Torsdag 7. desember 2017
AVSLAG: Tidligere major i Kosovo, Lord Vidar Fagerholt, har blitt nektet krigsskadeerstatning av Statens pensjonskasse på tross av at han har fått yrkesskadeerstatning på bakgrunn av psykiske skader i utenlandstjenesten av Nav.
I år har staten avvist 87 prosent av krigsveteranene som har søkt om erstatning for psykiske plager etter utenlandsopphold:
Veteraner blir ikke trodd
Medaljens bakside: Andelen krigsveteranene som får kompensasjon for psykiske skader i utenlandstjenesten har sunket raskt de siste årene. Veteran Lord Vidar Fagerholt har medaljer fra sin tid i Kosovo. Han er en av dem som ikke får erstatning.
NERVEKRIG: Stadig færre norske krigsveteraner får erstatning for psykiske lidelser påført i utenlandstjeneste. I flere av sakene velger statens byråkrater å se bort ifra medisinske erklæringer om psykologiske krigsskader.

Veteraner

Flere av soldatene som kommer hjem fra krigen, tar med seg krigen hjem. Nå slår Veteranforbundet Siops (Skadde i internasjonale operasjoner) alarm: Stadig færre av dem blir fanget opp av statens ordning for krigsskadeerstatning.

En av dem er Kosovo-veteran Lord Vidar Fagerholt, som har medisinske erklæringer på at utenlandstjenesten gjorde ham psykisk syk.

– Jeg har sett og luktet ting som blir med meg for alltid, sier han til Klassekampen.

Likevel får han ikke erstatning fra ordningen med det lange navnet «særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner». De siste årene har utbetalingene fra ordningen gått kraftig ned, samtidig som andelen avslag har gått kraftig opp (se grafikk).

I høst førte de lave utbetalingene til at Forsvarsdepartmentet kunne overføre 100 millioner kroner fra erstatningsordningen på statsbudsjettet til andre formål.

Fakta

Veteran-ordningen:

• Ordningen med det lange navnet «særskilt kompensasjonsordningen for psykiske belastningskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner» skal sikre et godt økonomisk vern for veteraner som har fått en psykisk skade etter å ha tjenestegjort i en internasjonal operasjon.

• Den ble etablert i 2010.

• Statens pensjonskasse (SPK) behandler alle krav etter den særskilte kompensasjons­ordningen.

• SPKs vedtak kan påklages til en særskilt klagenemnd. Nemnda er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet, men departementet kan ikke instruere nemnda i enkeltsaker.

Skylder på innstramming

Veteranforbundet mener dette skyldes en ny og strengere praksis for utbetaling av erstatning. De hevder endringen ble merkbar fra høsten 2016 og hevder at det nå stilles strengere krav til dokumentasjon for veteranene.

– Det er ikke sånn at du får symptomer på en psykisk senskade den dagen du lander på Gardermoen etter endt tjeneste. Det er en skade som gjerne oppdages og erkjennes over tid, noe som ofte gjør det vanskelig å skaffe såkalt tidsnær dokumentasjon. Dette har forvaltningen tatt høyde for og respektert tidligere, men nå ser det ut som om det er noe de ikke tar hensyn til lenger, sier samfunnskontakt Gisle Bruknapp i Veteranforbundet.

Han reagerer spesielt på at statens saksbehandlere i flere saker velger å se bort ifra medisinske spesialisterklæringer, der det konkluderes med at søkeren har blitt psykisk skadd som et resultat av internasjonale operasjoner.

– Vår erfaring er at dette er en strengere praksis som vi ikke har sett tidligere, sier han.

Forsvarsdepartementet og Statens pensjonskasse (SPK), som står ansvarlig for ordningen, avviser at ordningen har endret seg.

«Årsaken til at stadig flere saker ender med avslag, er at disse sakene i større grad enn tidligere bygger på et svakere bevismessig grunnlag og ikke en innstramming i praksisen», skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en e-post til Klassekampen.

–En spyttklyse i ansiktet

Lord Vidar Fagerholts sak er en av totalt 720 krav Statens pensjonskasse har mottatt.

I oktober i år ble kravet hans avvist for andre gang. «Klagenemnda for veteraner med krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader» trodde ikke på erklæringene fra lege, nevrolog og to psykiatere om at han har fått varige skader av utenlandstjenesten.

– Når man tilbakefører 100 millioner kroner fra statsbudsjettet, er det en spyttklyse i ansiktet på veteraner som ikke har fått erstatning, sier Fagerholt, som tjenestegjorde som major ved Natos hovedkvarter i Pristina i Kosovo.

I en alder av 47 var han blitt lei av å drive eget advokatfirma i Oslo og meldte seg til utenlandstjeneste. Få måneder etter at de siste Nato-bombene hadde falt, i februar 2000, kom han til Kosovo som juridisk rådgiver for Nato. Oppdraget var å håndheve freden og hindre at borgerkrigen, som på ett år hadde tatt 15.000 liv og fordrevet 1,5 millioner mennesker, blusset opp på nytt. Fagerholt ble i ett år, men konsekvensene fra oppholdet er blitt permanente.

– Det tøffeste var å være der når de åpnet massegraver. Den ene gangen brakk jeg meg over den spanske oberstløytnanten jeg skulle avlegge rapport til.

Kampen mot staten

Trusselnivået i tjenesten var høyt, forteller Fagerholt. Serberne, som gikk tapende ut av konflikten, så Nato-uniformen som et legitimt mål. Han gikk alltid bevæpnet, og jobben tok ham inn i de farligste områdene. Flere jurister ble myrdet under arbeidet.

På vei tilbake fra en av de første krigsforbryterrettssakene ble bilen hans steinet av en serbisk folkemengde i harnisk over at en Nato-offiser var til stede under rettssaken mot en av deres egne. Han har fortsatt arret etter en av steinene i skulderen.

«Sett mye. Sitter igjen med mye utarbeidet», skriver forsvarets lege ved dimittering.

Et par år etter Kosovo kom søvnløsheten og flashbacks til massegravene og enkelthendelser. Han var totalt utmattet, slet psykisk og ble diagnostisert med sterk og varig depresjon. På bakgrunn av erklæring fra lege og psykiater ble han erklært ufør.

«Invalidiserende helsetilstand etter Balkantjeneste», konkluderte en nevrolog.

Nav gjennomførte en egen psykiatrisk utredning og kom til at skadene fra tjenesten er så omfattende at han tilkjennes yrkesskadeerstatning.

I 2011 søkte han SPK om erstatning på bakgrunn av psykiske senskader og fikk avslag. På tross av erklæringer fra flere spesialister om at skadene er direkte knyttet til tjenesten, konkluderte SPK med at det ikke er noen sammenheng mellom utenlandstjenesten og problemene. Klagenemnda er enig, og en lang juridisk kamp fulgte.

To rettssaker kjenner avslaget ugyldig og gir ham ny behandling. I 2017 går saken tilbake til Klagenemnda. Foran fire representanter fra nemnda, representant fra Forsvarsdepartementet og Statens pensjonskasse fikk Fagerholt 30 minutter til å tale sin sak.

«Forsvarsdepartementet søker, med alle midler, å unngå ansvar. Årsakssammenhengen mellom tjenesten og etablerte psykiske skader søkes bortforklart. Jeg har sett – hørt – og luktet mer enn dere kan forestille. Men det er åpenbart ikke nok. I tjeneste for Norge», sa han i sitt avslutningsinnlegg.

Det var ikke nok. Klagenemnda hentet inn sin egen spesialist som mente årsaken til Fagerholts problemer er å finne tidligere i livet, fra en tøff skilsmisse og en venn som døde av kreft på begynnelsen av 1990-tallet. Han henviste også til at Fagerholt skal ha tjent i Libanon, hvor han aldri har vært.

Vurderingene fra de to psykiaterne som ser direkte årsak mellom tjenesten og problemene, ble ikke vektlagt.

«Psykolog Støylen skriver i uttalelse datert 28. desember 2011, at det fremstår som at det synes å være et klart negativt skille i skadelidtes psykiske fungering etter tjenesten. Nemnda er ikke enige i disse vurderingen», heter det i avslaget.

Avviser spesialistuttalelser

Saken til Fagerholt er på ingen måte unik. Klassekampen har lest flere avslag der SPK velger å tilsidesette erklæringer fra psykologer og psykiatere. Vi har valgt å anonymisere veteranene i avslagsbrevene.

I flere av avslagene Klassekampen har tilgang til, forteller veteranene om udokumenterte dramatiske hendelser, som kidnappinger, som spesialistene har lagt til grunn.

En veteran var i FN-tjeneste i Libanon i to perioder mellom 1986 og 1989. I avslagsbrevet fra SPK vises det til at X har fortalt om tre traumatiserende episoder: Han ble vitne til at et barn gikk på en landmine, han fikk rettet et håndvåpen mot seg inn i et kjøretøy, og han satt på i en buss som ble angrepet av en mobb med stein. Det var ingen debrifing etter slike hendelser, men soldatene drakk alkohol «som anføres å ha vært det vanlige å gjøre etter slike hendelser».

I årene etter tjenesten gikk det dårlig med X. Han gikk gjennom samlivsbrudd, selvskading og en arbeidsulykke som gjorde ham ufør.

«X fortalte at han flere ganger forsøkte å gjøre sin fastlege oppmerksom på sine psykiske plager uten å lykkes, og at han ved ett tilfelle hadde kjørt et skrujern opp i nesen for å få fastlegens oppmerksomhet», heter det i avslaget fra SPK.

I forbindelse med søknaden om krigsskadeerstatning ble det utarbeidet en spesialisterklæring fra psykolog. I erklæringen blir X diagnostisert med posttraumatisk belastningslidelse og personlighetsendring etter katastrofeopplevelse. Psykologen knytter diagnosene til deltakelsen i FN-operasjoner.

Dette avvises likevel av SPKs saksbehandlere. De skriver at det er «vanskelig å tidfeste debuten av de anførte psykiske plager etter tjenesten», og sår også tvil om fortellingene fra Libanon-veteranen i det hele tatt er sanne.

«Psykolog Rimau har lagt til grunn at de aktuelle anførte hendelser har funnet sted og at disse har vært av traumatiserende karakter. Det er på det rene at det ikke finnes dokumentasjon om de aktuelle hendelser i Forsvarets dokumenter», heter det i avslaget, som konkluderer med at årsakssammenhengen mellom psykiske plager og FN-tjenesten ikke er sannsynliggjort.

Det legges ikke vekt på psykologens sakkyndige erklæring:

«Psykolog Rimaus erklæring synes noe ensidig å tolke den objektive dokumentasjonen i saken dit hen at det har foreligget underliggende psykiske plager hos X fra tiden etter endt tjeneste.»

Dyrere enn planlagt

Siden andre verdenskrig har over 100.000 nordmenn tjenestegjort i utlandet, fordelt på over 100 operasjoner i 40 land. Etter flere års diskusjon opprettet den rødgrønne regjeringen i 2010 en egen ordning for erstatninger til veteraner som kommer tilbake fra krigen med psykiske plager.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) tjenestegjorde selv som FN-soldat i Libanon fra 1990 til 1991. Han har ikke ønsket å stille til intervju om denne saken, men skriver i en e-post at langt flere veteraner har søkt erstatning enn hva som opprinnelig ble forutsett.

Da erstatningsordningen ble innført i 2010 antok Forsvarsdepartementet at de samlede utbetalingene ville være på om lag 130 millioner kroner. I 2012 ble imidlertid ordningen utvidet ved å gi inntil 65 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved 100 prosent uførhet.

«Man antok da at denne utvidelsen ville innebære en ytterligere utbetaling på ca. 120 millioner kroner. Det ble i den forbindelse presisert at tallene var svært usikre, og at den totale kostnaden i stor grad ville avhenge av hvor mange krav som ble fremmet, innvilgelsesraten samt hvilken uføregrad som ble lagt til grunn for den enkelte skadelidte. I ettertid har det vist seg at det er fremmet langt flere krav enn forutsatt», skriver Bakke-Jensen til Klassekampen.

Så langt har Statens pensjonskasse utbetalt nesten 1,4 milliarder kroner i erstatning. Forsvarsministeren avviser likevel at ordningen har blitt for dyr.

«Det er en selvfølge for denne regjeringen at de som har ofret sin helse gjennom innsats for Norge får den kompensasjonen de har krav på», skriver han og viser til at pengene som årlig settes av til ordningen, er såkalt overslagsbevilgning.

Det betyr at posten på statsbudsjettet kan overskrides dersom antallet utbetalinger krever det. Samtidig kan pengene brukes på andre poster dersom det blir færre saker enn forventet. I toppåret 2013 ble det brukt så mye at regjeringen måtte bevilge ekstra midler.

Bakke-Jensen viser til at ordningen må «forvaltes på en troverdig måte».

«Ordningen kan utløse betydelig økonomisk kompensasjon, og det er derfor viktig at den praktiseres i tråd med de forutsetningene som ligger til grunn for etableringen av ordningen», skriver han.

Varsler flere saker

Gisle Bruknapp i Veteranforeningen mener det er merkelig at regjeringen begrunner den kraftige nedgangen i utbetalinger med at sakene som nå behandles bygger på svakere bevis. Han står fast på at det har skjedd en innstramming.

– Når man ser på hvor få som har fått innvilget erstatning i år, og når man samtidig ser at det er 100 millioner kroner til overs på statsbudsjettet, så tenker jeg at dette henger sammen med en innstramming.

Det kan ta mange år fra endt tjeneste til en veteran innser at han eller hun har utviklet et psykisk problem. For soldater som vil gjøre militær karriere, kan en diagnose også føre til at klareringen for internasjonale operasjoner trekkes tilbake. Bruknapp varsler at det nå kommer stadig flere erstatningssaker fra nyere utenlandsoppdrag, som Afghanistan.

– Vi mener behovet fremdeles er stort, og vi er daglig i kontakt med veteraner som er i målgruppen for erstatning. Det kommer til å komme flere saker, og vi er i dialog med Afghanistan-veteraner som skal sette i gang med erstatningssaker. Vi mener at dette har sammenheng med innskjerpingen, sier han.

siment@klassekampen.no

jos@klassekampen.no

kjetils@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
VOLDTEKT: Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen for voldtekt er for høy. Han vil løfte diskusjonen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Frp og Venstre.
Tirsdag 11. desember 2018
FORSLAG: Venstrevridde eksperter vil lage et nytt europeisk parlament og la institusjonen rå over et kjempebudsjett på 4 prosent av Europas BNP.
Mandag 10. desember 2018
BARNEFRI: Fødselsraten i 2017 var den laveste som er målt. I 2018 ligger vi an til sette ny bunnrekord.
Lørdag 8. desember 2018
PRESSEFRIHET: Norge vil avgi en flere punkts stemmeforklaring til FNs migrasjonsavtale mandag. Ett av punktene skal tydeliggjøre pressens uavhengighet.
Fredag 7. desember 2018
VERPESJUKE: Regjeringen har satt ned en egen arbeids­gruppe for å få norske kvinner til å føde flere barn. MDG mener befolkningsvekst bør komme gjennom innvandring.
Torsdag 6. desember 2018
PROFIL: Unge Venstre-leiar ­Sondre Hansmark seier Abid Raja er blant dei einaste som profilerer Venstre sin eigen politikk.
Onsdag 5. desember 2018
UHOLDBART: Elin Ørjasæter slakter Trine Skei Grandes lederstil etter at partilederen anklaget partifelle for å være illojal.
Tirsdag 4. desember 2018
RAUDE BYAR: Norske storbyar ligg an til å halde på sine Ap-ordførarar etter kommunevalet i 2019. I Bergen og Tromsø slit høgresida med alternativet.
Mandag 3. desember 2018
SENTRUMSSTENGT: Ny måling viser rødgrønt flertall i Bergen. Nå ber SVs Oddny Miljeteig Ap om å «lese skriften på veggen» og velge SV foran sentrum.
Lørdag 1. desember 2018
UT: Dei er avhengige av selja mangan til stålprodusentar i heile EU, men slår likevel ikkje nokon stålring om EØS-avtalen. Eramet Norway er open for å greia ut eit alternativ til EØS.