Global strømmeopptur der ute, med nok et hiphop-gjennombrudd her hjemme – på godt norsk, dessuten.

Mens 2016 føltes som de store albumenes år, fra David Bowie og Leonard Cohens farvel, via A Tribe Called Quest og Frank Oceans comeback, til voldsomme ambisjoner med Beyoncé, Chance the Rapper, Radiohead, Bon Iver, Kanye West, Solange, Sturgill Simpson, Jenny Hval og flere med dem, så har popverdenen fortonet seg annerledes siden 16 ble til 17 og vi gikk duknakket inn i hanens år. Year of the Little Red Rooster har et brautende Trump-stamp over sin antastede rumpe, uten at mannen med de små hendene har klort seg fast i popsangen av den grunn, i så fall kun via en perifer birolle eller som ullen dystopisk kulisse. For mer enn noe, og særlig med et blikk på verden rundt oss, har dette faktisk føltes som den store strømmingens år, med alt det innebærer av overraskelser, forandring og, ikke minst, ungdommeliggjøring.