Tirsdag 12. desember 2017
VALG: Velgere leter etter sine navn på en liste over stemmeberettigede i et valglokale i Caracas under ordførervalget i Venezuela søndag. FOTO: Ariana Cubillos, AP/NTB scanpix
• Storseier for Maduro etter valgboikott • Splittede opposisjonspartier i trøbbel
Vil utestenge rivalene
Nicolás Maduro
STRAFF: Venezuelas president Nicolás Maduro sier partier som boikottet lokalvalget ikke får stille i neste års presidentvalg.

Venezuela

I en ny opptur for hardt pressede Nicolás Maduro, vant kandidater fra presidentens regjeringsparti PSUV søndag 90 prosent av kriserammede Venezuelas 355 ordførerskap.

Men storeslemmen i lokalvalget var ingen overraskelse: Landets tre største opposisjonspartier – Voluntad Popular, Primero Justicia, og Accion Democratica – boikottet valget med anklager om rigging av valgsystemet.

De tre partiene vant flertall i nasjonalforsamlingen i 2015 og står i åpen konflikt med Maduros regjering.

Til hard kritikk også fra tidligere støttespillere sier Maduro nå at boikottpartiene «vil forsvinne fra det politiske kartet», og at de ikke får delta i presidentvalget i 2018.

– Et parti som ikke deltok i dag og som har bedt om boikott av valget, kan ikke delta mer. Dette er kriteriet grunnlovsforsamlingen lovlig har anlagt, og som statssjef støtter jeg dette, sa Maduro.

Fakta

Valg i Venezuela:

• Venezuela har de siste årene blitt preget av en dyp økonomisk krise og knallhard politisk strid mellom regjeringen til Nicolás Maduro og landets høyredominerte opposisjon.

• Etter store protester og dødelige gatekamper i sommer, opprettet Maduro en svært kontroversiell grunnlovsforsamling som landets øverste organ. Opposisjonen anerkjenner ikke forsamlingen.

• Maduros PSUV vant stort i regionalvalg i oktober og på nytt i lokalvalg på søndag. I 2018 er det presidentvalg.

«Hvorfor holde valg?»

Grunnlovsforsamlingen Maduro støtter seg på er svært omstridt, og blir av kritikere sett på som et verktøy for å beskytte chavist-regjeringens makt.

Forsamlingen ble opprettet under protester som i sommer kostet 120 mennesker livet, og er nå landets øverste maktorgan. Opposisjonen, som tidligere har bedt militæret hjelpe dem med regimeskifte, boikottet valget til forsamlingen.

Signalet om at opposisjonspartiene ikke får stille i 2018 skaper sterke reaksjoner, også fra tidligere støttespillere av det sosiale og politiske prosjektet Hugo Chávez lanserte.

«Det neste spørsmålet blir, ‘hvorfor holde valg i det hele tatt?’», skrev Eva Golinger på Twitter. Den amerikanske forfatteren og journalisten er en av tidligere Chávez-støttespillere som har reagert på en autoritær utvikling i møte med den økonomiske, politiske og sosiale krisa i det latinamerikanske landet.

– 2018 tilhører chavistene, sa Maduro etter valget.

Uenige om boikott

Ifølge valgkommisjonen var deltakelsen på 47 prosent, elleve prosentpoeng mindre enn ved forrige lokalvalg, da PSUV vant 70 prosent av ordførersetene.

Opposisjonsboikotten kom etter at PSUV i regionalvalget i oktober vant 17 av 23 delstater, og fikk 54 prosent av stemmene nasjonalt.

Men i flere tilfeller var lokale opposisjonsledere uenige med den nasjonale ledelsens boikottstrategi, og stilte til valg som uavhengige eller med støtte fra mindre partier eller sivile organisasjoner.

Organisasjonen Washington Office on Latin America (Wola) kaller den splittede opposisjonens boikott «kontraproduktiv» og «en stor feil».

Wolas Dimitri Pantoulas mener boikotten gir «mer makt til Maduro», «demoraliserer opposisjonens velgere» og «gjør valgboikott til opposisjonens fremste strategi, noe som vil bli vanskelig å endre».

Trump rasler med sablene

Opposisjonen signaliserer ifølge Pantoulas isteden at de vil løse Venezuelas politiske kamp med hjelp utenfra.

USA, som under Barack Obama beskrev Venezuela som en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet, har i flere runder innført sanksjoner mot landet, senest i november. Da vedtok også EU våpenembargo mot Venezuela.

President Donald Trump har truet Venezuela med militær handling.

Mark Weisbrot ved Center for Economic and Policy Research mener USA, sammen med EU og latinamerikanske høyreregjeringer som Brasil og Argentina, jobber for et udemokratisk regimeskifte i Caracas. Venezuelas oljeavhengige økonomi presses hardt av landets utenlandsgjeld. Amerikanske kredittbyråer mener landet allerede misligholder deler av de 150 milliardene dollar landet skylder.

I november trådte Russland til med en restruktureringsplan, som sørget for at Venezuela klarte å betale sine vestlige kreditorer. Hvis slike innbetalinger ikke innfris vil kreditorer ifølge Financial Times beslaglegge venezuelanske oljeforsendinger.

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.
Lørdag 1. desember 2018
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.