Klassekampen.no
Lørdag 2. desember 2017
GJEST: President Emmanuel Macron hilser på barn i en skole i Ouagadougou i Burkina Faso tirsdag. Foto: Ahmed Yempabou Ouoba, AP/NTB scanpix
Frankrikes president flytter fram posisjoner i Afrika:
Fransk visitt
STØ KURS: President Emmanuel Macron trapper opp Frankrikes interesser på sin første tur i Afrika.

Afrika

Frankrikes president Emmanuel Macron (39) ble født på et tidspunkt da afrikanske diktatorer som keiser Jean-Bedel Bokassa i Det sentralafrikanske keiserdømmet og president Félix Houphouët-Boigny i Elfenbenskysten drysset diamanter og gull over den som til enhver tid var innehaver av Élysée-palasset i Paris.

Nå har Macron avlagt besøk i tre afrikanske land i løpet av uka: De tidligere koloniene Burkina Faso (som het Øvre Volta fram til den antiimperialistiske presidenten Thomas Sankara døpte om landet til «Ærlige menneskers land», Elfenbenskysten, «kolonien som franskmennene aldri forlot», samt en avstikker til det nye oljelandet Ghana, Gullkysten under det britiske koloniveldet.

Fakta:

Besøk i Afrika:

• Frankrikes president Emmanuel Macron startet mandag på en firedagers besøk i Afrika sør for Sahara.

• Macron har besøkt Burkina Faso og Elfenbenskysten, tidligere franske kolonier, og Ghana, tidligere britisk koloni.

• Dette er Macrons tredje besøk til Afrika sør for Sahara siden han ble president.

• Besøkene tolkes som framstøt for å styrke franske interesser i Afrika.

Hyppig gjest i Afrika

Dette er Macrons tredje besøk til Afrika sør for Sahara i løpet av de vel seks månedene han har vært president.

Dette understreker at han vil fortsette i fotsporene til president François Hollande med å styrke franske interesser i de delene av det gamle franske koloniveldet, der de blir utfordret av Kina og hvor USA setter dype militære støvelavtrykk. Det siste aktualisert med aksjonen i Niger 4. oktober, der fire amerikanske Green Berets-soldater ble drept.

– Afrika er ikke bare kontinentet med migrasjon og kriser. Det er framtidas kontinent, sa den velsmurte Macron til franske ambassadører i august. Dette i kontrast til president Nicolas Sarkozys ikke like smidige uttalelse om at «Afrikas tragedie er at afrikaneren ikke fullt ut ble del av historien».

Franske interesser

Macron har inspisert økonomiske og militære interesser. I Burkina Faso ble hans kortesje steinet av demonstranter, trolig sankarister (tilhengere av tidligere president Sankara).

Før flyet landet i Ouagadougou ble tre sivile såret da det ble kastet en granat mot franske soldater.

Macron valgte å overhøre de antikoloniale protestene, og gikk rett inn på krigen mot islamistiske jihadister, som enten er allierte med al-Qa’ida eller har sverget troskap til Den islamske staten (IS).

– Det er nødvendig at vi vinner krigen så raskt som mulig, manet presidenten, ifølge Reuters.

I juli, i Malis hovedstad Bamako, introduserte Macron den nye franske styrken for regionen, G5 Sahel (G5S). Styrken skal operere i Burkina Faso, Mali, Niger, Mauritania og Tsjad, der hovedkvarteret blir lagt til hovedstaden N’Djamena. G5S vil ha årlige driftskostnader på 423 millioner euro.

Frankrike stiller med åtte millioner euro til materiell og utrustning for resten av året. EU vil skyte inn femti millioner euro, mens de fem medlemslandene har forpliktet seg til å dekke ti millioner euro hver.

G5 Sahel

G5S har vært operativ siden 28. oktober og ser ut til å overlappe Fremmedlegionen og stadige militære intervensjoner i tidligere koloniland som i Mali og Den sentralafrikanske republikken.

Operasjonen i Mali, der franske styrker rykket inn og seinere fikk med seg et FN-mandat, startet 11. januar 2013. Den er fortsatt langt fra målet, både militært og med å finne politiske ordninger for Mali og regionen.

I oktober stormet franske soldater en islamistisk treningsleir basert på etterretning og drepte maliske regjeringssoldater som ble holdt som gisler av Ansar al-Dine.

– Mali er katastrofe. Vi gjentar feilene fra Irak og Afghanistan, uttalte Laurent Bigot, tidligere ekspedisjonssjef i utenriksdepartementet, ifølge Reuters.

Det er det Macron har satt seg fore å rette opp med G5S og mer enn 7000 franske soldater i Afrika i sin invitt til afrikanske stater til «en ny æra» i frankoafrikanske relasjoner.

«La nouvelle Francafrique»

Den tidligere forretningsmannen vet å koble den militære oppbyggingen til fransk næringsliv, gjennom den nye utgaven av Francafrique: politikken med militær støtte og lukrative kontrakter til franske selskap, som tidligere inkluderte ubetinget støtte til afrikanske diktatorer og store bestikkelser.

Når diktatorene har forsvunnet, blir politikken tilpasset selskap som det halvstatlige Areva, som har Électricie de France (EdF) om bord. De er begge tungt inne i kjernekraft som dekker vel 70 prosent av Frankrikes elektrisitetsforsyning.

Areva sitter på urangruvene i Niger, hovedleverandør til fransk kjernekraft og med franske soldater utstasjonert. Frankrike blir utfordret av kinesiske interesser i Mali og Den sentralafrikanske republikken.

Landene i Sahel-beltet, som strekker seg fra Vest-Afrika til Sudan, rommer mange strategiske råvarer som får stadig høyere verdi for den elektroniske industrien.

Industrioffensiv

Besøket i Ghana sto også i industriens tegn: olje (Total), telekommunikasjon (Orange) og digital teknologi.

Industriforbundet Mouvement des Entreprises de France (Medef) driver intens lobbyvirksomhet overfor Macron for å få større innpass for privat sektor i hans afrikanske offensiv. Det hører med til historien at Djibouti har huset Fremmedlegionens base Camp Lemonnier siden landet ble selvstendig i 27. juni 1977, vel sju måneder før president Macron ble født i Amiens 21. desember.

– Afrika er et raskt voksende kontinent. Forretningsmuligheter er ikke noe problem. Problemet er å bli valgt ut som den foretrukne partneren, sier Patrice Foniladosa, president i Veolia i Afrika og Midtøsten og leder for Medefs Afrika-komité, som gjerne vil være med på Macrons offensiv.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 13.38