Tirsdag 19. desember 2017
KAV NORSK: NRK mener at nordiske serier bør dubbes, men danske barn kan høre Pil, Selma og de andre karakterene fra den norske julekalenderen «Snøfall» på originalspråket. Foto: Lena Saugen, NRK
• Andelen dubbede tv-program for barn har økt på NRK • Professor mener dubbing svekker språkforståelse
Kritisk til barne-dubbing
Lena Kristin Ellingsen
Hildri Gulliksen
Mens norske «Snøfall» ligger ute med original tale i dansk nettspiller, sender NRK en svensk juleserie kun i dubbet versjon. – Dubbing er fordummende, mener skuespiller Lena Kristin Ellingsen.

MEDIER

– Det var en fantastisk rikdom å tre inn i Astrid Lindgrens univers som barn. Vi lærte mye om både svensk kultur og oss selv, sier skuespiller Lena Kristin Ellingsen om barndommen med Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget via allmennkringkasteren.

Men når dagens barn nå i desember skrur på NRK Super klokka halv sju, er det kav østnorsk, og ikke svensk, som møter dem i «Emblas saga». Den svenske julekalenderen, som i Sverige heter «Selmas saga», er nemlig dubbet til norsk tale. NRK oppgir at årsaken er hensynet til barna.

– Det synes jeg er et dårlig argument. Man undervurderer publikum ved å dubbe et språk som svensk, som nærmest er for en norsk dialekt å regne. Unger er tilpasningsdyktige. De har store ører, sier Ellingsen.

Skuespilleren, kjent fra dramaserien «Himmelblå», synes dubbing av nordisk tv er «fordummende og fremmedgjørende».

Fakta

Dubbing:

• Dubbing av tv-programmer som opprinnelig har svensk eller dansk tale, har skapt debatt i Norge før. Nå er det julekalenderen «Emblas saga», som vises på NRK Super med norsk dubbing, som vekker reaksjoner.

• Tidligere var dubbing av svenske og danske serier svært uvanlig på NRK. Andelen dubbede programmer har økt etter etableringen av barne­kanalen NRK Super i 2007.

NRK: På barnas premisser

Hildri Gulliksen, programredaktør i NRK Super, bekrefter at andelen dubbede serier økte kraftig med etableringen av kanalen for ti år siden, men understreker at omfanget av barneprogram generelt er mangedoblet. Mellom 2007 og 2013 sendte NRK Super i gjennomsnitt 81 timer svenske og danske serier i dubbet versjon, og 80 timer med original tale.

– Dubbing var ikke så vanlig før. Men tidene endrer seg, og vi har økt bevisstheten om å lytte til brukerne, sier Gulliksen, som opplyser at NRK jevnlig har fokusgrupper hvor program testes på barn.

– Vi ser hvor lite som skal til før de distraheres og mister interesse. Derfor er vår erfaring at vi må tilby innholdet på barnas egne premisser.

Det innebærer ifølge Gulliksen at alle seerne, også de aller yngste, skal forstå all dialog i programmet.

– Det som sies i serien, har betydning for seeropplevelsen. Får ikke seksåringen med seg dialogen, får hun ikke med seg handlingen og dermed heller ikke seriens fulle potensial.

– Må få språkstimuli

Det premisset er Øystein A. Vangsnes, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, uenig i.

– Jeg tror vi for ofte legger til grunn et voksenperspektiv av hva en «fullverdig medieopplevelse» er for barn. Men det er ikke så viktig om barna ikke forstår hvert eneste ord.

Han viser til NRK-plakaten, hvor det heter at allmennkringkasteren «skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk».

Til dét svarer Hildri Gulliksen at NRK tar oppgaven med nordisk språk- og kulturformidling på alvor, men at «foran språklæringen kommer viktigheten av fullgode seeropplevelser for barna».

– Vi sender mye svensk og dansk uten dubbing. Men vi retter det heller mot de litt eldre barna, som kan lese tekst.

Dette mener Vangsnes er en misforstått tilnærming.

– Det er mye lettere å påvirke små barn når det kommer til språklæring og språkforståelse, sier professoren og spekulerer i om NRK har økt andelen dubbede nordiske barneprogram på grunn av at kommersielle kanaler har lagt seg på en dubbelinje.

Vangsnes mener NRK burde tilby «Emblas saga» med svensk tale i NRKs nettspiller. Men Gulliksen sier at kanalen ikke har de tekniske systemene på plass for å gjøre dette.

– Kan øke klasseforskjeller

Den norske originalversjonen av julekalenderen «Snøfall» er tilgjengelig i Danmark Radios nettspiller. Det er positivt, men ikke nok, mener Embret T. Rognerød, som er informasjonsrådgiver og redaktør i Foreningen Norden.

– Vi mener dubbing i lengden vil kunne forsterke klasseforskjeller. Hvem får tilgang på kunnskaper om nordisk kultur, litteratur og musikk? Vi synes det er bedre å gi folk muligheten til å velge original tale enn kun å sende de dubbede versjonene, men problemet er at det da blir opp til foreldrene å velge. Vi ønsker at alle skal få tilgang til nordisk kultur og språk på lik linje, sier Rognerød.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.