Lørdag 2. desember 2017
SPURT: Theresa May jobber for å komme EU i møte i unionens tre hovedkrav, før hun skal møte Jean-Claude Juncker på mandag. Spørsmålet om grensa mellom Nord-Irland og Irland forsøker hun å avklare denne helga. Foto: Frank Augstein, AP/NTB scanpix
Nordirsk parti truer med å velte Theresa Mays regjering:
Presset til grensa
GRENSE: Grensa mellom Nord-Irland og resten av Irland er det siste store spørsmålet som må løses før brexit-forhandlingene går videre.

Brexit

For Irland er de neste dagene like viktige som uka før fredsavtalen i 1998, skriver kommentatoren Noel Whelan i The Irish Times.

Årsaken er brexit-forhandlingene, der grenseordningen mellom Irland og Storbritannia nå skal forhandles på ny. I forhandlingene står det om forholdet mellom Nord-Irland og resten av Irland, og om forholdet mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia.

Brexit-forhandlingene har satt spørsmålet om Nord-Irlands framtid på spissen. Samtidig trues også framtida til den britiske statsministeren Theresa May. Svaret kan være klart allerede på mandag.

Fakta

Brexit-forhandlinger:

• Første del av brexit-forhandlingene kan snart være over, dersom den britiske statsministeren Theresa May og presidenten i EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker blir enige på mandag.

• May har gitt seg på to av tre områder i forhandlingene – EU-borgeres rettigheter i Storbritannia og det såkalte skilsmisseoppgjøret.

• Nå spørs det om partene klarer å komme til enighet i spørsmålet om den irske grensa – et spørsmål som truer Mays regjeringsmakt.

Nord-Irlands framtid

Den irske regjeringen har krevd at grensene mellom Nord-Irland og Irland skal forbli åpne, også etter brexit i mars 2019. Irland er medlem i EU, og unionen støtter kravet.

Kravet innebærer at Nord-Irlands reguleringer ikke avviker fra EU-reguleringene også etter brexit – og dermed at Nord-Irland forblir en del av EUs indre marked.

Det er et krav som nordirske unionstilhengere ikke kan akseptere. Årsaken er at åpne grenser inn til Storbritannia vil bli et stort problem for landet, dersom det ikke lenger skal være med i EUs indre marked.

Dersom Nord-Irland skal være en del av EUs indre marked, betyr det tollbarrierer mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia, en utvikling som vil gjøre Nord-Irland mer irsk enn britisk.

For de protestantiske unionistene i DUP, det hovedsakelig protestantiske partiet som vil at Nord-Irland fremdeles skal være en del av Storbritannia, er det en uakseptabel utvikling. DUP har ti representanter i det britiske parlamentet, og reddet Theresa Mays regjering da hun tapte det reine konservative flertallet i nyvalget i juni i år.

DUP truet i går med å trekke støtten til statsministeren dersom hun gikk med på den irske regjeringens krav.

Det vil i så fall føre til regjeringskrise i Storbritannia, på et svært vanskelig tidspunkt i forhandlingene med EU.

Reagerte hardt

Britiske medier meldte denne uka at Theresa May vurderte å gi etter på noen av de irske kravene.

Det har ført til en krass reaksjon fra hennes eget støtteparti i regjeringen.

DUP-leder Arlene Foster sier ifølge The Telegraph at hun ikke kan akseptere «noen ordning som svekke integriteten i den indre markedet i Storbritannia».

Det inkluderer alle ordninger «som skaper hindre for fri bevegelse av varer, tjenester og kapital mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia».

Samtidig sa den irske visestatsministeren Simon Coveney på fredag at «en avtale er mulig». Ifølge The Guardian er den irske regjeringen i hemmelige samtaler med DUP for å få til en ordning.

Første frist snart nådd

Spørsmålet om grensa mellom Irland og Nord-Irland er én av tre problemer som må løses før neste runde i brexit-forhandlingene.

EU har satt som premiss at britene blir enige med Brussel om grensespørsmålet før unionen kan forhandle om det framtidige forholdet mellom Storbritannia og EU.

Fristen er møtet i Det europeiske råd, EUs statsledere, 14. og 15. desember. Dersom statslederne ikke sier seg fornøyde med forhandlingsresultatet i rådsmøtet, må britene vente til mars neste år.

Statsminister Theresa May skal møte EU-kommisjonæren Jean-Claude Juncker på mandag, og det er ventet at hun vil forsøke å komme til enighet på de tre områdene EU har krevd innrømmelser.

Den britiske regjeringen har allerede flyttet seg langt i forhandlingene. May har gitt EU store innrømmelser i kravene til de såkalte sivile rettighetene – rettighetene som EU-borgere har i Storbritannia etter brexit.

Denne uka har May også flyttet seg i det andre av EUs tre hovedkrav, nemlig spørsmålet om det såkalte skilsmisseoppgjøret mellom EU og Storbritannia.

EU har krevd hele 60 milliarder euro, et krav som May har nektet å gå med på.

Nå har hun flyttet seg, og har akseptert en endelig regning på mellom 40 og 49 milliarder pund, ifølge The Telegraph.

Det tilsvarer en maksgrense på 55 milliarder euro, eller omtrent hele EUs krav.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 17. desember 2018
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.