Klassekampen.no
Fredag 1. desember 2017
Hva skal til for å bli statsminister i Norge?
Da vi styrte landet

De siste seks ukene har det norske tv-publikummet benket seg foran en middag litt utenom det vanlige. I programmet «Da vi styrte landet» møtes våre seks siste statsministre for å samtale og reflektere om sin regjeringstid. Det har vært både lærerikt og koselig.

Men når Erna Solberg blir siste kvinne nå på søndag, er det også verdt å reflektere litt over hvem disse seks er. De seks som er med på programmet heter Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch, Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik, Jens Stoltenberg og Erna Solberg. Fire er menn, to er kvinner. To av dem er fra Oslo, én fra Bærum, én fra Bergen, én fra Molde og én fra Lier.

Alle seks har høyere utdanning. Det er ikke særnorsk. I Europa er det bare én regjeringssjef som ikke har fullført en grad på universitet eller høyskole (sveiseren Stefan Löfven). Studievalget er ganske monotont. Fire av seks har studert sosialøkonomi, selv om Erna Solberg nok har flere studiepoeng i sosiologi.

Bare én av seks, Thorbjørn Jagland, har foreldre fra arbeiderklassen (men flere er barn av hjemmeværene mødre). Brundtland er legedatter, Willoch og Solbergs fedre var disponenter, Bondevik er rektorsønn, og Stoltenbergs far var diplomat. Det er en kjent sak at arbeidere er mangelvare i norsk politikk. Men også arbeiderunger er en sjelden art på maktens øverste tinde.

Tre av seks statsministre kommer fra politiske dynastier. Kjell Magne Bondeviks onkel Kjell Bondevik var statsråd og så nær å bli statsminister selv at han ble «djupt såra og vonbroten» da han ikke ble det. Gro Harlem Brundtlands far Gudmund Harlem var sosialminister og forsvarsminister og satt i regjering fra 1955 til 1965.

Jens Stoltenbergs far Thorvald var utenriksminister og forsvarsminister, mens mora var statssekretær og ekspedisjonssjef.

Nordmenn gjør ofte narr av politiske dynastier i USA, et land hvor tidligere presidenters koner selv aspirerer til makten i beste Grace Mugabe-stil. Men «Da vi styrte landet» er en påminnelse om at det også i Norge er noen navn som går igjen ved kongens bord over flere generasjoner.

Bare én av de seks statsministrene har virket over tid i det vi kan kalle et vanlig yrke. Det er Gro Harlem Brundtland, som jobbet som lege fra 1965 til 1974. I løpet av 418 leveår har disse seks til sammen altså bak seg ni år som yrkesaktive utenfor byråkrati, politikk eller organisasjson.

Samtlige seks gikk tidlig inn i politikken. Willoch var 30 da han ble valgt inn på Stortinget, Solberg 28 og Bondevik 26. Både Stoltenberg og Jagland ble ungdomspartiledere i 20-årene, og Gro Harlem Brundtland var statsråd allerede i en alder av 35.

Basert på disse seks tyder alt på at statsminister er et yrke som du må begynne å planlegge allerede i 20-årene. Dette kan både skyldes de harde kravene som stilles til toppolitikere og at partiene er for lite vidsynte når de leter etter kandidater.

Den store statsministerbygda i Norge heter Vestkanten og ligger på grensa mellom Oslo og Bærum. Det er gått 37 år siden Gro Harlem Brundtland ble regjeringssjef. I 25 av disse 37 årene, altså to tredeler av tida, har Norge hatt en statsminister fra Vestkanten. De 4,85 millionene som ikke bor på Vestkanten har hatt statsministeren den siste tredelen.

Hva sier alt dette oss om hvordan makta er fordelt i Norge? Ikke stort annet enn at for å bli statsminister bør du ikke være arbeiderunge, ikke sløse bort år som yrkesaktiv, helst studere sosialøkonomi, gjerne komme fra en familie der noen har vært statsråd før og aller helst være født på Vestkanten.

Så kan man jo diskutere om det er et problem.

mimirk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 11.37