Mandag 4. desember 2017
Arbeidere frykter arbeidsløshet, de rike frykter innbrudd, og kultureliten frykter klimakrise:
Frykten følger klasseskillene
Undersak

Johannes Bruun, praktikant som tekniker på Bærum Kulturhus

– Jeg er bekymret for uforutsigbarheten når det gjelder Nord-Korea. Jeg vet ikke om det blir krig, fordi Kim Jong-un har en maktposisjon han ikke vil miste. Men han har jo de rakettene sine.

– På en skala fra én til ti, hvor bekymret er du for å bli arbeidsløs?

– Én. Jeg fikk nettopp forlenget kontrakten. Det jeg er bekymret for er om jeg får jobb i framtida.

– Hva med klimaendringene?

– Fem. Jeg ignorerer det aktivt. Det er som når du er hjemme, så ligger det en haug med skittentøy du burde gjøre noe med, men du tråkker bare over den.

Hans Melby, IT-konsulent

– Jeg har det egentlig ganske greit. Det er ingenting som holder meg våken om natta.

– På en skala fra én til ti, hvor bekymret er du for å bli arbeidsløs?

– To.

– Hva med klimaendringene?

– Sju.

Faruk Ustamjic, jobber i Statens Pensjonskasse

– Jeg er egentlig ikke bekymret for noe. Jeg vokste opp i krigen, etter det er jeg ikke bekymret.

– På en skala fra én til ti, hvor bekymret er du for å bli arbeidsløs?

– Fem.

– Hva med klimaendringene?

– Seks.

Aase Bjorli, regnskapsfører, eget firma

– Jeg bekymrer meg for miljøet. Særlig matproduksjonen. Denne uka så jeg et program om sprøytemidler. Det var en stor konferanse på Sri Lanka, der de viste hvordan Roundup virker. Nå har Norge nettopp fulgt EU i å skulle bruke det samme i fem år til.

– På en skala fra én til ti, hvor bekymret er du for å bli arbeidsløs?

– Null.

– Hva med klimaendringene?

– Ni eller ti.

ULIKHET: Klasseskiller henger sammen med hva du bekymrer deg for, og hvor mye. Arbeiderklassen er de som har flest bekymringer.

Klasse

Er det en sammenheng mellom hvilken klasse du tilhører, og hva du er redd for? Ja, er svaret i en ny forskningsartikkel i «Sociological Review». Forskerne tok for seg norske undersøkelser om folks bekymringer, og koblet det til økonomisk og kulturell status.

– Omtrent alle bekymringer, angster og frykter er mer utbredt i nedre del av klassesystemet, sier Magne Paalgard Flemmen til Klassekampen.

Flemmen er postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og har vært med på analysen.

– De som har lite kapital, bekymrer seg mye for ting, enten det er arbeidsløshet, økonomiske problemer, moralsk forfall, krig, terror eller å bli dårlig behandlet av det offentlige, sier han.

Men det er ett unntak:

– De som bekymrer seg mye for klimaødeleggelser, er de med mye kapital, og da særlig kulturell kapital.

Fakta

Studie om klasser:

• Artikkelen «Social class, symbolic domination, and Angst: The example of the Norwegian social space» er skrevet av Andreas Schmidtz (Universitetet i Bonn), Magne Flemmen (Universitetet i Oslo) og Lennart Rosenlund (Universitetet i Stavanger), og trykket i The Sociological Review.

• Forskerne tar utgangspunkt i undersøkelsen Norsk Monitor fra 2011, og analyserer deler av svarene koblet opp mot deltakernes økonomiske situasjon og kulturelle bakgrunn.

Urolige arbeidere

Det finnes ulike måter å analysere klasse på. Flemmen og hans kolleger tar utgangspunkt i den franske sosiologen Pierre Bourdieu sine teorier. Hans klasseskjema har to akser.

Den første måler hvor mye kapital man har tilgang til, fra topp til bunn.

Den andre aksen måler hva slags kapital man har mest av: økonomisk kapital (penger og eiendom), eller kulturell kapital (utdanning og kunnskap av ulike typer).

Forskerne tok utgangspunkt i en Norsk Monitor, en omfattende spørreundersøkelse med 3980 deltakere, der man ble stilt en rekke spørsmål, inkludert hvor bekymret og redd man er for en rekke ulike fenomener: Klimaendringer, terror, arbeidsledighet, teknologiske endringer, ran og innbrudd, sykdom, og så videre.

De som har gjennomsnittlig eller under gjennomsnittlig kapital, er i snitt mer bekymret og redde for de aller fleste ting. Det er to unntak: De med høy kapital er mer redde for klimaendringer og miljøødeleggelse enn andre. Særlig gjelder det de man kan kalle «kultureliten», de med aller mest kulturell kapital.

Den økonomiske eliten er generelt lite bekymret. Blant de få tingene de uroer seg for, er innbrudd.

Grunn til bekymring

Flemmen peker på at en del av mønstrene i bekymring gjenspeiler det han med Sigmund Freud kaller «realangst».

– Det vil si de tingene de med lite kapital er mest bekymret for, men som de også faktisk er mer utsatt for å oppleve, som arbeidsløshet eller økonomiske problemer, sier han.

Det gjelder særlig de med minst økonomisk kapital. De med minst kulturell kapital er spesielt bekymret for terror og kulturelle endringer.

– Hvor store er klasseforskjellene i frykt?

– De fleste fryktene er ikke delt av et flertall, verken i folket generelt, eller blant en spesiell gruppe. Det vi snakker om, er at det er hyppigere i noen grupper. Blant de med aller minst kapital sier 15,5 prosent at de er ganske redd for å bli arbeidsløse, blant de med mest økonomisk kapital er det en forsvinnende liten del, 3,2 prosent. Klimabekymring er speilvendt. Nesten 20 prosent av de med høy kapital uttrykker sterk bekymring, mens 5,5 prosent av de med lite økonomisk kapital er bekymret for det.

– Er dette et særnorsk fenomen?

– Ikke så vidt vi vet. Dette er lite undersøkt, men en av kollegene mine har undersøkt tyske studier og funnet tilsvarende ulikheter. Vi er også i gang med å se på engelske data. Det vil kunne si oss mer.

– Hvorfor er det viktig å vite noe om hvordan klasse og frykt henger sammen?

– Jeg tror det kan være et steg til dypere forståelse av kraften i klasseskillene. Det har vært en tendens til å forstå klasser bare som økonomisk og materielle spørsmål. Det er det, men disse spørsmålene viser hvordan det speiles i veldig grunnleggende for oss som mennesker – hva vi føler og hvordan vi opplever verden.

paalh@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 4. desember 2017 kl. 12.43
Mandag 17. desember 2018
FRAMTIDSFRYKT: Nordmenn flest uroar seg mest for klimaendringar og svekka velferdsstat, ifølge eit notat frå tankesmia Agenda.
Mandag 17. desember 2018
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
Mandag 17. desember 2018
Endringer i åndsverkloven gjør at flere kunstner­grupper må dele på samme vederlagspott. – Våre medlemmer vil sitte igjen med mindre, sier Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.
Mandag 17. desember 2018
• Fredag vedtok Kongen i statsråd at Siv Jensen er inhabil i saker som angår Johan H. Andresen. Årsaken er at Andresen leier ut en hytte på Grimsøya i Oslofjorden til Frp-lederen – trolig til langt under markedspris. Siden leieforholdet ble...
Lørdag 15. desember 2018
• Den norske offentligheten deler seg i synet på den franske protestbevegelsen som har fått navnet «de gule vestene». Er de voldelige opportunister som ødelegger for en flott president, eller småfolk som uttrykker legitim bekymring når nye...
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Lørdag 15. desember 2018
ÅTVARAR: Mette Nord seier ho ikkje veit kor LO landar i EØS-spørsmålet i 2021, og vil sjølv ikkje garantera for avtalen.
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Lørdag 15. desember 2018
Livsvilje: I blandingen av liv og verk trer Anne Karin Elstad fram i Hilde Hagerups biografi.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.