Klassekampen.no
Torsdag 7. desember 2017
Ikke en spiker: Barn er avhengig av omgang med levende mennesker for å kunne utvikle seg sosialt, personlig og kognitivt, skriver Bjørn Vassnes. Foto: Marcus Kwan, Flickr
Hvorfor vil det ikke synke inn hos de folkevalgte at det ikke er bra for barn å pushe digitale verktøy i skolen?
Hammer-illusjonen
Dagens elever har problemer med å lese lange tekster og å huske informasjon. Grunnen er klokkertro på digitalisering.

teknologi

For en hammer ser alt ut som en spiker. «La meg slippe til, jeg kan fikse problemet!» sier den. Slik er det ofte med nye teknologier: På begynnelsen av 1950-tallet var det atomkraft som skulle løse alle problemer. Industriledere i USA hevdet at biler, fly, vannkokere, og til og med støvsugere ville bli drevet med atomkraft. De som mente dette kunne være risikabelt, ble sett på som bakstrevere.

En ting for å fikse alt

I dag er det digitalisering som skal løse alle problemer. «La oss digitalisere skolen!» var mantraet for både Venstre og Arbeiderpartiet før valget. Kommunepolitikerne er enda ivrigere: Til og med i barnehagen skal nå nettbrett pådyttes ungene. At forskningen i et par tiår, og nå også datagründerne i Silicon Valley, har advart mot dette, velger man å overse. For det er jo digitalisering som er løsningen?

Jo, på mange felter er den det. Datateknologien har revolusjonert flere sektorer. Ikke uten kostnader, riktignok: Mange har mistet jobben sin til maskinene, og de økonomiske ulikhetene har økt radikalt med den digitale økonomien. De som tviler på dette, kan ta en tur til området rundt Silicon Valley.

Men for samfunnet som helhet har den digitale revolusjonen så langt vært til det beste. Den har avskaffet mye sløsing med tid og ressurser, og forbedret informasjonsutvekslingen. Den har også gitt mange mennesker, som av helsemessige eller andre grunner ellers ville hatt det vanskelig, et bedre liv.

Tannlegens hammer

Men det at hammeren, eller digitaliseringen, kan løse mange problemer, betyr ikke at den kan løse alle. På noen områder ville det tvert imot vært dumt å bruke hammer. Jeg ville blitt betenkt om tannlegen min tok fram en hammer. Men når det gjelder skole og barnehage gjelder ikke dette. Her kappes man om å innføre digitale verktøy i alle fag, og helst så tidlig som mulig.

Da legene sluttet å skrive ut thalidomid, som engang ble solgt som et vidundermiddel for gravide, var det fordi de negative effektene var så tydelige: man kunne se dem fysisk på de misdannede barna. De negative effektene av barns massive bruk av digitale medier er ikke like synlige, fordi de skjer inne i hodet. Men nesten all forskning tyder på at de kan bli alvorlige, og ikke bare for det enkelte barn, men for samfunnet.

Det er snakk om ulike typer effekter – psykologiske, kognitive, sosiale – og jeg skal ikke nok en gang gå gjennom disse. I tillegg kommer de farene vi utsetter barna for: som en politietterforsker nylig fortalte om i NRK Ytring, og som cybercrime-ekspert Mary Aiken dokumenterer i boken «The Cyber Effect». Det finnes mange bøker om dette, og hver uke kommer det en forskningsrapport med nye momenter. Hvorfor er det så vanskelig for våre politikere å ta dette til seg? Og hvorfor har ikke barneombud og helsemyndigheter ropt varsko (som barnelegene i USA har gjort)?

Ingen gevinst for varsleren

En grunn er at det er mange som økonomisk interesse av å pushe IKT inn i skole og barnehage, mens det er ingen som har direkte økonomisk interesse av å ta vare på barna, og beskytte dem mot dataselgerne. Ingen tjener penger på å advare mot teknologi.

Men like viktig er hammer-illusjonen. Når en ny teknologi viser seg å fungere på ett område, tror man dermed at den ville fungere også på andre felter (jf. atomdrevne støvsugere). Og dersom pusherne kan reklamere med at teknologien vil bety besparelser (færre lærere, færre bøker), hopper politikerne gjerne på. Har ikke bankene spart masse penger på dette?

Barn er ingen spiker

Men barns hoder er ikke spikerhoder. Barn er avhengig av omgang med levende mennesker for å kunne utvikle seg – sosialt, personlig og kognitivt. Maskiner kan ikke erstatte mennesker her. Dessuten har vi i noen hundre år bygget opp en sivilisasjon som er avhengig av at de fleste kan bruke skriftmediet til å lese og skrive. Både for å klare seg selv, men også for å bidra til samfunnet i økonomisk og demokratisk forstand.

Men for å kunne bruke skriftmediet aktivt, må alle barn gjennom en lengre læringsprosess, som de nye mediene forstyrrer. En mengde forskning viser nå at både evnen til å forstå og lese tekster (særlig lengre tekster) og til å uttrykke seg skriftlig står i fare. Utviklingen blir kamuflert ved at kravene gradvis blir nedjustert, men for dem som har fulgt dette i noen år, er det ingen tvil: Dagens elever og studenter har problemer med å lese lengre tekster.

Et tastetrykk unna

Det begynner tidlig: Leseforskningen viser at det beste grunnlaget for leseferdighet er foreldre som snakker med og til barna sine. Jo mer, jo bedre. Og senere: at de leser bøker. Men i dag overlates ungene til nettbrett, fordi foreldrene sitter med nesen i mobilen. Nå skal nettbrettet også erstatte de voksne i barnehagen.

Senere forstyrres den kognitive utviklingen på andre måter: Bruk av skjerm i stedet for bøker og papirtekster gjør at oppmerksomheten blir kortere, man orker ikke å konsentrere seg lenge om gangen. Når man bruker digitale medier, venner hjernen seg til avbrudd med korte mellomrom, og blir urolig dersom dette ikke skjer. Prøv for eksempel å lese kronikker på nettavisene: Etter et par setninger kommer det en ny link, som har svært lite å gjøre med det du leser.

Nok et moment er Google-effekten: Fordi «kunnskapen» nå finnes «et tastetrykk unna», lærer hjernen seg at informasjonen kan søkes opp, og derfor ikke behøver lagres. Bare det å vite at en mobil er i nærheten, gjør at hjernen ikke gidder anstrenge seg med å huske. Derfor får dagens elever stadig mindre kunnskap innabords, og dermed lite å relatere ny informasjon til. Derfor fremstår ofte informasjonsstrømmen som meningsløs.

Mentalt skadeskutt

Men den kanskje viktigste grunnen til at digitale medier er malplasserte i skolen, er at de er distraksjoner. Med Instagram, Youtube, Facebook, spill og porno «et tastetrykk unna», blir fristelsen for stor. Og det læreren sier, kan man vel uansett plukke opp på nettet?

Ja, ungene skal bli satt i stand til å klare seg i et datapreget samfunn. Men det blir de ikke ved å bli mentalt skadeskutte allerede i barnehagealderen, og digitalt avhengige. Verken Bill Gates, Steve Jobs eller Jeff Bezos vokste opp med iPad. De ble ikke datasinker av den grunn.

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 21. desember 2017 kl. 13.46