I november 2018 er det mellomvalg for Kongressens 435 seter. Demokratene håper vanlige amerikanere vil ha skjønt at de får lite igjen av reformen sammenliknet med det landets rikeste får, blant annet Trumps egen familie. Demokratene håper at partiet vil tjene på misnøyen med reformen til mellomvalget.

amalw@klassekampen.no

Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.