Klassekampen.no
Torsdag 7. desember 2017
Styrelederlivet

Som styreleder delegerer jeg stort sett bort det meste av styrearbeidet. En god lederegenskap er nemlig det å tørre å slippe kontrollen i blant og la de menneskelige ressursene man har rundt seg, få blomstre.

For eksempel har jeg fått et av styremedlemmene som er god på tall til å ta seg av budsjett og regnskap. Han sender meg store excel-filer jeg ikke orker å åpne på mail og jeg svarer «bra jobba!». Som leder er det viktig å rose og å vise at man setter pris på folk. Heldigvis er vi flere på mailtråden, så hvis han som er god på tall stiller spørsmål, lukker jeg stort sett mailen og venter på at noen andre svarer. Da skriver jeg umiddelbart at jeg er helt enig og «bra jobba!». Saken blir løst og alle har fått kjenne på følelsen av mestring.

Så er det brannsikringen, noen fant ut at vi ikke oppfyller dagens krav. En annen i styret tar seg heldigvis av det. Utfordringen var at vi trengte mer penger, men vedkommende lagde budsjett, en annen ledet an i fremgangen med banken og til slutt dro jeg avgårde for å sette styreleder-signaturen min på alle skjemaene. Vips var vi stinne av penger. Alle fikk bidra og følte seg nok både nyttige og verdifulle. Nå er det stadig arbeidsfolk her som tetter tak og skifter dører, jeg hilser og sier «bra jobba!» og er igrunn veldig fornøyd med mitt virke.

Denne gangen derimot, tok jeg saken i egne hender. Vi fikk nemlig tilbud om gratis sjekk av avløp og ventilasjon, noe som ga meg et stikk av ansvarsfølelse. Dette var helt klart en styreleders oppgave.

En fyr kom med høyteknologisk utstyr, en slange med kamera som sendes ned i dusjavløpet og en skjerm som viser hva som foregår. Det var en nervepirrende reise på jakt etter slake hellinger, utslitte rørmaterialer og fortetninger. Fyren med utstyret sa «hmm», og det slo meg at vi potensielt stod overfor en total demontering av borettslaget. Jeg begynte å angre på at jeg ikke hadde delegert bort oppgaven, men det var for sent å snu, ventilasjonen stod for tur. Det er jo husets lunger, og på samme måte som på sykehusdokumentarer der man undersøker folk på innsiden av kroppen med kamera slanget vi oss gjennom kanalene, på leting etter blokkeringer og støvansamlinger.

Det viser seg at støv er normalt og at mine dommedagsprofetier var noe overdrevet. Borettslagets avløp og ventilasjon fikk ti av ti mulige poeng. Min største bragd som styreleder er gjennomført, og neste årsmøte kan jeg tre av uten bekymringer for at jeg har neglisjert oppgaven min. Da kan jeg i det stille klappe meg selv på skulderen og vite at dette var bra jobba.

hannah@klassekampen.no

Teksten er skrevet i regi av Klassekampen-akademiet.

Artikkelen er oppdatert: 21. desember 2017 kl. 13.42