Mandag 11. desember 2017
Raus: Litteraturviter Frode Saugestad har i flere år arrangert Norsk-amerikansk litteraturfestival i Oslo, og har tilbudt deltakerne rause honorarer. Man må betale for å få kvalitet, sier han.
Dyrekjøpte norgesvenner
DÅRLIG BUTIKK: Festivalhonorarene utgjør bare 0,06 prosent av omsetningen i litteraturfeltet. De fleste festivalene tilbyr ikke norske forfattere mer enn Forfattersentrums minstesatser. Her er Karl Ove Knausgård på vei opp på scenen under Norsk litteraturfestival på Lillehammer i 2012. Foto: Geir Olsen, NTB scanpix
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.

bøker

– Jeg synes det er en uting at man skal stille opp på norske litteraturfestivaler for knapper og glansbilder, sier litteraturviter og festivalsjef Frode Saugestad.

I Norge har vi over 50 ulike litteraturfestivaler, fra Mandal i sør til Kirkenes i nord. Hvert år blir altså gjester fra inn- og utland invitert til å delta på opplesninger, forfattermøter, paneldebatter og litterære samtaler. Disse festivalaktivitetene skulle i prinsippet gi norske forfattere og foredragsholdere klingende mynt i kassa.

I morgen lanserer Norsk kulturråd rapporten «Kunst i tall 2016». Her kommer det fram at den totale omsetningen i norsk litteraturbransje var på over seks milliarder kroner i 2016. Av dette igjen utgjør festivalhonorarene rundt 3,5 millioner kroner, eller bare 0,06 prosent.

Fakta

Norsk forfattersentrum:

• Medlemsorganisasjon for norske skjønnlitterære – og sakprosaforfattere.

• Etablert i 1968 etter initiativ fra forfatterne Einar Økland, Bjørn Nilsen, Dag Solstad, Kjell Askildsen, Arnljot Eggen og Tor Obrestad.

• Formidler forfattere til arrangementer som blant annet opplesinger, bokbad, foredrag, skrivekurs og skolebesøk.

• Norsk forfattersentrum har også etablert honorarsatser som skal sikre at forfatterne får riktig betalt.

Krever anstendig betaling

Litteraturviter Frode Saugestad har sett seg lei på dugnadsånden han mener preger de litterære festivalene.

– Norske litteraturfestivaler mottar mye offentlig støtte, og da synes jeg man skal betale bidragsyterne anstendig. Det virker som om man satser på dugnadsånd og at deltakerne er fornøyde med et gratis festivalpass, sier Saugestad.

– Når folk bruker mye tid på å forberede seg til arrangementene, synes jeg også de skal få en ålreit lønn. Selv om det betyr at de som sitter i festivalledelsen, må nøye seg med noe mindre hytter og feriehus.

I «Kunst i tall 2016», som er utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll, inngår ikke honorarer som faktureres utenom Norsk forfattersentrum. Derfor er heller ikke honorarene til utenlandske gjester medregnet.

Ønsker vi et anslag over litteraturhonorarene som sendes ut av landet, må vi i stedet gå til en utredning foretatt av Østlandsforskning i 2015. De samlede honorarutbetalingene til norske litteraturfestivaler i 2014 blir her estimert til rundt ti millioner kroner. Østlandsforsking talte med samtlige bidrags­ytere under festivalene, også ikke-norske gjester.

Kan det være slik at det er gjestene fra utlandet som stikker av gårde med den største biten av honorarkaka?

Strekker seg for profiler

I Stavanger sitter Espen Røsbak og planlegger neste års program for litteraturfestivalen Kapittel. Han forteller at han bruker satsene til Norsk forfattersentrum som utgangspunkt når han tilbyr honorar, men at han enkelte ganger kan strekke seg lenger.

– For eksempel i tilfeller hvor det er snakk om en gjest som er spesielt viktig for festivalens profil. De høyeste honorarutbetalingene går som regel til musikere fra utlandet, forklarer Røsbak.

– Samtidig er det flere utenlandske gjester som ikke krever honorar i det hele tatt, fordi de er på festivalen for å lansere ei bok.

Norsk forfattersentrum har utarbeidet minstesatser som det er forventet at oppdragsgiverne skal følge. For eksempel er minstesatsen for deltakelse i en paneldebatt satt til 2300 kroner, mens minstesatsen for en litterær samtale ligger på 3900 kroner.

– Hva er det meste du har brukt på en forfatter, Røsbak?

– Det var vel rundt 40.000 kroner, men da hadde vedkommende også tre ulike opptredener under festivalen.

– Var vedkommende fra Norge?

– Nei, det var en utenlandsk forfatter, og mer kan jeg ikke si om den saken.

Røsbak understreker at han forsøker å være konsekvent når han henter inn gjester til festivalen i Stavanger.

– Som sagt forhandler jeg som regel med utgangspunkt i minstesatsene til Norsk forfattersentrum, for budsjettet tillater ikke at vi bruker titusenvis av kroner på foredragsholdere. Samtidig skulle jeg gjerne betalt mer i honorar, fordi jeg tror det kunne bidratt til en større profesjonalisering av hele feltet.

Romslig honorarbudsjett

Frode Saugestad har gjennom flere år stått i spissen for Norsk-amerikansk litteraturfestival, som har vært arrangert ved Litteraturhuset i Oslo. Festivalen har blant annet mottatt støtte fra Norsk kulturråd, Fritt Ord og Bergesenstiftelsen.

Saugestad har vært langt romsligere med honoraret enn det som er knesatt i satsene til Norsk forfattersentrum.

I søknadene han sendte inn til Norsk kulturråd i 2012 og 2013, opererte han med et beløp på mellom 6000 og 7000 kroner per opptreden. Utgifter til reise og opphold er ikke inkludert i honoraret.

Da Norsk-amerikansk litteraturfestival ble arrangert i 2015, viser regnskapene at de samlede honorarutbetalingene endte på 300.000 kroner fordelt på 15 deltakere.

Til sammenlikning hadde Norsk litteraturfestival på Lillehammer et honorarbudsjett i overkant av to millioner kroner dette året. Men denne summen ble fordelt på i alt 400 bidragsytere.

Som forklaring på honorarnivået viser Saugestad til at han har hatt mange amerikanere på deltakerlista.

– Mange av dem har reist langt for å delta på festivalen, og det synes jeg også skal gi uttelling på honoraret. Noe det også åpnes for i satsene til Norsk forfattersentrum. Og når deltakerne har skrevet et foredrag spesielt for festivalen, har jeg vært ekstra raus med betalingen. Det gjelder både for norske og utenlandske gjester, sier Saugestad.

For å illustrere sitt poeng trekker han en parallell som også vil være velkjent for folk utenfor litteraturfeltet.

– Alle vet at vi ikke bare betaler rørleggeren for at han skal fikse den ødelagte krana, men vi betaler også for at han vet hvordan det skal gjøres, sier han.

160.000 på tre deltakere

– Hva er det meste du har betalt en innleder, Saugestad?

– Det kommer litt an på dollarkursen, men det ligger vel i landet mellom 40.000 og 50.000 kroner, sier Saugestad, og parerer samtidig det naturlige oppfølgingsspørsmålet.

– Ja, vi er rause med betalingen, men det er også fordi vi har tatt festivalen seriøst. De som har deltatt på vår festival, har også brukt mye tid på forberede seg. Til gjengjeld har vi fått paneldebatter og litterære samtaler av høy kvalitet.

Tidligere i år var Saugestad med på å arrangere festivalen «Litterære dager» ved Munchmuseet i Oslo. I tillegg til de mange norske forfatterne som deltok, ble også amerikanerne Ben Lerner, Maggie Nelson og Laurie Anderson hyret inn.

Klassekampen har fått tilgang til regnskapet etter festivalen, og mye tyder på at Saugestad denne gangen har slått virkelig på stortromma. Ifølge regnskapet deler de tre utenlandske deltakerne en honorarpott på 160.000 kroner.

Saugestad ønsker ikke å kommentere detaljer i avtalene han har gjort med deltakerne, men letter likevel litt på sløret.

– Jeg kan vel si såpass som at Laurie Anderson fikk en stor del av denne kaka. Hun bidro tross alt med to spesialskrevne performancer under arrangementet.

Tilbyr kun minstesats

Den største litteraturfestivalen i Norge, Norsk litteraturfestival, går av stabelen på Lillehammer hver vår. Det er en festival som har hatt besøk av internasjonale verdensstjerner som Margaret Atwood, Zadie Smith, John Irving, Svetlana Aleksijevitsj og J.M. Coetzee. De to sistnevnte har for øvrig mottatt nobelprisen i litteratur.

Festivalsjef Marit Borkenhagen forteller at de internasjonale stjerneforfatterne ikke kan forvente mer i honorar enn det som er angitt i satsene fra Norsk forfattersentrum.

– Vi ønsker å likebehandle alle, og honorarprinsippet gjelder uansett om det er norske eller utenlandske forfattere, debutanter eller etablerte navn, sier hun.

– Så kjente forfattere som Margaret Atwood og J.M, Coetzee var fornøyd med minstesatsene?

– Alle forfattere står selvsagt fritt til å forhandle seg til et høyere honorar, men jeg kan ikke komme på ett tilfelle hvor vi har fraveket minstesatsene, sier Borkenhagen, som har ledet festivalen siden 2011.

Hun forteller også at enkelte deltakere gjerne får flere oppdrag under festivalen.

– Da blir den samlede summen de får fra oss, noe høyere.

Borkenhagen innrømmer at de ikke alltid får de store utenlandske forfatterne de ønsker seg til festivalen.

– Men da er det sjelden honoraret det står på. Det er ofte helt andre grunner enn økonomi som gjør at forfatterne velger å komme til Lillehammer. De som deltar på festivalen, får jo mye tilbake gjennom oppmerksomhet og eksponering, sier hun.

Må ofte forhandle

Johild Kosberg Bredin er sjef for Bjørnsonfestivalen, som går av stabelen i Molde hver høst. Gjennom årene har festivalen hatt besøk av en rekke forfatterstorheter fra både inn- og utland.

I motsetning til Borkenhagen må Bredin fra tid til annen sette seg til forhandlingsbordet for å diskutere honorar når festivalen inviterer gjester til Møre og Romsdal.

– Vi tar utgangspunkt i minstesatsene til Norsk forfattersentrum, men av og til har folk ekstra ønsker eller krav og da går vi i dialog om det. Da vurderer vi blant annet om oppdragets innhold og omfang er av en slik karakter at vi kan lempe på kravene. Vi ser også på hvor mye tid forfattere og innledere må bruke på å ta seg til Molde, sier Bredin og legger til:

– På dette punktet åpner også avtalesatsene for et tillegg i honoraret.

– Hva med utenlandske forfattere?

– De er jo ikke en del av det norske avtalesystemet, så vi forhandler på en annen måte med dem.

– Hvor langt pleier dere å strekke dere?

– Det kommer an på tilbud og etterspørsel i denne bransjen som i andre bransjer, men som regel blir vi enige på en grei måte.

– Hva er det meste dere betalt i honorar til en deltaker?

– Det vil jeg ikke si noe om.

Frykter A- og B-lag

Forfatter Einar Økland regnes som en av Norges fremste lyrikere, og han var i sin tid en av initiativtakerne bak Norsk forfattersentrum. Han forteller at satsene skulle sikre likebehandling og samhold.

Økland frykter at det vil utvikle seg et A-lag og et B-lag i forfatterstanden om minstesatsene ikke lenger er styringsgivende.

– Festivalene vil jo gjerne ha et trekkplaster – eller et innbilt trekkplaster – og da er det jo sikkert noen i ledelsen som blar opp det folk ber om. Selv krever jeg ikke noe mer senterets minstesatser, men jeg vet jo at det er enkelte som forlanger mer.

Økland mener også at det vil være mest ryddig å tilby norske minstesatser til utenlandske gjester.

– Om utlendingene krever noe annet eller mer, får man heller diskutere det. Men min erfaring er at jeg får mindre betalt for opplesninger og foredrag i utlandet enn i Norge, sier han.

En av dem som har fått godt betalt i Norge, er den amerikanske litteraturkritikeren og Harvard-professoren James Wood. Han er en av de mest trofaste deltakerne under Norsk-amerikansk litteraturfestival, og i perioden 2012–2016 har han vært til stede under samtlige festivaler. Hver gang har han sittet i flere paneler.

Hvis vi tar utgangspunkt i at Saugestad har honorert hver opptreden med 6000 kroner, har festivaldeltakelsen vært god butikk for Wood: Han vil da ha tatt med seg anslagsvis 120.000 honorarkroner tilbake over Atlanteren.

Saugestad trekker nettopp fram James Wood når han skal snakke om betydningen av Norsk-amerikansk litteraturfestival.

– Det at norske forfattere som Per Petterson og Karl Ove Knausgård nå vekker stor interesse i USA, må sees i sammenheng med denne festivalen. James Wood skrev om Knausgårds «Min kamp» fordi han skulle til Norge på festival.

Wood har blant annet anmeldt «Min kamp»-bøkene i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet The New Yorker.

– Det er klart at dette har hatt en effekt, og det har jo vært en bemerkelsesverdig mye oppmerksomhet om norsk litteratur i USA de siste årene, sier Saugestad.

dageivindl@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.