Lørdag 16. desember 2017
JOBB Å GJØRE: Hege Iren Frantzen (t.v.) i Norsk Journalistlag synes det er oppsiktsvekkende få som kjenner til varslingsrutiner om seksuell trakassering. I går kommenterte hun undersøkelsen sammen med Randi Øgrey og Bente Håvimb, administrerende direktør og markedsanalytiker i Mediebedriftenes Landsforening.
Det siste halvåret skal 178 personer i norsk mediebransje ha blitt utsatt for seksuell trakassering:
Vet ikke hvor de skal melde
Undersak

Unge er utsatt

I går ble resultatet av medie­organisasjonenes kartlegging av seksuell trakassering og overgrep i bransjen lagt fram. 5741 ansatte i norske medie­bedrifter har anonymt besvart undersøkelsen.

3 prosent svarer at de i løpet av de siste seks månedene er blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep på jobb eller i andre sammenhenger der kolleger har vært samlet. 84 prosent er kvinner.

Mer enn hver tiende kvinne mellom 18 og 30 år sier at de i løpet av det siste halvåret er blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep på jobb.

• Midlertidig ansatte er blitt mer utsatt for trakassering og overgrep enn frilansere og fast ansatte.

64 prosent av dem som oppga å ha blitt utsatt for trakassering eller overgrep, ble utsatt for dette av kollegaer i egen bedrift.

• I 42 prosent av tilfellene er det en kollega som står bak den uønskede seksuelle atferden, i 23 prosent av tilfellene er det en leder.

• 38 prosent av hendelsene skal ha funnet sted i sosiale sammenhenger, mens 32 prosent skjedde på arbeidsplassen. Frilansere er overrepresentert blant dem som blir utsatt for uønsket atferd ute i møter og oppdrag (22 prosent).

Anniken Renslo Sandvik
Bare ni prosent i mediebransjen vet hvordan bedriften deres håndterer saker om sextrakassering, viser en ny undersøkelse. – Veldig alvorlig, sier Norsk Journalistlag.

#metoo

Hver tiende unge kvinne i mediebransjen sier at de har opplevd sextrakassering det siste halvåret. Det var et av hovedfunnene i en fersk undersøkelse blant nesten 6000 ansatte og ledere i bransjen, som ble lagt fram i går.

Men selv etter en høst der det har vært mye blest om seksuell trakassering i mediehus som TV 2, er det få som vet hvor de skal henvende seg om slike saker.

Bare ni prosent kjenner sin bedrifts rutiner for å håndtere saker om seksuell trakassering, viser tallene. 30 prosent kjenner til at bedriften har varslingsrutiner, mens resten sier at arbeidsplassen ikke har slike rutiner eller at de ikke kjenner til slike rutiner.

– Det er veldig alvorlig. Det er et soleklart arbeidsgiveransvar å sørge for at det er trygt på arbeidsplassen, sier Hege Iren Frantzen, leder i Norsk Journalistlag.

Rapporten viser at midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn fast ansatte.

– Det er god grunn til å ta denne gruppa på største alvor og følge opp den spesielt. Når noen kommer som ny inn i en redaksjon, er det viktig at man blir fortalt hva som er lov og rett og hvordan man reagerer på seksuell trakassering, sier Frantzen.

Fakta

Seksuell trakassering i mediebransjen:

• Mediebedriftene har kartlagt omfanget av seksuell trakassering og seksuelle overgrep i mediebransjen gjennom en anonym spørreundersøkelse. I går ble resultatet lagt fram.

• 5741 personer har svart på undersøkelsen, 49 prosent menn og 51 prosent kvinner.

• 178 personer oppgir å ha blitt seksuelt trakassert på arbeidsplassen eller i jobbsammenheng de siste seks månedene.

– Urovekkende

Anniken Renslo Sandvik, redaktør i avisa Finnmarken, kjenner seg igjen i at varslingsrutinene ikke har vært godt kjent blant hennes medarbeidere.

– Men i forbindelse med alt fokuset som har vært på dette med seksuell trakassering, har vi hatt et allmøte og sendt ut informasjon til de ansatte. For oss er det utrolig viktig at de ansatte føler seg trygge på at det de sier, ikke går videre til andre personer enn det skal, sier hun.

Sandvik mener det er urovekkende at langt under halvparten i bransjen vet om varslingsrutiner i sin bedrift.

– Det er ille nok å oppleve seksuell trakassering, og det blir ikke enklere om man ikke vet hvor man skal gå for å få gjort noe med det, sier hun.

Som Amedia-avis har Finnmarken rutiner for seksuell trakassering som er nedfelt i konsernet. De forteller blant annet at man som hovedprinsipp skal varsle nærmeste leder, og at konsernet skal orienteres om kritikkverdige forhold og oppfølging av disse.

– Har det vært rutine hos dere at nye og midlertidige ansatte opplyses om varslings­rutinene som en del av sin opplæring?

– Vi må være ærlig og si at vi ikke har hatt rutiner på det. Men jeg tror at denne høstens fokus på dette gjør at alle blir oppmerksom på hvor viktig dette er, og at det vil bli informert om ved nye ansettelser framover, sier hun.

Laget nye rutiner

Aftenposten har denne høsten laget nye rutiner for å ta imot midlertidig ansatte som sommervikarer og studenter i utplassering. Nå skal de informeres spesielt om seksuell trakassering og hvordan slike saker eventuelt skal varsles.

– Dette har ikke vært del av det organiserte mottaksprogrammet tidligere, men er blitt det nå, forteller sjefredaktør Espen Egil Hansen.

Han er ikke overrasket over at få kjenner til varslingsrutiner i norske mediebedrifter, men tror dette er annerledes i Aftenposten.

– Føler du deg trygg på at alle dine ansatte kjenner rutinene?

– Så trygg som jeg kan bli. Vi har jobbet mye sammen med de ansatte nå for å forbedre retningslinjene, og de er blitt sendt ut til alle. Jeg føler meg ganske sikker på at det er en høyere bevissthet rundt dette enn det var før, sier han.

Undersøkelsen fra medieorganisasjonene viser at blant dem som ikke har varslet om opplevd seksuell trakassering, oppgir ni prosent at de ikke gjorde det fordi de ikke kjente varslingsrutinene. Blant disse er en høyere andel frilansere.

Espen Egil Hansen kjenner ikke til om frilansere i Aftenposten blir informert om varslingsrutiner, og viser til avisas HR-avdeling.

– Vi ser et vannskille denne høsten, hvor det er blitt langt høyere bevissthet rundt dette med varsling og hvordan vi snakker til hverandre og oppfører oss. Vi får også håpe at terskelen for å si ifra har gått ned, sier han.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.