Klassekampen.no
Torsdag 30. november 2017
MILITANT: – Vi kan ikke være avhengige av ordensmakten. Vi må beskytte oss selv, mener Brandon Burkhart, som har stiftet gruppen This is Texas Freedom Force (TITFF).
FBI frykter konflikt mellom tungt bevæpnede høyreradikale og antifascister i USA:
Trener til slag
VÆPNET: – Hvis antifascistene vil innføre sosialisme i Texas, kaster vi dem ut, sier Brandon Burkhart, grunnlegger av den militante gruppa This is Texas Freedom Force.

USA

I midten av august skjedde det noe uvanlig i storbyen San Antonio i Texas.

16 tungt bevæpnede menn i militær kamuflasje er på vei til rådhuset, der det skal være spørretime – en tradisjon som gir folk mulighet til å spørre de folkevalgte om aktuelle emner.

De bevæpnede mennene er ledet av Brandon Burkhart. Han skulle protestere mot et forslag om å fjerne et monument for en ukjent sørstatssoldat i en park i San Antonio.

Vi møter Burkhart en søndag ettermiddag til lunsj ved grillrestauranten Rudy’s Country Store and Bar-B-Q sammen med kjæresten hans.

Menyen er enkel. En stabel grillkjøtt skåret i tynne skiver, en maiskolbe, chilisaus og hvitt brød. Noe annet serveres ikke i denne restauranten, som har blitt svært populær.

Fakta:

Høyreradikal støtte:

• Den 8. november vant Republikanernes presidentkandidat Donald Trump overraskende presidentvalget i USA, mot Demokratenes kandidat Hillary Clinton.

• Trumps kjernevelgere tilhører den hvite delen av USAs befolkning. Under valgkampen fikk han også støtte fra væpnede, høyreradikale miljøer.

• Etter valget har det vært flere sammenstøt mellom antirasistiske grupper og høyreradikale Trump-sympatisører.

• Amerikansk politi frykter væpnet konflikt mellom gruppene.

Skeptiske til media

Han er villig til å møte pressen – i hvert fall den utenlandske. Information søkte om intervjuer hos i alt fire militsgrupper. Tre svarte ikke. En fjerde avslo.

Høyreradikale militsgrupper stoler ikke på media. Burkhart virker annerledes. Han er kunnskapsrik og snakker godt for seg.

Bakgrunnen for samtalen er oppmerksomheten militser fikk etter presidentvalget i fjor, da Donald Trump fikk tydelig støtte fra det ekstreme høyre, også kalt «alt-right». Militser har for eksempel opptrådt mer synlig ved demonstrasjoner mot president Donald Trump. I Oregon og Texas beskytter de av og til republikanske politikerne.

I juli møtte uniformskledde og tungt bevæpnede medlemmer av Texas State Militia opp ved et valgmøte med guvernør Greg Abbott i grensebyen McAllen. Ifølge flere demonstranter virket det som om militsen var koordinert med politiet.

En måned tidligere hadde Burkhart tatt initiativ til å danne en ny militant høyregruppe, This Is Texas Freedom Force (TITFF), som hevder de vil forsvare statens historie og kulturarv.

Han avviser at det er en tradisjonell høyreradikal milits. Men lederen av gruppa heter Robert Beverley, som også er leder av Texas State Militia, og medlemmer deltar jevnlig på våpenøvelser.

– De inviterer oss til å trene med dem. Det er viktig å være oppdatert på hvordan man bruker våpen. Jo bedre trent medlemmene våre er, desto bedre kan de reagere hvis det skjer noe, hevder Burkhart.

En liten leke

Omtrent 150 personer deltok i gruppas første store arrangement, Freedom Fest. Videofilmer på TITFFs hjemmeside viser at mange var kledd i militære uniformer og hadde tatt med rifler.

Burkhart forklarer:

– Det er helt vanlig her i Texas at folk har minst seks våpen hjemme – pistoler og rifler. Jeg har selv ti stykker. Etter min mening er man bare teksaner hvis man eier våpen.

Gruppen er også stolte av sin «mobile command unit». Han viser oss bilder på telefonen. Det er en tolv meter lang pansret trailer. På taket sitter et kamera som tar bilder, samt en antenne som kan strekke seg 30 meter opp i lufta. Det innebærer at folk i vogna kan snakke i walkietalkie med kamerater i opptil tre kilometers avstand.

– Vi legger stor vekt på å ha vårt eget kommunikasjonsutstyr. Vi stoler ikke på media og på myndighetene, sier Burkhart, som er tydelig stolt over «den lille leken».

Han legger ikke skjul på hva utstyret skal brukes til.

– Politiet har ikke kapasitet til å kontrollere Antifa (antifascistisk bevegelse, red.) og BLM (Black Lives Matters, red.). De kan blokkere trafikken eller starte opptøyer. De har selvfølgelig ytringsfrihet, men så snart de overtrer loven, griper vi inn.

Men det bør vel være politiets oppgave, innvender jeg.

– Jo, men selv om vi har et godt forhold til politiet, gjør de ikke alltid jobben sin, svarer Burkhart.

Han fortsetter:

– Problemet er ikke så mye tiltroen til politiet. Men vi kan ikke være avhengige av ordensmakten. Vi må beskytte oss selv. Politikerne er korrupte. Noen politifolk er kompetente, andre er upålitelige.

Læren fra Charlottesville

Burkhart henviser til gatekampene i Charlottesville i Virginia i august, da sørstatsnostalgikere, nazister og tilhengere av hvite amerikaneres overherredømme hadde samlet seg i protest mot planene om å ta ned en statue av sørstatsgeneral Robert E. Lee.

– Politiet sto bare på sidelinja. De grep ikke inn da Antifa og BLM gikk amok. Det må aldri skje igjen, advarer Burkhart.

De aller fleste medlemmene av høyreradikale militser i USA har tidligere vært soldater eller politifolk. Noen medlemmer av Antifa-grupper har også med seg våpen til demonstrasjoner. I 36 av 50 delstater er det tillatt å gå rundt på gata med en rifle over skulderen. Ifølge en lov fra 2016 har studenter ved universiteter i Texas til og med rett til å ta med håndvåpen inn i klasserommene.

Ifølge nettstedet Politico frykter FBI og lokale politimyndigheter at alle våpnene i demonstrasjoner og motdemonstrasjoner kan føre til voldelige sammenstøt og til og med borgerkrigslignende tilstander i amerikanske byer.

Det vil ikke Brandon Burkhart avvise:

– Det kan nok bli ille. Men vi er teksanere. Vi gir aldri opp. Mottoet vårt er at bare seier er akseptabelt.

– Men aktivister fra Antifa og BLM er vel også teksanere?

– Kanskje halvparten av dem. Men husk: Vi vil ikke ha sosialisme i Texas. Amerika er et demokrati. Hvis de vil innføre sosialisme, kaster vi dem ut av Texas.

Tradisjon for milits

Burkhart stiftet This is Texas Freedom Force etter en konfrontasjon med en Antifa-gruppe og BLM-aktivister i Houston.

I Hermann Park i Houston står det en statue av den historiske skikkelsen Sam Houston – en krigshelt i Texas som var øverstkommanderende for en milits som beseiret den meksikanske hæren i 1836 og dermed vant uavhengighet for Texas. Først ti år seinere sluttet Texas seg til De forente stater.

I midten av juni gikk det rykter om at Antifa og Black Lives Matter planla en demonstrasjon foran statuen. Angivelig ville de prøve å fjerne den i protest mot at Houston var en slaveeier.

Burkhart og andre medlemmer av høyreorienterte militser oppfordret straks følgene sine på sosiale medier om å slutte seg til en motdemonstrasjon. Flere hundre møtte fram. Videofilmer viser at mange av demonstrantene var kledd som soldater og gikk rundt med halvautomatiske rifler.

– Antifa sa at de ville vandalisere monumentet. Vi var derfor vi beskyttet Sam Houston, forklarer Burkhart.

Det viste seg seinere at verken Antifa eller BLM hadde planer om noen demonstrasjon.

Korrupte politikere

Militsfolkenes vilje til å mobilisere så raskt tok Burkhart på senga. Han innså at det var et potensial der. I dag, et halvt år seinere, hevder han at TITFF har 7500 medlemmer. De politiske ambisjonene hans synes å ha vokst i takt med medlemstallet.

Militsers oppgave, hevder han, er å forsvare folket mot en korrupt politiske klasse. En samfunnsplikt som står nedfelt i det andre tillegget til USAs grunnlov, som de mener gir amerikanere rett til å bruke våpen for å ta et oppgjør i Washington, D.C., det Trump kaller «å drenere sumpen».

– Tidligere fikk ikke kongressmedlemmer og senatorer lønn. Det var umulige å bestikke dem. I dag er 85 prosent av lovgiverne i Washington korrupte. De tjener ikke folkets interesser. Og grunnloven gir oss, folket, rett til å velte en regjering, forklarer Burkhart.

Det er ingen tvil om at høyremilitser føler seg styrket av Donald Trumps valgseier. Ifølge Burkhart stemte 60 prosent av TITFFs medlemmer på Trump under det republikanske primærvalget i Texas, og 40 prosent på delstatens senator, Ted Cruz.

– Under selve presidentvalget stemte de bare mot Hillary Clinton, mener han.

Politikerne i San Antonio lytter ikke til folket, mener han.

– Under spørretimen i bystyret tilbrakte politikerne halvparten av tida på telefonen. Vi hadde mobilisert 75 motstandere mot å rive statuen i parken, langt flere enn tilhengere. Likevel tapte vi.

I september ble statuen av den ukjente sørstatssoldaten avtatt ned av pidestallen og flyttet til et ukjent sted.

– Bystyret hadde lovet å finne en annen plass. Det løftet brøt de. Nå prøver vi å samle nok stemmer til å avholde et ekstraordinært valg og avsette dem.

utenriks@klassekampen.no

© Information

Oversatt av Lars Nygaard

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 11.20