Klassekampen.no
Mandag 4. desember 2017
NEDERST I KJEDEN: En sau fraktes til et marked i Lahore i Pakistan. Verdens største kjøttprodusenter får kritikk av klimaaktivister og fagfolk for bransjens massive CO2-utslipp. FOTO: ARIF ALI, AFP/NTB scanpix
Matvaregiganter står for så store utslipp at de sammenlignes med oljeindustrien:
Tung kost for klimaet
HØY PRIS: Maten vår har et enormt klimaavtrykk. Og matvarekonsernene stimulerer forbrukerne til å velge mat som belaster klimaet, mener fagfolk.

KLIMA

De multinasjonale produsentene av kjøtt- og meieri­produkter skaper enorme utslipp av drivhusgasser.

De 20 største selskapene står for utslipp av 932 millioner tonn CO2 årlig – det er mer enn hele Tyskland. De fem største selskapene står for større klimabelastning enn Exxon Mobil, med 577 millioner tonn CO2.

Det framgår av en analyse utarbeidet i et samarbeid mellom det tyske Institute for Agriculture and Trade Policy Europe (IATP), tenketanken Heinrich Böll Stiftung og den internasjonale organisasjonen Grain.

– Vi trenger en radikal omlegging av forbruket av kjøtt og meieriprodukter for å håndtere klimaproblemene, sier Shefali Sharma, direktør for IATP Europe og en av forfatterne av analysen.

– Kjøtt og meieriprodukter produseres med en intensiv industrimodell. Omfanget er enormt og ser ut til å fortsette å vokse.

Fakta:

Dyster diett:

• De fem største produsentene av kjøtt- og meieriprodukter i verden står for utslipp av 577 millioner tonn CO2 årlig – mer enn oljegiganten Exxon Mobil.

• Den brasilianske kjøttprodusenten JBS sine anlegg i Brasil, Argentina, USA, Canada og Australia står alene for utslipp av 280 millioner tonn CO2 årlig – mer enn fem ganger så mye som Danmarks utslipp.

• Produksjonskjedene for animalske produkter står bak 14,5 prosent av de menneskeskapte utslippene av drivhusgasser.

Kilder: Institute for Agriculture and Trade Policy Europe, Heinrich Böll Stiftung, Grain, Food and Agriculture Organization of the United Nations

Konsentrasjon

I dag preges det globale markedet av oppkjøp og fusjoner som skaper stadig større aktører med verdensomspennende verdikjeder. Samtidig blir produksjon mer og mer industrialisert.

Nylig kjøpte kinesiske WH Groups verdens største produsent av svinekjøtt, amerikanske Smithfields. Det nye selskapet inntar en niendeplass på lista over klimasyndere.

Den største kjøttprodusenten i verden er i dag brasilianske JBS, som slakter 17,4 millioner storfe og 28 millioner griser hvert år. Bedriftens industrielle produksjonsanlegg i Brasil, Argentina, USA, Canada, Australia står for utslipp av 280 millioner tonn CO2 hvert år, ifølge analysen. Det er mer enn fem ganger så mye som utslippene fra hele Danmark.

Etter JBS følger amerikanske Tyson Foods, som produserer 1,5 millioner tonn kjøtt i året og slipper ut 118 millioner tonn CO2, og Cargill-konsernet, som produserer og selger kjøtt og andre landbruksprodukter i hele verden.

Dairy Farmers of America slipper ut 52 millioner tonn CO2 årlig, mens Fonterra fra New Zealand slipper ut vel 41 millioner tonn.

Stimulerer økt forbruk

Spørsmålet er hvilken rolle de store selskapene og utviklingen i bransjen spiller for matvaresektorens klimabelastninger. Er de store utslippene produsentene eller forbrukernes ansvar?

Den omfattende rapporten «Tackling Climate Change Through Livestock» fra FNs matvare- og landbruksorganisasjon FAO sier at 14,5 prosent av de menneskeskapte utslippene av drivhusgasser stammer fra produksjonskjedene for animalske produkter.

Storfe står for 65 prosent av utslippene, likt fordelt mellom kjøtt- og melkekveg. Resten er noenlunde likt fordelt mellom svin, fjærkre, sauer og geiter.

Storfeprodukter er også mest klimabelastende per kilo protein. Storfekjøtt gir tre ganger så stort utslipp per kilo protein som kumelk, omkring seks ganger så mye som svinekjøtt og enda mer i forhold til fjærkre og egg.

IATP, Grain og Heinrich Böll Stiftung mener at de store kjøtt- og meierikonsernene forverrer sektorens klimabelastning. For å vokse og vinne markedsandeler driver de intense markedsføringskampanjer og stimulerer til økt forbruk av animalske produkter.

Samtidig presser de bøndene til en mer industrialisert produksjonsform.

– Disse selskapene oppfyller behovet for «billige» kjøtt- og meieriprodukter. Men jeg setter «billige» i anførselstegn, for forbrukerne må betale for de miljø- og helsemessige kostnadene ved produksjonen, sier Shefali Sharma.

IATP-direktøren nevner blant annet utslipp av ammoniakk, nitrat og antibiotika – og naturligvis drivhusgasser.

– Hvis vi tok med disse kostnadene, ville forbrukerne kjøpt mye mindre av disse produktene.

FAO spår en vekst i det globale forbruket av kjøtt og meieriprodukter på 76 og 65 prosent i perioden 2007 til 2050.

Arlas innsats

Shefali Sharma påpeker at den industrialiserte produksjonen av kjøtt- og meieriprodukter vinner fram takket være store subsidier fra det offentlige.

Hun henviser til en oversikt fra det britiske Royal Institute of International Affairs, Chatham House som forteller at EU-støtten til kvegsektoren i 2013 utgjorde 731 millioner dollar – nesten 1600 kroner per ku. For OECD-området utgjorde støtten 53 milliarder dollar.

IATP, Grain og Heinrich Böll Stiftung mener at de multinasjonale animalske produsentene trenger seg fram på bekostning av små landbruk og dyrehold, blant annet i u-landene med sine 600 millioner småbruk og 200 millioner gjeterfolk. Spørsmålet er om mindre produsenter med lokale markeder er bedre eller verre.

Plassering av ansvar

Landbruksekspert Devlin Kuyek i organisasjonen Grain mener at de store selskapene prioriterer ekspansjon.

– Det industrien kaller «effektivitet» bygger på stadig mer stordrift, konsentrasjon og rask produksjon. Dette er direkte koblet til overforbruket av kjøtt og meierivarer i Europa, Nord-Amerika og andre deler av verden, sier han.

Men er det egentlig produsentenes ansvar? Omfanget av produksjonen er vel bestemt av hva forbrukerne vil ha?

– På overflaten ser det ut som et forbrukerproblem. I virkeligheten er det først og fremst et strukturelt problem, mener Shefali Sharma.

– De fleste kjøtt- og meieribedriftene har stor politisk innflytelse. Det gjelder både EU, USA, New Zealand og Australia, sier hun. Et eksempel på dette er verdens største kjøttprodusent, JBS, som er anklaget for å ha bestukket 1900 politikere, blant annet for å kunne rydde regnskog.

Så Sharma mener at de store bedriftene påvirker myndigheter til å legge til rette for et høyt forbruk av kjøtt og meierivarer.

– Jeg sier ikke at folk skal slutte å spise kjøtt og meieriprodukter. Vi er en organisasjon som støtter bønder. Vi mener at den industrielle modellen har problemer, og at det er behov for en balanse mellom hvordan vi produserer det vi spiser og hvem som tjener på det. I dagens system er alle andre enn bedriftene tapere, sier direktøren for IATP Europe.

utenriks@klassekampen.no

© Information

Oversatt av Lars Nygaard

Artikkelen er oppdatert: 21. desember 2017 kl. 13.28