Fredag 8. desember 2017
Jerusalem

• «Hvorfor fortsetter verdens nasjoner å ydmyke Israel ved å nekte å plassere sine ambassader i hovedstaden Jerusalem», spør Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristne avisa Dagen. I en leder­artikkel om Donald Trumps anerkjenning av Jerusalem som Israels hovedstad onsdag, skriver Selbekk videre: «Det kan da ikke være slik at terrorister, ekstremister og islamske radikalere skal gis vetorett over amerikansk utenrikspolitikk, eller noen som helst annen politikk, for den saks skyld. Det som er rett å gjøre, bør gjøres uavhengig av hva voldsmenn og fanatikere i Midtøsten mener.»

• Ifølge FNs delingsplan fra 1947 skulle Jerusalem, som er en hellig by for jøder, kristne og muslimer, underlegges internasjonal kontroll. Året etter ble byen delt, da Israel erobret det som i dag er Vest-Jerusalem mens Jordan tok kontroll over Øst-Jerusalem. Under Seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Øst-Jerusalem. Landet har siden annektert området, formalisert gjennom Jerusalem-loven i 1980, og bygd en rekke ulovlige bosettinger der. FNs sikkerhetsråd fastlo i resolusjon 478 at Jerusalem-loven og annekteringen var ugyldig, og har gjentatte ganger fordømt etableringen og utbyggingen av bosettingene både i Øst-Jerusalem og på Vestbredden.

• Bortsett fra at Russland i april anerkjente Vest-Jerusalem som Israels hovedstad, har ingen andre land gått til det skritt som Trump nå har gjort. Senatet i USA vedtok i en resolusjon i 1990 at Jerusalem skulle være Israels hovedstad, og i 1995 godkjente Kongressen en lov som sa at USAs ambassade skulle flyttes fra Tel Aviv til Jerusalem. Loven har imidlertid aldri blitt iverksatt. Trumps kunngjøring om Jerusalem viser hvordan presidenten og hans svigersønn og seniorrådgiver Jared Kushner, som selv finansierer ulovlig israelsk bosettingsvirksomhet, har knyttet USA tett opptil Israels kompromissløse statsminister Benjamin Netanyahu. Hvis noen kan anklages for å ha fått vetorett i USAs utenrikspolitikk, er det ikke «islamske radikalere», men tilhengerne av Israels vedvarende okkupasjon og undertrykking av palestinerne.

Onsdag 16. januar 2019
• Både Sverige og Norge er i ferd med å få nye regjeringer. I Sverige består regjeringsunderlaget av partier som tradisjonelt har stått langt fra hverandre. I Norge er det ikke et samarbeid over blokk­grensene, men partiene som har...
Tirsdag 15. januar 2019
• Det er flere år siden vi i Klassekampen for første gang fikk høre at folk i norske helse- og omsorgs­institusjoner var organisert som selvstendig næringsdrivende. Vi har siden skrevet flere saker om de nye organisasjonsformene, hvor ganske...
Mandag 14. januar 2019
• I går kveld var det ugjenkallelig slutt. Klokka ni ble de siste gjestene husjet ut av Nasjonalgalleriet på Tullinløkka i Oslo. Museet har holdt åpent i 138 år, men føyer seg nå inn i rekken av norske praktbygg som er blitt tømt og forlatt...
Lørdag 12. januar 2019
• Senterpartiet går forbi Fremskrittspartiet og blir Norges tredje største parti på både TV 2s og Klassekampens parti­barometre. Det viser at velgerne slutter opp om partiet alle snakker om for tida, selv om partileder Trygve Slagsvold Vedum...
Fredag 11. januar 2019
• Det er i ferd med å oppstå et flertall i det britiske parlamentet som styrer mot at Storbritannia forblir i EU til tross for det klare folkeavstemningsresultatet. To ganger i løpet av den siste uka har statsminister Theresa May tapt...
Torsdag 10. januar 2019
• Står den norske staten på randen av økonomisk kollaps? Det kan man lett få inntrykk av dersom man lytter på radio eller leser aviser. I sin nyttårstale oppfordret statsministeren nordmenn til å få flere barn for å redde velferdsstaten.
Onsdag 9. januar 2019
• VGs Anders Giæver fortsatte i går avisas kampanje for å diskreditere Klassekampens saker om norske eliter. Utgangspunktet for kommentaren er vårt intervju med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i romjula, hvor vi omtaler ham som anføreren for...
Tirsdag 8. januar 2019
• Samtidig som 200 ansatte i Folkehelseinstituttet har mistet jobben siden 2015, har antall ledere økt fra 71 til 84. Det kom fram i Dagsavisens sak fra forrige uke om regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som også...
Mandag 7. januar 2019
• Lista skal ligge høyt for hva folkevalgte skal tåle av kritikk og satire. Og jo mer makt man besitter, desto sterkere blir det offentlige søkelyset. For enkelte politikere er likevel belastningen ved å være i offentligheten urimelig høy.
Lørdag 5. januar 2019
• Morgenbladet feiret i går 200 år med et større jubileumsnummer, hvor den vektlegger en av de mest myteomspunne politisk-litterære stridene fra avisas første tiår: polemikken mellom Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Wergeland...