Onsdag 13. desember 2017
ENIGE: EUs forsvarsministre poserer for et gruppebilde etter å ha blitt enige om Pesco, EUs første forpliktende forsvarssamarbeid. 8 8Foto: Emmanuel Dunand, AP/NTB Scanpix
• EU skal utvikle nye våpen • Sparker i gang forsvarssamarbeid uten Norge
Får ikke EU-penger
UTENFOR: EU har satt av 15 milliarder i året til utvikling av forsvarsindustrien. Norge vil ikke få penger fra programmet.

EU

Når britene går ut av EU, forsvinner den største forsvarsmakten i unionen. Samtidig er forbindelsene på tvers av Atlanteren kraftig svekket etter at Donald Trump ble valgt til president i USA.

Til sammen har de siste årenes store politiske sjokk presset fram samarbeid på det som til nå har vært EUs minst utviklede område: forsvar.

Innad i EU har det vært stor uenighet om unionens militære framtid, og til nå har det vært vanskelig å få enighet om konkret politikk.

Mandag denne uka vedtok likevel EUs ministerråd å opprette EUs forsvarsfond, en ordning som skal skape mer samarbeid mellom medlemslandenes forsvarsindustri og dermed styrke den europeiske forsvarsevnen.

Ministerrådets vedtak åpner for at tredjeland – land som står utenfor unionen – kan delta i enkeltprosjekter. Rådet understreker at det kun kan skje etter invitasjon og kun «eksepsjonelt», altså unntaksvis.

Fakta

Permanent Structural Cooperation (Pesco):

• Ordning der medlemsland i EU som ønsker det, kan gå sammen om et styrket forsvarssamarbeid.

• EU la rammene for Pesco i Lisboatraktaten fra 2007. Ordningen er så langt ikke tatt i bruk.

• Målet med samarbeidet er å styrke EUs evne til å delta i kamp­operasjoner og å intensivere utviklingen av EUs forsvarskapasiteter.

• Mandag tok EUs ministerråd den formelle beslutningen om å opprette Pesco. En liste med 17 prosjekter ble lagt fram. Kilde: NTB

Får ikke del i pengene

Etter 2020 skal EU bruke omtrent 15 milliarder norske kroner i året på forskning og utvikling innen forsvarssektoren. To tredeler av pengene skal gå til utviklingsprosjekter i europeisk forsvarsindustri.

Etter det Klassekampen forstår, er det ikke aktuelt for EU å bruke disse pengene til å støtte industri i land som ikke er medlem av unionen. Det vil si at Norge ikke vil kunne motta støtte for eventuelle norske deler av prosjektene, selv der landets forsvarsindustri blir invitert inn.

Norge vil kunne delta i utviklingsprosjekter som mottar støtte fra forsvarsfondet, men vil ikke få penger fra fondet. Det bekrefter en sentral tjenestemann i EU til Klassekampen.

Forsvarsdepartementet sier likevel at Norge er positiv til EUs initiativ. Departementet jobber med saken, men det er ennå ikke avklart hvorvidt Norge vil forsøke å delta.

I EU-kommisjonens pressemelding mandag het det i tittelen av unionen vil bruke over 50 milliarder norske kroner i året på forsvarsprosjekter. Tallet er langt høyere enn de 15 milliardene som er satt av over EUs egne budsjetter.

Differansen oppstår på grunn av at kommisjonen regner med enkeltlandenes økte investeringer som følge av forsvarsfondet.

Fondet vil støtte bare 20 prosent av utgiftene i hvert enkelt prosjekt, og kommisjonen regner derfor med at hver EU-euro brukt på utviklingsprosjekter vil bli fulgt opp med fire euro fra medlemslandenes statskasser.

Selv med kommisjonens optimistiske anslag, vil det europeiske initiativet være i en langt lavere vektklasse enn USA.

I det amerikanske forsvarsbudsjettet for 2018 er utgiftene til «utvikling, forskning, testing og evaluering» satt til skyhøye 550 milliarder norske kroner.

Stort spenn i prosjekter

I første omgang vedtok ministerrådet i EU å godkjenne 17 prosjekter i det felles forsvarssamarbeidet. Samarbeidet har fått navnet Pesco, på norsk «permanent strukturert samarbeid».

Prosjektene spenner vidt. Nederland har ifølge Politico møtt bred interesse for et prosjekt for lettere grensepassering for militære kjøretøy og personell, et prosjekt som uformelt blir omtalt som et militært schengen-samarbeid.

Tyskland har tatt initiativ til å bygge en felles europeisk sanitet. I bunken av prosjekter lå blant annet utvikling av en ny panservogn og nytt artilleri, prosjekter for cyberkrigføring og ett nytt europeisk senter for militær logistikk.

25 av EUs 28 medlemsland er med i samarbeidet. Malta, Danmark og Storbritannia står utenfor.

Det er lite trolig at Malta blir med i Pesco. Malta har et minimalt forsvar og har skrevet alliansefrihet inn i grunnloven. Ifølge Malta Times avventer regjeringen beslutning om å bli med, mens spørsmålet utredes.

Danmark tok forbehold om å stå utenfor EUs forsvarssamarbeid da landet ble med i unionen og er derfor utenfor Pesco, mens Storbritannia er på vei ut av EU.

magnusl@klassekampen.no

Tirsdag 18. desember 2018
UTÅLMODIGE: De er lettet over enighet i Polen, men Klassekampens klima­panel er også skuffet over resultatet.
Mandag 17. desember 2018
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.