Klassekampen.no
Lørdag 2. desember 2017
Det tenkende teaterets død?

Teater­vitenskap

Universitetet i Bergen og dekan Jørgen M. Sejersted truer det teatervitenskapelige miljøet i Norge. De nedbemanner fra tre til to ansatte, vel vitende om at det da blir umulig å tilby mastergradsutdanning. Dette vil i praksis utradere kvalitativ teaterforskning i Norge, siden Universitetet i Bergen påtok seg et nasjonalt ansvar for faget da det ble nedlagt ved Universitetet i Oslo i 2012.

Dette skjer i en tid da norsk scenekunst er mer interessant enn noensinne: Et mangfold av uttrykk tøyer grensene for hva scenekunst er og kan være. Flere publikummere enn noen gang opplever den brede viften av kunstuttrykk som vises og det er stor politisk enighet om å satse på feltet.

Teatervitenskapen har vært en viktig premissleverandør for den voksende refleksjonen om og videreutviklingen av norsk teater. Vi trenger fortsatt et aktivt teatervitenskapelig miljø med høy kompetanse: Et fagmiljø som løfter blikket og leser kunstpraksisen i en større sammenheng. Det kan virke som om dekanen har glemt teatervitenskapens innflytelse på sentrale vitenskapelige disipliner som sosiologi, sosialantropologi, kjønnsforskning, kunsthistorie, religions-, medie- og litteraturvitenskap. Teatervitenskapen har påvirket disse med sitt blikk og utviklinga av sentrale begreper som rolle og rollespillet, iscenesettelse og selv-iscenesettelse, dramaturgi, maske og performativet.

Sejersted opptrer som en kujon og underlegger seg et regime hvor det er økonomi og studiepoengfinansiering som gjelder. For småpenger utraderer han et helt fagfelt fra norsk akademia. Dette skjer i en tid der humanistiske fag nedprioriteres over hele linja, men det bør kunne kreves av en dekan at han løfter blikket og sørger for å ivareta den siste resten av kvalitativ forskning på det mangfoldige og ekspanderende teaterfeltet. Det er tydelig at han på sin reise oppover i gradene har glemt hvor han kommer fra. Selv har han forsket på Holberg og ignorerer at noen skal forske på Jon Fosse i framtida.

Det er vanskelig å forstå hvordan rektor ved Universitetet i Bergen kan la dette skje i Holbergs fødeby, en kulturby der også et annet bysbarn, Ole Bull, etablerte det første norske teatret med Bjørnson og Ibsen som ledende figurer. Byen som soler seg i glansen av festspillene, Carte Blanche, BIT- teatergarasjen, Den Nationale Scene og et Hordaland Teater sterkere enn noen gang. Mener virkelig rektor og dekan at det ikke er alvorlig og dypt problematisk at det ikke lenger skal være mulig å ta mastergrad i teatervitenskap i teaternasjonen Norge? Dette vet vi alle vil redusere mulighetene for rekruttering til stipendiatstillinger og dermed framtidig forskning på feltet.

«Norsk teater har ikke noe imot akademisk tenkning. Det har noe imot tenkning overhodet», raljerte bergenseren Georg Johannessen i sin tid. Mye har skjedd på teaterfeltet siden den gang, noe dekan Sejersted bør være fullstendig klar over. I dag kunne Johannesen like gjerne snakket om Universitetet i Bergen, som utrydder en hel fagdisiplin for å spare småpenger.

Norsk dramaturgforum vedtok enstemmig å støtte protesten mot nedbyggingen av teatervitenskap i Bergen på møtet 29. november 2017.

anders.hasmo@detnorsketeatret.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 13.42