Klassekampen.no
Lørdag 2. desember 2017
MYE PÅ SPILL: Etter å ha vunnet en sak om ulovlig krabbefiske i Smutthullet på vegne av staten, forbereder førsteadvokat Lars Fause seg til en ny runde i retten med et annet rederi – om havbunnen rundt Svalbard.Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, ntb SCANPIX
Høyesteretts dom i straffesak får følger for krabbefisket:
Vant havbunnen
Undersak

Mener krabben ikke er bunndyr

Det litauiske rederiet Arctic Fishing mener Høyesterett ser bort fra lang tids praksis i Barentshavet.

– Rederiet konstaterer at Høyesterett har tolket Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen og helt sett bort ifra at Norge over flere år helt og fullt har respektert fiskeri­tillatelser utstedt av flaggstatene, herunder Litauen, sier advokat Oddbjørn Slinning som førte saken på vegne av rederiet.

Rederiet er skuffet over resultatet Høyesterett har kommet til og vurderer nå hvordan de eventuelt kan ta dette videre, enten politisk eller folkerettslig, for å løse saken.

Slinning sier at det er uavklart om snøkrabbe er en sedentær art. Høyesterett behandlet ikke dette spørsmålet.

– Er snøkrabben ikke en sedentær art, er den heller ikke omfattet av kontinentalsokkeljurisdiksjonen til Norge og vil kunne fiskes fritt i Smutthullet, sier advokat Oddbjørn Slinning.

KRABBENDE DELIKATESSE: Snøkrabba.
UNIK DOM: Norge har suveren rett til å forvalte snø­krabba på kontinentalsokkelen i nord, slår Høyesterett fast. Avgjørelsen får også betydning for oljerettigheter.

havrett

Kystvakten arresterte i fjor en litauisk tråler som hadde tatt opp snøkrabbe i Smutthullet, på norsk sokkel øst i Barentshavet. Rederiet hadde fått lisens fra litauiske myndigheter, som en av 16 fartøy. Rederiet mente fangsten var tatt opp i farvann som Norge ikke hadde råderett over.

Skipper og rederi ble frikjent i Øst-Finnmark tingrett, men dømt i lagmannsretten. Høyesterett slår nå fast at Norge har rett til å forvalte bunnarter som snøkrabbe. Rettigheter gjelder havbunnen og området under og vil få betydning for eventuell framtidig oljevirksomhet.

Fakta:

Snøkrabba:

• Snøkrabbe vandrer vestover fra russiske farvann, og har sporadisk vært observert i Barentshavet. Fra 2012 var bestanden så stor at den var fangstbar.

• Snøkrabba er mindre enn kongekrabba, men biomassen i Barentshavet antas å være ti ganger større for snøkrabba.

• Snøkrabba blir stadig vanligere også langt nord i havet. På Svalbard håper man den kan gi nye næringsveier.

Svalbard gir ny rettsprøve

I februar skal Hålogaland lagmannsrett behandle nok en sak om den verdifulle krabba, der en annen litauisk tråler har fisket innenfor Svalbards farvann. Her hevder rederiet at de handler innenfor Svalbardtraktatens mandat, hvor traktatlandene har rett til næringsvirksomhet. Norge mener noe annet.

– Det er slik FN ønsker at strid om havretten skal avgjøres, gjennom kyststatens rettsapparat. Denne siste dommen i Høyesterett er unik, viktig og prinsipiell. I en straffesak slår Høyesterett fast at Norge har suverene rettigheter, sier førstestatsadvokat Lars Fause, som var aktor i saken.

Fause påpeker at dommen gir Kystvakten rett til å stanse og straffe ulovlig fangst i dette området, og at eiendomsretten til havbunnen i nord nå er avklart.

Når det gjelder den kommende saken der Svalbardtraktaten skal prøves, har Fause ingen kommentarer.

Store mengder snøkrabbe er i ferd med å etablere seg i Barentshavet. De kommer vandrende inn fra øst, og blir tatt imot som en ettertraktet og godt betalt delikatesse.

Havforskere slår fast at snøkrabba også kan leve langt nord og på havdypet. På Svalbard håper en krabba kan gi nye næringsmuligheter. Det litauiske rederiet hevdet i Høyesterett at Norge hadde folkerettslige forpliktelser til å slippe andre nasjoner til i nord. Høyesterett kom til at Norge ikke har forpliktet seg til å godta slik fangst når lisensen kommer fra utlandet.

Gjelder også olje

Høyesterett bygget avgjørelsen på at snøkrabba er et bunndyr, en såkalt sedentær art. Kyststatene har, etter havrettskonvensjonens kontinentalsokkelregler, suverene og eksklusive rettigheter til slike arter. En tillatelse til fangst kan kun gis av kyststaten, i dette tilfellet Norge, heter det i dommen.

Dommen kan sette sluttstrek for en lang strid om rettigheter til ressurser på og under havbunnen, og gir føringer for den kommende rettssaken om hva Svalbardtraktaten åpner for.

rapp@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 13.30